Nils er storebror, kom først og får lov til å begynne. Guttene er født i Oslo, solens vestside, men med far som drev Vinterbro Pukkverk skulle vi tro veien til Bygdøy, seiling og KNS var lang? Neida, det er bare 5 km dit...!
– Mens jeg avtjente verneplikten, kjøpte far en Kutter. Denne ligner mye på en BB 11, men har 2 m2 større seil, og er, etter min mening, mye penere. Erling Kristofersen er konstruktør, ja samme mann er opphavet til «Knarren» også. Begge båtene er bygget over en «lest» som Kristofersen fant opp. Derav uttrykket «bygget over samme lest». Båtene ble bygget med kjølen i været, og bordplankene (oregon pine) ble lagt kant i kant, kravell. Dette er en mye raskere byggemåte (red. tilført).
– Jeg er min far evig takknemlig for denne inngangsbilletten til seilingens vidunderlige verden og like herlige kvelder med god mat og godt drikke og kameratskap. Etter dimitteringen fra Indre Troms i 1968, la jeg mye beslag på båten. Med den begynte min seilkarriere. Jeg seilte Kutteren helt frem til klassens død i ‘72. Det var Linges Yngling som ga den dødsstøtet.
Det finnes nok seilere der ute som har et dypere vinner-instinkt enn meg, men maken til morsom tid kommer ikke tilbake. Jeg eide to av denne flotte båten i perioden 1974-1982. I den tiden var det mellom 60 og 75 båter på startstreken i et NM. Selvsagt samlet Norges beste seilere seg her. Tre år på rad var jeg blant de 10 beste i NM. Dette regner jeg som toppen av min seilkarriere som rormann.
Jeg seilte mannskap også, etterhvert syntes jeg det var vel så interessant, og i 1977 seilte jeg NM sammen med Peder Anker og Henrik Huitfeldt. Vi vant både NM og Kongepokal! Den natten ble det lite søvn.
Under intervjuet, som foregår i Nils Hauffs leilighet next door til den Engelske Ambassaden, utveksler brødrene replikker om fortiden. Det er en atmosfære og aura som avslører et dypt vennskap og broderlig kjærlighet. Ikke alle historiene om sene kvelder eller krangler på banen kan gjengis her, men de har begge mye å øse av.
KNS har nese for utvikling av talenter, og den tidligere kongepokalvinner hadde blitt lagt merke til. Nils’ utpregede ordenssans og pliktfølelse førte til at han ble spurt om å hjelpe til ved Kongens Serieseilaser. Året er 1982.
Dette ble starten på en ny karriere. Seilingen kom i bakgrunnen, Kongepokalen var jo vunnet.
– Som arrangør opplevde jeg stor glede, og siden har jeg vært der. Jeg fikk gå gradene, og i 2001 ble jeg autorisert som IRO (International Race Offiser) av ISAF. Det er faktisk et trangt nåløye, men passer nok ikke for skreddere. På den tiden, trodde jeg at min plass var om bord i startbåten, men jeg var tilstede under EM i Melges 24 i Barcelona i 1996. Og jeg ble heltent.
Jeg kjøpte NOR-249 «Fruen Maren» og sammen med Kristoffer Spone dannet vi et lag. Og med Erik S. Kongshaug og Nico Wedel Jarlsberg om bord, hadde vi mye moro og suksess. I NM vant vi 3 gull, 1 sølv og 1 bronsemedalje. IMCAs Europa-ranking viste 2. plass i 2002 og 3. plass året etter. Dette var gyldne år. I VM i Travemünde i 2002 ble vi nr 6, EM på Gardasjøen nr 9 og EM i Helsinki i 2003 avsluttet vi med en 7. plass. Vi seilte sammen i 8 år. En fantastisk tid. Det største jeg har opplevd som seiler.
Jeg skilte meg fra «Fruen Maren» året etter.
Etterord
– Jeg har vært styremedlem og formann i Kutterklubben, Yngling-klubben og Melges Norway. I sistnevnte, var jeg med i styret fra 1999 til 2014. I KNS har jeg vært styremedlem og nestformann. Og styremedlem i Oslo og Akershus Seilkrets.
– Jeg er stolt over å ha startet Færderseilasen i 27 år på rad. Den rekorden skal nok bli vanskelig å slå.
To brødre - del II
2 brødre, gir meg assosiasjoner til TV-serien fra ‘80 tallet, «Rich man, poor man». Hvor Nick Nolte fikk sitt gjennombrudd, sammen med Peter Strauss. Oversatt til norsk: 2 brødre. Våre brødre har samme opphav, men er likevel forskjellige. Der hvor Nils er ordensmannen, er Peter noe mer uhåndterlig. Nils er den normalt forsiktige, Peter er den robuste. Nils har seiling som hobby, Peter dyrker den med en ildfull lidenskap, som vil være med på alt.
Nils, som person, passer til å ha residens ved siden av den Engelske Ambassaden. Peter, ville kledd å bo ved siden av den amerikanske. Ja, dere skjønner? Men, begge er kjernekarer, eller hel ved som jeg liker bedre...
Nils, som dere har lest om ovenfor, er lettere å skrive om. Fordi hans meritter er oversiktlige. Peter trenger større rom, ja, en hel bok, ville rettferdiggjøre hans kapittel. Dette blir vanskelig, det er utrolig mange involverte, han har seilt på flere kontinenter, med mange kjente seilere. Innehar de fleste titler, nåja, bortsett fra å bli klubbmester i Moss...
– Jeg lærte mye av Bror Nils og kutteren (hans...). Han skal ha takk for det. Men, det er andre jeg sender en tanke av og til også. I tenårene var jeg så ufattelig heldig å kunne få anledning til å sitte i samme båt som Thor Thorvaldsen. Han var dobbelt olympisk mester med sin Drake, «Pan». Mesterstykkene greide han i 1948 og 1952. Han var en utrolig følsom og god rormann. Sammen vant vi mitt første NM i ‘73 i IF-en hans. Da var jeg 16 år.
Marstrand-uken flere ganger og bodde i båten hans. Han hadde flere Maxibåter, 95 og 77. Med 77-en vant vi Færder’n flere ganger. Selv da synet sviktet. Han hadde ikke lus i seilene, han kunne ikke se dem, ga meg bare beskjed om 2 cm ut på fokka. På bare følelse!
Kort oppsummert av hva jeg lærte av Gull-Thor:
Følelse, se på skyene, bevegelse, sjømannskap, lytte til elementene og naturen. Bruke alle sansene.
En annen som fortjener mye omtale, er Hans Wang. Sammen med ham og Klaus Lien herjet vi på regattabanene i Hans’ «Kjappfot»er. Av Hans lærte jeg: Rå seiling, ståpå-vilje, gjennomføre, følelse for seiling, lære om seiling sammen og hvordan hele tiden seile fortere. Gjennom felles kjente traff vi hverandre etter ungdomsskolen. Ikke bare seiling. Vi hadde andre felles hobbyer også. Stikkord her må være jenter, moro, ja det som livet har å by på i oppveksten. Vi seilte Yngling, joller, FD, Soling! Vi vant Færder’n med Hans’ fars
havseiler-prototypen til Ballad. Sammen seilte vi på det norske Admirals Cup laget med Peder Lunde. Farr 1-tonner i ‘89.
Vår satsing i Soling fra 1977, var en fantastisk reise. Dog ikke på økonomi-klasse, men på minimum-eksistens-klasse.
Hans’ fars gamle Opel Rekord fikk gjennomgå. Både til å trekke Yngling og Soling til Kiel. Å trekke en Soling gjennom Europa... det var vanskelig nok å få fart nok til å greie rampen om bord på Kieler-fergen. Vi bodde i telt. På den tiden regnet det hele tiden også.
Under EM i Helsinki bodde vi på Blåkors. Det var så varmt at beboerne flyttet ut i det fri.
Vi flyttet gladelig inn. Slik holdt vi på. VM der, EM et annet sted. Vi skulle helst konsentrere oss om seiling, men å skaffe penger tok tid. Vi var konstant underfinansierte. Eller blakke, som det heter. KNS bidro, så godt de kunne, Seilforbundet også. Selv snille «onkler», med kontakter til KNS, hjalp oss. Men, det var langt fra nok. Vi måtte ta natten til hjelp. Nei, ikke slik å forstå.. Vi kjørte taxi. Og om dagen seilte vi. Når vi sov?
Som sagt, Solingtiden var like fantastisk som båten selv. NM, Nordisk EM og VM-er var vi med på. Etter VM i Australia, fikk vi tilbud om å seile profesjonelt. Vi avslo. Vi skjønte ikke hvilken gave det var. Unge og dumme? JA!
Av Kalle Nergaard lærte jeg:
MÅS! Moro Å Seile. Det skal være glede, humør, generøsitet, glede av å gi. Guttene skal ha det godt, sa Kalle, hedersmannen.
Dette er året 1977:
Kalle inviterte Hans og meg om bord i Solingen «Good News» som John Kolius vant sølvmedalje med i OL året tidligere. Vi skulle seile Underberger Cup i København. Det hele var veldig hyggelig. Og bare det. Hans Wang er en mye bedre rormann enn mannskap...
Selv seilte jeg med Kalle av og til i mer enn 20 år. Sønnen, Kristian var selvfølgelig ofte med. Etterhvert tok sykdommen til Kalle mer over og da ble det mer seiling med Kristian Nergaard i hans Melges 24 og 5,5mR. Vi vant VM 2003. 3. mann om bord var Mark Cowell. Jeg blir rørt, når jeg tenker på alle de fine opplevelsene jeg hadde med Kalle og Kristian. Mangler Kristian mannskap, hender det fremdeles at han ringer.
Jeg tenkte meg om i tre sekunder. Siden har jeg hatt fast plass.
Av Kristian Nergaard lærte jeg aldri å gi opp, viktigheten av samarbeid, danne samhold i laget, trening og glede. Midtveis i våre seilkarrierer, fikk Hans og jeg tilbud om å jobbe for seilmaker og dobbelt Olympisk Mester Poul Richard Høi-Jensen. Det var like interessant som det var lærerikt. Men det var ikke nok å trene med OL mesteren den vinteren. Vi fant ut at å satse mot et nytt OL i ‘84 var utopi. Vi la opp satsingen i ‘82.
Sammen med Hans, startet vi Gran-Seil i Norge. Etter at jeg hadde jobbet for dem i Stockholm og Hans i Gøteborg. Under min tid i Stockholm, ble kunnskapen om seil og rigg stadig utvidet. Jeg kan takke Stephan Winberg, som var en meget dyktig seilmaker og seiler. Han introduserte meg til Starbåt, som har vært min favoritt siden. Sammen seilte vi Bacardi Cup i Miami i 1980.
I fjor seilte jeg sammen med Bjørn Palmqvist i det svenske mesterskapet. Med lånt utstyr greide vi en 7. plass i det sterke feltet. Dette ga mersmak, og nå har vi kjøpt en Star og satser på EM, som arrangeres i Stockholm. Siden den gang har lysten til å gi noe tilbake til KNS og andre seilklubber som arrangør.
Nå har jeg fartet rundt i 30 år. I 2002, var jeg regattasjef på EM for 49’er. Stor NM i Arendal. Gold Cup for 5,5mR på Hankø. 2009. Regattasjef for VM 8mR, Hankø i 2017, NM melges, Kristiansand. NM Finnjolle, 2019. Og mye mer.
I mange år har jeg også seilt med Gavin McKinney i hans legendariske «John B» 5,5-ere. I 2016 dro jeg derfor over på invitasjon for å nyte det deilige klimaet i desember, møte gamle venner, ha det hyggelig og for å overvære finaleseilasene i SSL, Starbåt. Gavin er sentral i Nassau Yacht-club, som arrangerer SSL. Han eier også startbåten. Jeg var om bord. Året etter, ble jeg spurt om å være regattasjef. Jeg tenkte meg om i tre sekunder. Siden har jeg hatt fast plass.
Så, i desember, vet dere hvor jeg er.
Kalle Nergaards ord: Det skal være moro å seile, går aldri i glemmeboken.
Jeg har vært styremedlem i KNS, og det gleder meg virkelig å kunne gi tilbake litt glede i form av å bidra. I 2020 skal jeg være regattasjef på NC1 for KNS, for Snipe NM i Fredrikstad og Express NM i Kristiansand. Og altså SSL finalene på Bahamas. Livet kunne vært verre....
