Evoy er en forkortelse for Electric Voyage, og bedriften lever opp til navnet sitt med et mål om å levere helelektriske fremdriftssystemer til nye og brukte hurtiggående båter. Typisk størrelse på båter vil være mellom 20 og 50 fot med installasjon mellom 135 til 800 hk, med rekkevidde på opptil 50 nautiske mil og fart på over 50 knop.

Evoy er ledende både på det nasjonale og internasjonale markedet og har vunnet flere innovasjons- og miljø priser blant annet fra Innovasjon Norge. De tar nå imot bestillinger for nøkkelferdige fremdriftssystemer for båter som er stillegående, rene, bærekraftige og økonomiske.

Det er ikke utenkelig at daglig leder Leif A. Stavøstrand kunne tenke seg å dele erfaringer med Tesla-gründeren Elon Musk. Selvfølgelig kjører Stavøstrand rundt i en Tesla.

Prototypen

Den første prototypen med navnet «Evoy1» ble sjøsatt og døpt av statsminister Erna Solberg i august 2019. Den er på 28,2 fot og er utrustet med 800 Hk el-motor og duoprop drev. I november 2019 satte «Evoy1» ny uoffisiell verdensrekord for serieproduserte elektriske båter med en oppnådd fart på over 55 knop (100 km/t).

Den største kundegruppen vil i første omgang være profesjonelle næringer, spesielt fiskeoppdrettere, da de får statelig støtte via Enova. Evoy regner med å levere opp mot 20 innenbordssystemer i løpet av 2020.

Innenbordsmotor 800 Hk

På «Evoy1» er det brukt Power-batterier av typen som er brukt i elektriske busser og ferger. På neste generasjon ønsker Evoy å kunne bruke Energy-batterier som blant annet brukes av Tesla. De veier halvparten så mye og har dobbel energitetthet. Denne type batteri forventes å bli vesentlig billigere etter hvert. KNBFs utsendte fikk inntrykk av at det tekniske fungerer tilfredsstillende på prototypen «Evoy1».

Utenbordsmotor 150 Hk

I andre kvartal i 2021 vil Evoy kunne levere elektriske utenbordsmotorer. Utviklingen er gjort i et samarbeid med Frydenbø Marine og Hurtigruten som skal bidra med testing av prototypene.

Fritidsbåtmarkedet

For fritidsbåter stiller det seg annerledes. Det er per i dag ingen insitamenter eller støtte fra det offentlige, slik det er for elbiler. Leif A. Stavøstrand mener at staten burde gi like mye støtte til kjøpere av norskproduserte el-fritidsbåter som de gir til kjøpere av utenlandsk produserte el-biler.

KNBFs miljøkomite følger med på utviklingen innenfor utslippsfrie alternativer for fritidsflåten.

Vi er midt i det grønne skiftet, noe som angår oss alle, også fritidsbåteiere- og brukere.

HYDROGEN

Det er mye snakk og mange teorier rundt dette med Hydrogen kontra Liium-ion batterier som energibærere. Her er en enkel forklaring.
De fleste teknologer mente for ti-tolv år siden at hydrogen var fremtidens svar på utslippsfrie energibærere. Men det var før Tesla og litium-ion-batteriet kom på banen og beviste at batterier er bedre til det meste. Det har nærmest «torpedert» bilprodusentenes satsing på hydrogenbiler, med få unntak.
Hydrogen kan lages av fornybar kraft når det er overskudd på strøm. Derfor kan hydrogen være en del av fremtidig miljøløsning på frakting av store tonnasjer over lange avstander, slik som skip, hurtigbåter, tog og trailere. I hovedsak blir Hydrogen brukt på brenselseller for produksjon av elektrisitet til en batteribank som supplerer strøm til elektriske fremdriftsmotorer.

Ulemper: Hydrogen er svært eksplosjonsfarlig om det ikke behandles riktig og det trengs store og tunge tanker selv for å lagre noen få kilo. Virkningsgraden er lav fordi mer enn 50 prosent forsvinner fra strøm via hydrogen til strøm igjen. I praksis er ikke hydrogen mer energieffektivt enn fossile brennstoffer i stempelmotorer.

LITIUM-ION BATTERIER

På grunn av den høye energitettheten har litium-ionbatteriene per i dag ingen konkurrenter for mange viktige anvendelser. Det er enerådende til bruk i mobiltelefoner, bærbare datamaskiner, oppladbare verktøyer, elektriske biler og etterhvert også busser, trailere, båter og fly. Det er investert enorme beløp i utvikling av batteriene nettopp på grunn av disse anvendelsene og kostnadene for litium-ionbatterier er redusert med cirka 75 prosent siden 2008.

Revolusjonen vi har sett innenfor bærbar elektronikk ville ikke vært mulig uten litium-ionbatterier.
Teknologien er i dag ganske robust og batteripakker for elektriske biler forventes å nå en levetid på opptil 18 år, som er en betydelig forbedring sammenlignet med for noen år tilbake.

Ulemper: Litium-Ion batterier fungerer best i et relativt smalt temperaturvindu, det vil si i området 0ºC til 40ºC og derfor er det viktig med effektiv temperaturregulering. Det er også utfordringer knyttet til miljøvennlig produksjon av batteriene. Ofte benyttes for eksempel kobolt og nikkel, med ulemper forbundet med drift av gruvene.

Tekst: Idar Krumsvik, regionleder i Nordvest og medlem i Miljøkomiteen i KNBF