Sink er noe alle båtfolk har et forhold til. Vi vet at vi må bytte sinkanoder jevnlig, gjerne hver vår. Vi vet at det er viktig, men vi vet ikke helt hvorfor. Dessuten er det snakk om god og dårlig sink. Men hvordan kan nå vi skille det gode fra det som ikke er så bra? Det er ikke mulig å se på en sinkanode om den er velfungerende eller ikke. Derimot kan vi se resultatet av dårlig sink. Det kan for eksempel være ved korrosjonsskader på propell eller drev. Gjennom årene har vi hatt flere sink-samtaler med sinkekspert Jack Monsen. Hans familie har helt fra 1947 drevet bedriften Berme Corrosion AS på Os utenfor Bergen. De har i alle år produsert BEME-sinkanoder både til handelsflåten og til fritidsbåter. Mye av sinken som finnes på markedet kommer fra dem, og både norske og utenlandske båtprodusenter har brukt BEME-sink, blant annet Princess Yachts.

Bedriften er solgt og Jack har pensjonert seg, men rådene er fortsatt like aktuelle.

Offeranode

Monsen foretrekker å bruke betegnelsen offeranode, fremfor sinkanode. For det er nettopp det som er hensikten med dem. Sinken skal ofres i stedet for vitale og kostbare deler i båten – som propell, ror eller skroggjennomføringer. Vi kan nesten sammenligne det med funksjonen til en sikring i elektrisk anlegg. Galvanisk korrosjon i det maritime miljøet oppstår ved at  ulike typer metaller har ulike spenningsnivåer, noe som gjør at en viss mengde strøm vandrer fra det ene metallet til det andre. I denne prosessen tæres det minst edle metallet opp. På toppen av listen over edle metaller finner vi gull og rustfritt stål, lengst nede på skalaen er sink og magnesium. For å motvirke den galvaniske korrosjonen monterer man derfor offeranoder rundt propellakslingen, på trustere, på trimplan og ror, på jernkjøl, på utenbordsmotor og rundt drev. I det hele tatt i nærheten av alle vitale komponenter av metall under vannlinjen. Det uedle metallet i offeranodene har lav spenning og blir først tæret i stykker. Men for at sinkanodene skal fungere må de være av riktig kvalitet – ha riktig legering. 

Billig er ikke alltid bra

For å få en effektiv beskyttelse av ror, propeller og kjøl, er avgjørende at anodene produseres av ren sink, som legeres med små mengder andre metaller. Resultatet av uren sink kan bli at sinkanodene etter få ukers opphold i sjøvann passiviseres, det vil si at de slutter å tæres og avgir ikke lenger den nødvendige strøm til de områdene som skal beskyttes. Her er vi ved mye av problemets kjerne. Hvordan kan vi vite at sinken vi kjøper er av riktig kvalitet? Faktum er at det kan vi ikke – vi må bare stole på på leverandøren, ellers har man ingen garantier. Ifølge eksperten risikerer vi at mye av det vi kan kalle billigsink er forurenset og kan ha for høyt innehold av jern og/eller aluminium, og at den derfor ikke vil fungere tilfredsstillende. Det koster mer å lage sink av god kvalitet og det stilles høye krav til kvalitetskontroll. Billigsink kan dessuten variere i kvalitet fra gang til gang – avhengig av hvor leverandøren har kjøpt inn råstoffene. Hos seriøse aktører blir hvert parti sink grundig testet og dokumentert.

Skal aldri vare evig

Jack Monsen forteller at de flere ganger har opplevd å få klager på sinkanodene deres. Klagen har gått ut på at de må skiftes så ofte. En kunde var mye mer fornøyd med billigsink, den hadde vart i ti år. Den nye, dyrere, hadde smuldret opp etter bare to år.

Mange vil ha en sink som holder lenge og som ikke går i oppløsning etter bare én sesong. Er sinken like fin når du tar båten på land, er det et tegn på at den er passiv – at den ikke gjør jobben sin. Men det er ikke fullt så enkelt likevel. Noen sinkanoder har en legering med mye aluminium. Det skjer da en prosess hvor det danner seg en seig masse på anoden, uten at den beskytter tilfredsstillende. Når man så kjører båten forsvinner dette seige laget og når båteier sjekker sinken kan det se ut som om den har fungert bra – noe den ikke har gjort. Det vil si at det ikke nødvendigvis er slik at en sinkanode som er tæret har gjort jobben sin. Igjen kommer man tilbake til at båteieren må stole på at sinken som selges er av riktig kvalitet. Sinkeksperten forteller at en tommelfingerregel er at man må skifte når halvparten av sinken er brukt opp. For egen del skifter vi hver vår, så er vi sikker. 

Ulik sink på ulike båter

De vanligste sinkanodene som festes til skrog, trimplan eller ror, har en festeskinne i stål. Disse anodene skal ikke brukes på aluminiumsbåter, og heller ikke på for eksempel trimflaps av aluminium. Det skal brukes anoder for aluminium. På disse anodene støpes det inn en festeskinne i aluminium, i stedet for i stål. Da blir aluminium festet til aluminium og man unngår å blande tre ulike metaller; sink, stål og aluminium. Det går greit å feste sinkanoden med syrefaste skruer. Når du kjøper sinkanoder må du altså presisere at det er til aluminium dersom det er aktuelt.

For å gjøre det ekstra vanskelig, er det slik man ikke bruker samme anoder i ferskvann som i sjøvann. Mens man bruker tradisjonelle sinkanoder i sjøvann, bruker man anoder i aluminium eller magnesium i ferskvann. Utfordringen kan være om man jevnlig flytter båten mellom fersk- og saltvann, for eksempel om man går opp elver eller kanaler. Noe stort problem er nok ikke dette i Norge, og løsningen for de fleste vil å velge anoder ut i fra hvor båten ligger fortøyd. Det er greit å bruke tradisjonelle sinkanoder i brakkvann. Husk også å skifte sinkanoder som sitter i motorens kjølesystem. Det er lett å glemme. Plassering av disse er ofte merket med gult merke på motoren.

Må ikke bunnsmøres

Eksperten presiserer at dersom anoden blir lakket eller bunnsmørt, så blir den passiv – den vil ikke fungere. Det er forbausende mange som gjør denne feilen – gjør seg flid med å male pent over anoden. Faktisk er det slik at dersom det er klistremerke med strekkode/pris på sinkanoden (noe det ofte er) så kan man risikere at anoden ikke tæres jevn. Fjern derfor slike klistrelapper før sinken monteres. Også rur kan gjøre anoden passiv. På en annen side, så er det slik at det ikke skal gro noe særlig på en anode som fungerer. Det for at anoden avgir strøm som groen ikke trives med. Groe kan altså tyde på at sinken ikke er god. Og er det groe på sinken, så vil den i alle fall ikke virke.

Noen sink-tips

• Sjekk all sink hvert år, gjerne ved vårpuss. Bytt sink som begynner å bli tæret.
• Husk også å sjekke sink i båtens kjølevannsystem.
• Sjekk med instruksjonsboken hvor anoder står i båten. Motor og drev har oftest flere anoder på forskjellige steder.
• Ved bytte av sink må man sørge for at det blir god kontakt metall mot metall når den nye monteres.
• Kjøp sink i riktig kvalitet. Snakk med din båtutstyrsforhandler.
• Plasser sink så nært som mulig utsatte elementer under vannlinjen; propell, stålror, flaps, baugtruster, skroggjennomføringer og så videre.
• Bruk syrefaste skruer til innfesting av anoder.
• Til aluminium brukes anoder tilpasset dette. Det gjelder også ved trimflaps i aluminium. Snakk med båtutstyrsforhandler.
• Ligger båten i ferskvann benyttes anoder i aluminium eller magnesium.
• Dekk aldri anoder med bunnstoff eller olje.
• Ved opplag på land kan det dannes et oksidert lag på anoden, noe som kan redusere effekten. Vask anoden forsiktig med en myk børste (ikke stålbørste).

Artikkelen er skrevet av Trond J. Hansen