Denne gang slapp vi med skrekken, for bruddet var på «riktig» side av stengeventilen. Det kom heldigvis ikke vann i båten, men om dette hadde skjedd med åpen ventil, på hav eller i havn, kunne det fått katastrofale følger. Skremmende er det også at båten ikke var mer enn fem år gammel. Selv om skroggjennomføringer i messing ikke varer evig, burde de holde lenger. Selvfølgelig kan det være at det var feil på akkurat denne gjennomføringen, men vi torde ikke ta sjansen på det. Vi bestemte oss for å bytte alle skroggjennomføringer og kuleventiler. Selv om det er litt dyrere, valgte vi å bytte til gjennomføringer og ventiler i komposittmateriale. 

Mange skroggjennomføringer

Typiske inntak i båten er kjølevannsinntak til motor, inntak til toalett og eventuelt inntak for sjøvannsspyling. Typiske utløp er fra lensepumpe, fra septiktank, vask og dusj på toalettrom og fra vask i bysse. Ikke alle uttak er under vannlinje. For eksempel er vanligvis utløp fra lensepumper over vannlinjen. Alle inn- og uttak under eller ved vannlinje har stengeventiler. Hvor mange skroggjennomføringer det er i båten vil variere, alt etter størrelse og hvordan båten er utrustet. Ventiler og gjennomføringer kommer i ulikt materiale; nylon, rustfritt eller syrefast stål, messing, kobber, bronse eller kompositt. Prismessig vil de variere ganske mye. Gjennomføringer i messing er det som har vært mest brukt. Bronse er litt dyrere, men skal være bedre i saltvann. Syrefaste eller rustfrie skroggjennomføringer er sjøvannsbestandige og regnes som gode. Gjennomføringer i nylon/plast er mest brukt for uttak over vannlinjen. Mens alle metaller utsettes for korrosjon, er ikke dette noe problem med kompositt.

Utsettes for tæring

Først en liten forklaring på hvorfor bunnventiler kan bli ødelagte. Vi operer med litt forskjellige begreper når det gjelder tæring på ulike metaller. Når jern korroderer, sier vi at jernet ruster. Når kobberet korroderer, sier vi at det irrer. Korrosjon er en prosess hvor metallene har en naturlig tendens til å vende tilbake til sin naturlige tilstand. Vi snakker også om galvanisk tæring eller galvanisk korrosjon. Kort fortalt blir metaller under båten spist opp av tilsynelatende uforklarlige grunner – det korroderer.  Galvanisk tæring oppstår når to metaller med ulik edelhet har kontakt med hverandre gjennom en elektrolytt, altså sjøvann. Sinkanoder brukes for å bekjempe galvanisk tæring. Sinkanoder kalles også offeranode fordi sink «spises» opp før metaller som messing og jern – metaller som ofte brukes på ror, propeller og skroggjennomføringer. Galvanisk tæring kan også oppstå når båter ligger tett sammen i en havn. Maritim korrosjon er et komplekst problem, men følgene kan ganske enkelt være at båten synker dersom skroggjennomføringene går i oppløsning på grunn av dette. 

Byttes hvert tiende år

De fleste båter har gjennomføringer i messing, og da må du være oppmerksom på at det anbefales at disse byttes minst hvert tiende år. Skroggjennomføringer i messing vil alltid være utsatt for galvanisk tæring. Men tæring på messing eller bronse kan være vanskelig å oppdage da metallet ikke spises opp utenfra – slik som når jern ruster. Den galvaniske tæringen gjør at sinken i messingen forsvinner, og gjennomføringen blir svak selv om den tilsynelatende ser helt fin ut.  Har du en skroggjennomføring som er tæret, kan det være fordi det har vært dårlig metall i den, eller for at den er gammel. Dårlig messing holder ikke lenge i saltvann, men hvem vet vel egentlig hvordan kvaliteten på messingen er? Lurer du på om dine skroggjennomføringen er gode, slå på dem med en skarp meisel og hammer. Da kan du avsløre om metallet er morkent inni. Når båten er på land, kan du «stressteste» dem ved å rive og slite litt i slangene for å se om gjennomføringene holder.

Kompositt

Vi valgte skroggjennomføringer og ventiler i kompositt fra den New Zealandske produsenten Trudesign. Det finnes andre produsenter, men Trudesign har et svært stort utvalg, og det er enkelt å få tak i alle mulige deler. Mange forhandlere av båtutstyr har dem i sitt sortiment. 

Men hva er så kompositt? Streng tatt er det ikke et bestemt materiale, men en samlebetegnelse for blandingsmaterialer der man utnytter de gode egenskapene til hver av bestanddelene. Komposittmateriale benyttes til en rekke forskjellige ting, alt fra propeller (f.eks. Kiwiprops) til benkeplater (Corian). Blant egenskapene til det vi kaller kompositt-materiale er at det er meget solid, lett i vekt, UV-bestandig og at det ikke korroderer. Trudesign har et komplett utvalg av skroggjennomføringer, kuleventiler, slangestusser, slangetilkoblinger, bend, forgreininger og så videre. Alt i solid komposittmateriale med glassfiberarmert nylon. Gjennomføringene er produsert etter ISO standard 9093-2 og er godkjent av klassifiseringsselskapene IMC (International Marine Certification Institute) og Veritas. Alt kompositt-materiale som brukes av produsenten vil ha like og konstante egenskaper. Det innebærer at du ikke risikerer å kjøpe et produkt med dårlig legering – slik vi opplevde med messing-ventilen. 

Forberedelser

Det er et ganske tidskrevende arbeid, og det er naturlig nok svært viktig at dette gjøres ordentlig. Er du usikker på egen kompetanse, la fagfolk gjøre jobben. Gjør du jobben selv bør du ha med noen som kan hjelpe til, særlig når selve skroggjennomføringen skal settes på plass (må jobbe samtidig innvendig og utvendig). Som alltid når man skal gjøre et stykke arbeid, er det lurt å planlegge godt. Det innebærer blant annet at du har skaffet alt du trenger på forhånd. Bruk et skyvelære for å måle de gamle gjennomføringene, og kjøp nye i henhold til dette. Foruten selve skroggjennomføringen trenger du kuleventiler og slangestusser. Slangestusser kommer enten som rette, som 90 grader og 120 grader bend. Vær oppmerksom på at kuleventilene i kompositt er tykkere enn dem i messing eller andre metaller. Du må derfor forsikre deg om at det er plass nok. Dette kan være et problem om du skal bytte flere gjennomføringer som sitter veldig tett. Vi slet litt med dette, og måtte derfor «sakse» kuleventilene. På Tru Design sin hjemmeside finner du nøyaktige mål på alle rørdeler og ventiler. Utover skroggjennomføringer, ventiler og slangestusser trenger du Sikaflex 291i eller tilsvarende*, rørtettingstråd og rødsprit. Du trenger forskjellig håndverktøy for å utføre arbeidet. Dessuten pussemaskin, kanskje vinkelkutter og gjerne varmluftpistol. Anbefaler å ha ekstra slangeklemmer tilgjengelig.

 *Det finnes mange typer tetningsmidler, men med litt ulike bruksområder. Anbefales et produkt basert på polyuretan og med en shore (hardhet) på rundt 40. De er ganske fleksible og gir god tetting, samtidig som de ikke forvitrer i saltvann. Sikaflex 291i er et slikt middel. Midler basert på MS-polymer er gode til liming og tetting over vannlinjen, men anbefales ikke under.

Bytte av skroggjennomføringer

Den første utfordringen er rett og slett å få ut de gamle skroggjennomføringene. Det kan være tidskrevende og komplisert å prøve å skru dem ut. Den brutale metoden er effektiv og rask. Vi brukte en liten vinkelkutter på utsiden av skroget for å få vekk flensen rundt skroggjennomføringene. Gå forsiktig frem og skjær gjennomføringen av bit for bit uten å skade gelcoaten. Du kan hjelpe til med en tang, et skrujern/meisel og en plasthammer. Når du har skåret av flensen går det som regel greit å trekke gjennomføringer og ventiler ut fra innsiden. Det er lettere å få løs slangene inne i båten om du varmer dem litt med en varmluftpistol. Da blir de mykere og mer medgjørlig.

Når du har fått ut de gamle gjennomføringene, må du gjøre godt rent rundt og i hullene. Puss ned med pussemaskin til gelcoaten og sørg for at du har en helt ren flate. Dette er viktig for at tetningsmiddelet (som Sikaflex 291i) skal hefte. Bruk rødsprit til rengjøring av flatene. Hullet i skroget skal være litt større en skroggjennomføringen, cirka 1 millimeter klaring rundt for at det skal være plass til tetningsmiddel. Vi synes det er greit å gjøre en «prøvemontering». Det er en fordel om gjengene på skroggjennomføringen bunner i kuleventilen, da er det liten fare for lekkasje. Skru skroggjennomføringen i kuleventilen (fra utsiden), bestem deg for posisjon til betjeningshendel inne i båten og bruk så en tusj for å merke posisjonen til flensen på skroggjennomføringen. Da går selve monteringen lettere.

Tid til å tørke

Legg rikelig med tetningsmiddel rundt hullet. Sørg for at du legger tetningsstoffet slik at det ikke kommer luftbobler. Legg også Sikaflex nederst på selve skroggjennomføringen. Vri på skroggjennomføringen for å fordele tetningsstoffet når du setter den på plass. Fra innsiden legger du på medfølgende teflonpakning og skrur så mutteren til for hånd. Få noen til å holde på utsiden og sørg for at gjennomføringen kommer i riktig posisjon. Gjenta dette med alle skroggjennomføringer. La så Sikaflex herde cirka ett døgn før du etterstrammer mutteren på innsiden. Dette gjøres for at tetningsstoffett skal danne en pakning. Skrur man hardt til med en gang skvises tetningsstoffet ut, og faren for lekkasje er til stede. Få noen til å holde skroggjennomføringen fra utsiden når du etterstrammer. I gjennomføringene til Tru Design er det et lite spor. Det finnes et enkelt verktøy som passer inn i sporet for å hindre at gjennomføringen ble vridd under etterstrammingen.

Når tetningsmiddelet er tørket skjærer du bort overflødig tetningsstoff med en kniv. Legg på ny primer der du har pusset ned til gelcoaten og avslutt med å legge nytt bunnstoff rundt skroggjennomføringen. Gjennomføringer i kompositt tar ikke skade av å bli overmalt med bunnstoff, men det ser ikke så pent ut.

Montering av ventilene

Det er nå tid for å sette kuleventilene på plass. Ventilene skal skrues innpå skroggjennomføringene. Det er naturlig nok viktig at dette blir helt tett, og nok en gang er det viktig at flatene er rene – bruk rødsprit på alle rørdeler før montering. Gjengene på kompositt-gjennomføringene er ganske grove, og det må benyttes tetningsmidler for å unngå lekkasje. I beskrivelsen som følger med skroggjennomføringene anbefaler produsenten å bruke teflonteip. Andre anbefaler å bruke rikelig med Sikaflex eller tetningsstoff fra Loctite. Ulempen med dette er at det kan være vanskelig å få dem løs i ettertid, fordelen at det tetter godt. Fra Viknes ble vi anbefalt å bruke gjengetetningssnor Loctite 55. Dette ser nærmest ut som en kraftig tanntråd og legges i gjengene. Vi valgte en kombinert løsning, hvor vi brukte tetningssnor og la Sikaflex som en ekstra forsegling. Dette viste seg å fungere godt. Uansett er faren for lekkasje mindre om man sørger for at gjengene på skroggjennomføringen bunner helt i kuleventilen. Tru Design lanserte for noen år siden en krage som settes mellom skroggjennomføring og kuleventil. Ved bruk av denne forsterkes systemet, skal ifølge produsenten tåle 227 kg.

Slangestussene

Slangestussene festes til ut-siden av kuleventilen på samme måte. Vi valgte å montere slangestussene før vi satt kuleventilene på skroggjennomføringene. Det er enklere enn å sette dem på i ettertid. Vær oppmerksom på at dersom slangestussene er i 90 grader, kan det være vanskelig å få dem i posisjon slik at de bunner i kuleventilen. Da er det ekstra viktig å bruke rikelig med tetningsstoff.

Til slutt settes slangene på plass igjen. Det er enklere å gjøre dette om du varmer slangene med en varmluftpistol eller hårføner. Eventuelt at du kan legge dem i varmt vann. Skulle det likevel være vanskelig kan du ha litt Zalo eller lignende på slangestussen som «glidemiddel». Bruk alltid doble slangeklemmer i syrefast stål og alltid armerte slanger. Skifter du slanger til toalett, husk å bruke spesielle toalett-slanger som er lukt-tette. Om det ikke allerede er gjort, kan det være lurt å merke alle ventilene med hva de er for; inn toalett, ut vask, ut dusj og så videre.

La alltid tetningsmiddelet herde en stund før du setter båten på vannet. Og så kommer det store spenningsmomentet. Er gjennomføringene tette? La båten ligge en stund med stroppene på og sjekk at alle skroggjennomføringene og koblingene er tette. Vanligvis går det greit, om ikke må båten på land igjen. 

Ventiler med monitor

Stengekranene fra Trudesign kan leveres i en variant med kobling mot monitor. På et eget display (fra BEP) kan man se om ventilen er stengt eller åpen, opp til fire ventiler kan vises. Dette er nok mest aktuelt for bruk mot motorens kjølevanninntak, hvor det alltid er en fare for at man glemmer å åpne inntaket før start. Monteringen av overvåkningssystemet er enkel, men man må strekke kabel mellom ventil og display.

Fordeler med skroggjennomføringer i kompositt:

• Den mest åpenbare fordelen er at de ikke ruster, oksiderer eller tæres i stykker. Gjennomføringer i kompositt har lang holdbarhet. I stengeventilene benyttes det teflon i kule og sete.  Dette kombinert med kompositt-materiale gjør at det er liten fare for at kuleventilen låser seg, slik at du ikke får åpnet eller lukket den – eventuelt at de knekker i forsøk på å betjene dem.
• Materialet er UV-bestandig og reagerer ikke på sterke kjemikalier, bensin, diesel, utslipp fra septik og så videre. Tåler også å bli overmalt.
• Kompositt-materialet er ekstremt solid med meget høy bruddstyrke. Faren for at ventiler eller skroggjennomføringer skal gå i stykker er veldig liten. Alle ventiler og gjennomføringer fra Trudesign er brudd- og trykk-testet.
• Kompositt-materiale tåler i større grad enn andre materiale frost. Dog skal man ha i tankene at det er mye kraft i is som fryser, og man gardere seg med å for eksempel bruke frostvæske i ventilene om båten fryser inne.
• Umiddelbart skulle man tro at plastmateriale skulle bli ødelagt om det for eksempel oppstår motorbrann i båten. Produsenten hevder at ventiler i kompositt tåler brann. 

Noen tips til slutt

Umiddelbart kan vi ikke finne noen ulemper med bruk av skroggjennomføringer og stengeventiler i kompositt. Prismessig ligger de i øvre sjikt, men siden holdbarheten er så lang, vil det trolig svare seg i lengden. Det viktigste, både sikkerhetsmessig og økonomisk, er likevel at vi har en båt hvor vi kan stole på at skroggjennomføringene holder. Produkter i kompositt-materiale generelt har så mange fordeler at det er å anbefale. Men du må ha i tankene at systemet ikke er bedre enn det svakeste ledd. Det hjelper ikke med gode skroggjennomføringer og ventiler om slanger og slangeklemmer er dårlige. 

Ta alltid høyde for at noe kan gå galt med skroggjennomføringene du har i båten. Sjekk dem hvert år. Sørg for at du har treplugger lett tilgjengelig ved alle gjennomføringer. Det kan være for sent å begynne å lete etter dem når lekkasjen oppstår. Fest gjerne en treplugg i riktig størrelse med en snor til hver enkelt ventil. Et gammelt tips er å alltid ha en pakke smør tilgengelig. Dette blir hardt når det stappes i hullet og vil fungere som en midlertidig tetting. Ha også lett tilgjengelig et lite utvalg av slanger, skjøtestusser og slangeklemmer for midlertidige reparasjoner. Når du seiler på havet, anbefales det å ha ventilene stengt. Om båten ligger ute om vinteren kan du ha frostvæske i ventilene. Det er mye lettere å lokalisere og stanse lekkasjen om den oppdages tidlig.

Artikkelen er skrevet av Trond J. Hansen