Er det behov for høyhastighetsbevis?
Artikkelen er skrevet av Stig Hvide Smith, generalsekretær i KNBF
Båtforbundet er i prinsippet mer begeistret for holdningsskapende arbeid enn reguleringer. Men tidvis må vi innse at reguleringer kan være på sin plass.
Båtlivet har mange gleder, og fart kan være en av disse. Selv nyter jeg båt så vel i «slow motion» som i høy fart. To vidt forskjellige opplevelser.
Jeg er glad for at KNBF støttet opp om innføring av hastighetsbevis. Vi som liker å kjøre fort vet at «noe» skjer med båten når den passerer ca 40 knop.
Jeg er glad for at KNBF støttet opp om innføring av hastighetsbevis. Vi som liker å kjøre fort vet at «noe» skjer med båten når den passerer ca 40 knop.
Ikke så rart, da den i høye hastigheter er mer i lufta enn i vannet. Med nyere konstruksjoner har vi fått såkalt «steppede» skrog som slipper luft inn under båten. Dette gir bedre løft og mindre friksjon. Slik sett også besparende i forhold til drivstoff. Problemet er at noen av de nye konstruksjonene kan bli direkte farlige i utrente hender. Dette har dessverre ført til enkelte dødsulykker.
Tidvis har jeg med meg passasjerer i høy hastighet. Alle undres over hvorledes båten forandrer karakter i høye hastigheter når den er mer «airborne» enn sjøfarende. Det skal ikke mye til før båten kan ta en uheldig vending. Desto fortere, desto farligere.
Båtforbundet er derfor glad for at Redningsselskapet med kyndige folk har påtatt seg ansvar for å utdanne båtførere til å beherske høye hastigheter. De har nå et godt utgangspunkt for slikt tilbud. Krav til høyhastighetsbevis over 50 knop er absolutt ikke urimelig, men fører med seg noen spørsmål.
– Det er ikke mange båter som går over 50 knop, og noen er i grenseland avhengig av propell osv. Hvorledes skal man på fornuftig måte definere at en båt er bevispliktig, og en annen ikke?
– KNBF misliker å sammenlikne båt med biltrafikk. Båtliv er noe ganske annet. Men i dette tilfellet kan man spørre seg om båtens fartspotensial skal være avgjørende, – eller faktisk kjørt hastighet, slik man er begrenset av med bil? Mange biler gjør i dag over 200 km/t, men dette regulerer ikke retten til å føre en biltype.
– Norge er et langstrakt land, hvorledes skal man kunne tilby kursing og godkjenning på landsbasis?
– Hva skal til for å godkjennes som instruktør?
– Hvem skal kunne autorisere elever for bevis. Kanskje ikke riktig at dette gjøres av kursholder, og bør kanskje ikke ligge i private hender?
– Er båttype mer vesentlig enn selve fartspotensialet? Båter oppfører seg svært forskjellig, også under 50 knop.
Båtforbundet innser at man til tider må vurdere pragmatisk, – et sted må man begynne. På dette grunnlag støtter vi opp om et høyhastighetsbevis, og gleder oss over Redningsselskapets initiativ i sakens anledning. Det er tross alt en god start, og vil definitivt spare liv etter hvert som det blir fler og fler superraske båter.
Så blir det spennende å se hvorledes de regulerende myndigheter velger å definere tilbudet praktisk sett.
Kjør gjerne fort, men bruk hodet og hold god avstand til land, badende og de andre sjøfarere. Vi minner om den nye Havne- og Farvannslovens § 2 som stiller klare krav til aktsomhet i forhold til farvannsforholdene, fartøyets størrelse og manøvreringsevne. Egentlig burde denne paragraf vært tilstrekkelig regulering!
Vi minner også om at den nye reguleringen på 5 knop fra 50 meters avstand til land og badende er et minimumskrav. Godt skjønn tilsier mangedobbel avstand.