Strøm hele vinteren:
Kontroller kabelen før kulden kommer
Spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge er det vanlig at båten ligger på sjøen hele vinteren. Da er det avgjørende at det er strøm om bord – til varme, lading og avfukting. Om strømmen blir borte kan det få uheldige følger.
Alle som har båt liggende på sjøen er nervøse for at landstrømmen skal bli borte. Særlig om det er frost, og om motoren ikke er konservert for vinteren. Det er mange som setter pris på å kunne bruke båten også på vinteren. Da er det vanlig å ha en frostvakt i motorrommet og ellers ha på så mye varme at det ikke blir frost om bord. I tillegg bør man ha en luftavfukter. Batteriene bør stå på vedlikeholdslading, slik at de ikke blir tappet ned og er friske når båten skal brukes. Du bør med jevne mellomrom besøke havnen for å sjekke om landstrømmen er i orden. Dette gjelder spesielt i perioder med frost.

Tre hovedproblemer
Enkelt sagt kan vi si at det er tre hovedproblemer som kan medføre at strømmen går:
- Overforbruk
- Kortslutning
- Jordfeil
Overforbruk kommer som navnet tilsier at vi bruker for mye strøm, altså at forbruket er høyere enn den strømmen som er tilgjengelig. På vinteren kan det være at du har for mye varme på, gjerne samtidig med at luftavfukter går. Bruker du for mye må forbruket reduseres. Legg inn en sikkerhetsmargin. Hvor mye strøm som kan brukes varierer fra båtforening til båtforening. I nyere anlegg er 16A vanlig, altså maks cirka 3600 watt. Andre steder kan det var 10A, 2300 watt.



Ved en kortslutning vil sikringene ryke. Dette kan komme av feil på landstrømkabel, skjøtekontakter eller på apparater som brukes. Det kan være fysiske skader på kabel eller apparater, eller at for eksempel fukt/vann i skjøtekontakter. Kortslutning skjer når lederne kommer i kontakt med hverandre.
Vi kan enkelt si at jordfeil er lekkasje av strøm (overledning), noe som typisk kan skje på grunn av fukt i kontakter eller i apparater. Jordfeilbryteren er en sikkerhet som er lagt inn for å hindre at man får strøm i seg. En jordfeil vil oftest medføre at jordfeilbryteren slår ut. I mange tilfeller vil det altså føre til at hele anlegget slås ut. Feil på andre sitt anlegg kan medføre at du mister strømmen, eller omvendt.
Strømtilførsel
For at du ikke skal miste strømmen er det avgjørende at landstrømanlegget er i god stand. Det gjelder strømtilførselen frem til ditt uttak i havnen, landstrømkabelen og det elektriske anlegget om bor i båten. Når det gjelder strømtilførselen frem til uttaket, er det ikke så mye du kan gjøre med det. Oppdager du skade eller feil må det rapporteres til havnesjefen eller annen ansvarlig. Det er ditt ansvar at landstrømkabel og elektrisk anlegg i båten er i orden. Når det gjelder strømuttak er det noe du kan sjekke.
- Foreta en visuell kontroll av uttaket. Se at det ikke er skader på stikkontakt eller sikringer. Pass på at det ikke kan komme vann i anlegget.
- Du kan måle spenningen. Ideelt sett skal den være mellom 220 og 240 volt. Er spenningen lavere enn rundt 200 volt bør du melde fra om det. Spenningen måles med et voltmeter/multimeter, som alle bør ha om bord.
- Sjekk at anlegget er jordet. Bruk multimeter og mål spenningen mellom en av kontaktene og jord. Ved 230 volt skal denne spenningen mot jord være drøyt 130 volt. (Regnestykket er at det mellom leder og jord skal være spenningen del på roten av 3, altså 230 volt ÷ √3 = 230 ÷ 1,732 = 133 volt). Dette gjelder bare når det er IT-strømnett, som er det vanligste. Målemetoden kan ikke brukes på TN-nett.
- Det er veldig greit å ha en spenningsdetektor. Ser ut som en liten lykt. Den viser med rød diode om det er strøm bare ved å holde den mot kabel eller kontakt. Rimelig, enkelt og ingen fare for å få støt.


Landstrømkabel
Når man er på båttur har man som regel med et utvalg skjøtekabler og ulike overganger. Dette for å kunne koble oss til landstrøm uansett hvor vi er. Slik skal det ikke være når vi ligger med båten i egen havn, spesielt ikke på vinteren. Da skal vi gjøre det så enkelt og sikkert som mulig.
- Bruk landstrømkabel av god kvalitet, godkjent for utebruk. Slik kabel er merket H07RN-F eller tilsvarende. Den bør være på minst 2,5 kvadrat (3 x 2,5 mm2).
- Både komplette landstrømkabler og kontakter for utendørsbruk er merket med IP44, eller høyere. Komplett landstrømkabel kan ha IP56.
- Sjekk at det ikke er skader eller gnag på kabelen. Mindre skader kan repareres med teip eller krympestrømpe. Ellers byttes kabelen.
- Åpne støpsel og skjøtekontakt (i hver sin ende) og sjekk at kontaktene er i orden. Er kontaktene eiret rengjøres disse med smergel og spray (f. eks CRC 6.66). Kutt gjerne noen centimeter av kabelen og koble på nytt (se tips).
- Sett alle kontakter inn med kontaktspray og/eller syrefri vaselin. Pass på at strekkavlasteren sitter godt og at pakninger er i orden.
- Bruk ikke landstrømkabel med skjøt, men la ubrutt landstrømkabel gå direkte fra uttak på kaien frem til inntak på båten.
- Det er en fordel å ha en landstrømkabel med lengde tilpasset havnen der du ligger. Har du bare brukt for 10 meter kabel er det dumt å legge ut en kabel på 25 meter. Da kan det lettere oppstå skade på kabelen og den kan fungere som en «snublefelle» på kaien. Det kan oppstå spenningsfall i lange kabler.

- Ha likevel kabelen så lang at den ikke kommer i strekk når båten beveger på seg. Pass på sikre kabelen både på land og i båten, slik at den ikke rykkes ut av kontaktene.
- Pass på at kabelen ikke ligger slik at den kan komme i klem når båt og brygge beveger seg. Det er vanligvis mer bevegelse i anlegget på vinteren enn om sommeren.
- Vår anbefaling er å bare bruke rundplugger (CEE-kontakter, blå), siden disse holder bedre sammen enn vanlige Schuko-kontakter (slike vi har hjemme) og dessuten er mer vanntette. Strekkavlastninger og kontaktskruer er som regel også kraftigere. Altså mindre fare for at de slites ut av stikkontakten. De fleste strømuttak i nyere havner har som regel stikkontakter for rundplugg (CEE).

Tips ved kobling av kontakter:
Når du tar den ytterste isolasjonen av kabelen skjærer du forsiktig med en skarp kniv. Pass på at du ikke skader ledningene inni. Ledningene kan avisoleres med en kniv eller en avisoleringstang. Pass på at du ikke kutter kordelene (kobbertrådene). Klipper du for mange av kordelene vil de kunne oppstå varmgang i kontakten. Kobbertrådene tvinnes mellom fingrene før de kobles. La alltid ledningene være litt for lange, slik at de ikke ligger i strekk. Det aller viktigste er at jordingen, som alltid er gul/grønn ledning kobles mot jord i støpselet/skjøtekontakten. Jord er alltid merket med et tegn som ser ut som et lite juletre, og jordingskontakten skiller seg fra de andre. Feilkobling kan medføre fare. De andre lederne i kabelen kan være i forskjellig farge, gjerne merket med bokstavene L og N. Det betyr ingen ting hvilke av disse du kobler til kontaktene.
Utstyret om bord
Frostvakter og ovner bør du kjøpe hos en båtutstyrsforhandler. De har utstyr tilpasset maritimt bruk.
- Koble fra alle 230 volt apparater som ikke skal brukes. Det gjelder også varmtvannsbereder.
- Bruk bare ovner og frostvakter som er godkjent for maritimt miljø. Ved bruk av vifteovn skal disse ha veltesikring, slik at de slår seg av om de velter.
- Sørg for å sikre alle løse apparater, slik at de står trygt og sikkert. Gjelder ikke minst for luftavfukter.
- Unngå bruk av skjøteledninger og grenuttak, eller reduser bruken til et minimum.
- Bruk en luftavfukter med hygrostat. Da går avfukteren bare når det er nødvendig. Det reduserer strømforbruket.
- Batteriladeren bør stå på for vedlikeholdslading av batteriene.
Artikkelen er skrevet av Trond J. Hansen