Kjenner du på luftslangene til dieselvarmeren, vil du merke at disse er veldig varme. Vi målte overflatetemperaturen til mer enn 80 grader. Om disse luftslangene går gjennom et kaldt rom, sier det seg selv at luften som kommer ut av luftdysene vil bli nedkjølt på veien. Vi har snakket med Ove Jarle Thomassen hos Diesel og Elektro Service på Alvøen ved Bergen. – Det er utrolig mye å hente på å isolere luftslangene, sier han.

Mye å hente

– Det beste er selvfølgelig om varmluftslangene blir isolert når varmeren blir montert og slangene lagt. For det er litt plunder med å etterisolere, forklarer Ove. I vår seilbåt på 37 fot har luftslangene aldri vært isolert, og vi ønsket derfor tips om hvordan vi kunne etterisolere. Ove Jarle Thomassen forklarer at det viktigste er å isolere første del av luftslangene – altså mellom varmeren og forgreininger.

Ellers er det først og fremst der slangene går gjennom kalde rom og gjerne ut mot skrogsiden eller bunn, det er viktig å isolere – for eksempel at varmluftslangene fra dieselvarmeren går gjennom stuverommene. Om ikke slangene er isolert her vil luften bli kraftig nedkjølt. Mange båter har uttak for varmluft ute. Dersom denne forgreningen ikke er isolert, kan varmetapet bli vesentlig. Der luftslangene går gjennom for eksempel lugar og salong vil varme luftslanger bidra til oppvarming som nyttiggjøres.

Kanskje vil luften som kommer ut av luftdysene ikke bli like varm, men samlet vil temperaturen bli den samme. Ove Jarle fremhever spesielt gevinsten av isolering av luftslangene hvor dieselvarmeren ligger i grenseland til å være stor nok. Han forteller at de flere ganger har hatt kunder som har vurdert å skifte til en større varmer for å oppnå ønsket temperatur i båten. Ved å etterisolere luftslangene har man fått opp temperaturen så mye at det ikke har vært nødvendig å skifte varmeren. Det gir ikke bare en økonomisk besparelse, men også at man sparer strøm – siden en mindre varmer bruker mindre strøm enn en større. Og lavere strømforbruk kan gi lengre tid i uthavn uten landstrøm.

På defrosteranlegget

Men det er ikke bare på varmluftslangene fra dieselvarmeren det er mye å hente. Like viktig kan det være å isolere luftslangene til defrosteranlegget. Her er det ofte slik at dysene er rettet mot vinduene, for å unngå at det dugger. Varmetap vil gjøre at effekten blir kraftig redusert. Ove Jarle Thomassen nevner et eksempel med en båt som ble brukt hele året, hver dag til og fra jobb. Her hadde Diesel og Elektro Service fått jobben med å blant annet montere defrosteranlegg. – Vi var ikke helt fornøyde med effekten av defrosteranlegget. Derfor besluttet vi at vi skulle isolere luftslangene. Det ble en helt annen verden, forteller varmespesialisten.

Isolasjonsstrømper

For å isolere varmluftslangene brukes isolasjonsstrømper, laget spesielt for dette formålet. Disse leveres i lengder på tre meter, og kommer for forskjellige rørdiameter; 50-60 millimeter, 65-80 millimeter og 90-100 millimeter. Det er vanlig at man bruker stor diameter på slangen ut fra varmeren og frem til hoveddysen, og mindre diameter til forgreininger til øvrige luftdyser. Ofte er det 90 millimeter varmluftslange ut fra varmeren og 75 millimeter slange til forgreininger. Da trenger man to forskjellige størrelser på isolasjonsstrømpene.

Prismessig ligger en rull på tre meter på cirka 370-450 kroner. Strømpene består av isolasjonsmateriale med en varmebestandig, sølvfarget plaststrømpe rundt. Isolasjonsmateriale som brukes er omtrent som en glava-matte. I tillegg til isolasjonsstrømpen trenger du vevteip/sølvteip (Duct-tape eller lignende). Denne brukes blant annet om du må skjøte isolasjonsstrømpen eller dersom du må kutte den opp for å isolere luftslangene. Du trenger også noe å feste slangene med. Her er det greit å bruke buntebånd med skru-feste. Eventuelt monteringsputer for buntebånd. Det anbefales at monteringsputene skrues fast. Vi har også brukt plastbelagt patentbånd. Det er viktig at alle varmluftslanger blir godt festet.

Fremgangsmåten

Som nevnt er det enklest om du trekker strømpen på når du legger luftslangene. Det skal sies at det er litt plunder å få dem på. Er varmluftslangene litt lange bør det absolutt være to om arbeidet. Du bør sette en overgang, en stuss, på enden av slangen. Dette gjør at luftslangen får en spiss uten skarpe kanter, noe som gjør at det er lettere å få den gjennom isolasjonsstrømpen. Dersom det ikke er så lange lengder, kan du eventuelt bruke vevteip rundt enden på luftrøret. Er det skarpe kanter, er det håpløst å trekke luftslangen gjennom strømpen.

I praksis blir det gjerne til at man etterisolerer luftslangene. Da kan det være vanskelig å trekke isolasjonsstrømpene utenpå varmluftslangene. Dette kan løses ved at du klipper opp isolasjonsstrømpen på langs, legger den utpå luftslangene og så teipe strømpen sammen med vevteip.  Fremgangsmåten kan også brukes for å isolere forgreiningsrør.

Uansett hvordan man gjør det, så er det rett og slett et drittarbeid. Det er lett for å ødelegge isolasjonsmateriale i strømpen. Det gjør det ikke bedre at luftslangene ofte ligger på vanskelig tilgjengelige steder. Isoleringsmaterialet klør noe forferdelig. Bruk hansker og støvmaske under arbeidet.

Veldig god effekt

I vår prøvebåt etterisolerte vi alle varmluftslanger som går gjennom kalde rom og steder hvor slangene ligger mot skrog og bunn. I tillegg monterte vi et ekstra luftuttak ute, for å kunne benytte plassen under kalesjen også på kalde dager. Dette gjorde vi ved å lage en forgreining fra hovedluftslangen, cirka 3 meter fra dieselvarmeren (en D5 på 5,5 kw). Denne luftslangen har en lengde på 2,5 meter og går gjennom et kaldt stuverom.

Vi brukte et IR-termometer til ulike målinger for å sjekke gevinsten ved isolasjon av varmluftslangene. I flere omganger målte vi temperatur før og etter isolasjon, og konklusjonen ble at temperaturen ved utblåsningsdysene, både inne og ute, steg med rundt 10 grader når vi kjørte varmeren på fullt. I ettertid opplevde vi også betydelig bedre effekt av dieselvarmeren, noe som igjen gjorde at den gikk i kortere intervaller for å oppnå ønsket temperatur.

I tillegg til å måle ulike temperaturer undersøkte vi om båten ble raskere oppvarmet etter at vi hadde isolert luftslangene. Her foretok vi målingene flere ganger med et par dagers mellomrom, slik at båten var «gjennomkald» ved målinger. Begge dager målte vi en romtemperatur i båten til 13 grader før vi startet dieselvarmeren. Vi varmet båten opp til 22 grader. Stilte også her termostaten opp, slik at dieselvarmeren gikk på full effekt hele tiden. Som vi ser, gikk oppvarmingen mye raskere etter isolasjon.

Fra 13∞ C til 22∞ C før isolering av luftslanger: 26 minutter

Fra 13∞ C til 22∞ C etter isolering av luftslanger: 21 minutter

Beskytter luftslangene

Det er også andre fordeler med å isolere varmluftslangene. Blant annet at isoleringen til en viss grad beskytter luftslangene. Den største faren er at luftslangene blir trykket flat, noe som ofte skjer ved at man tråkker på dem. Skjer dette vil det medføre overoppheting. Og da vil dieselvarmeren automatisk koble ut. Isolering av slangen hjelper ikke mot flattrykking av slanger, men beskytter derimot luftslangene mot for eksempel stikkskader. Ligger en skarp eller spiss gjenstand mot varmluftslangene går det lett hull i dem. Selv en liten skade kan føre til at hele varmluftslangen revner. Faren for å skade luftslangene på denne måten er betydelig mindre om det er isolasjonsstrømpe på dem.

Som en ekstra bonus oppnår man også at isolerte varmluftslanger gir noe mindre støy i båten når varmeren går. Enda mindre støy blir det om man monterer støyfeller på luftrørene, det får vi komme tilbake til.

Artikkelen er skrevet av Trond J. Hansen