Fin bris og stiv storm

Det er få ting båtfolk er mer opptatt av enn været, få ting som blir mer diskutert på kaikanten. Hvor mye vind som er meldt er ofte avgjørende for hvor vi legger turen. Eller om vi legger ut på tur i det hele tatt.

Kanskje tåler båten et uvær, men skal det være trivelig om bord må også mannskapet føle seg bekvem. Det gjør de ikke om det er for mye sjøgang, for mye vind. På en annen side, de med seilbåt ønsker seg litt vind – sånn passe mye. Værmeldingen må vi alltid få med oss før vi planlegger dagens båttur, enten det nå er værvarsel på radio, på VHF eller på yr.no.

17
MOTSATT: Båtlivet er mangfoldig. Dem med motorbåt ønsker seg lite vind, mens de som har seilbåt ønsker seg mer vind.

Mange begreper

Det kan være forvirrende at det finnes så mange begreper og mange måter å måle vindstyrke på. Værmeldingene opererer i dag med en betegnelse eller beskrivelse av vinden, som for eksempel laber bris, og vindhastighet målt i meter per sekund – også kalt sekundmeter. En typisk værmelding: «Vest og nordvest bris, natt til torsdag skiftende bris. Torsdag ettermiddag økende til sørøst frisk bris 10, liten kuling 12 i sør». Vi ser at det er benyttet både en betegnelse for vinden, vindretning og vindstyrke(hastighet) som er i meter per sekund. Liten kuling er fra 10,8 til 13,8 m/s. Tradisjonelt var det vanlig, ikke minst på sjøen, å bruke Beauforts vindskala. Da er for eksempel laber bris styrke 4, liten kuling styrke 7. Enkelte ganger hører vi at vindstyrken er oppgitt i kilometer i timen, andre ganger er den oppgitt i knop. De fleste vindinstrumenter i båt opererer med vindstyrke i knop – nautiske mil per time. Selv om det ikke er helt nøyaktig kan vi dele vindhastighet oppgitt i knop på to for å konvertere til vindhastighet i meter per sekund (m/s). 

Eksempel: Laber bris er vindhastighet oppgitt i m/s på 5,5-7,9, i knop på 11-16 (1 knop = 1 nautisk mil/time = 1852m/3600 sek = 0,51 m/s). Vindhastighet i kilometer per time er da 20-28. I tillegg til tall og beskrivelser finnes det symboler for å vise vindhastighet.

Annonse
33
MEST VIND: Kråkenes fyr på Vågsøy er det mest forblåste stedet i Norge, og stadig settes det nye rekorder. Under ekstremværet Tor i januar 2016 ble det målt middelvind på 48,9 m/s og vindkast på 61,7.

Beauforts vindskala

Beauforts skala er en skala for å angi vindstyrke og den ble utviklet av den engelske admiralen Sir Francis Beaufort tidlig på 1800-tallet. Ideen var å definere vindstyrken ut fra nødvendig seilføring på fullriggende orlogsfartøy. Skalaen fikk 13 nivåer, fra 0 til 12. I dag refereres det til nivåtallene som eksempelvis styrke 9 eller Bf 9. Men den opprinnelige skalaen hadde beskrivelser av effekten vinden hadde på seilføringen fra «Akkurat nok til styrefart» til «Det som ingen seil kan tåle». Senere tiders meteorologer (the international Meteorological Committee, 1946) har lagt til trinn 13-17 for å omfatte også de vindstyrker som kan oppstå i tropiske orkaner, tornadoer og ved annet ekstremvær. Disse er imidlertid ikke tatt med når skalaen presenteres i en populærsammenheng.

Med tanke på at de fleste ikke hadde så mye kunnskaper om seilsetting på britiske orlogsskip vokste etter hvert frem en felles standard, og ved midten av 1900-tallet hadde de nye vindstyrkebetegnelsene slått ut Beauforts – utenom i skipsloggbøkene. Der er det fremdeles mange som oppgir vindstyrke etter Beauforts skala.

Hvordan vinden måles

Vindstyrke og retning kan variere mye i løpet av kort tid. Derfor bruker meteorologene gjennomsnittsverdier når de beskriver vindforholdene. Gjennomsnittlig vindstyrke og vindretning i løpet av 10 minutter benyttes når vind skal observeres og beskrives i et værvarsel. Varsles det om liten kuling, betyr det at vinden vil variere omkring en gjennomsnittsverdi (12 m/s). Det vil forekomme vindkast betydelig sterkere enn denne verdien og perioder med roligere vindforhold. Vind blir målt i form av hastighet og retning i forhold til kompasset. Vindhastighet oppgis vanligvis i meter per sekund (m/s) eller i knop (i luftfarten og til sjøs) med retning.  Når det for eksempel varsles full storm 25 m/s er det ikke uvanlig med vindkast opp i orkan styrke (>33 m/s), men orkan kalles det ikke før middelverdien er 33 m/s eller mer. Vinden måles normalt 10 meter over bakken. Som vi har vært inne på ble tidligere vinden angitt i form av påvirkning på omgivelsen (bøyning av greiner, skumtopper på bølgetopper osv.) og kodet i Beaufort-skalaen. Det vi i dag kaller vindhastighet ble tidligere referert til som vindstyrke.

07
KYST: Under knappet «Kyst», finnes det uendelig mye nyttig informasjon. Det er alt fra vind til bølgehøyde, strøm og ikke minst tidevann. Opplysningene kan man hente som tabell eller graf. Best av alt, informasjonen er veldig enkel å finne og lett å forstå.

Nytt på Yr

Noe som er nytt, er at Meteorologisk Institutt og NRK i sine værmeldinger på yr.no, er blitt enda mer detaljert. Når de melder vindstyrke, oppgir de ved siden av en vindstyrke i parentes. Den viser hvilke vindkast man kan komme ut for. For eksempel 5 (10). Det betyr at det meldes lett bris, men vindkast opp i 10 m/s – altså frisk bris. Går man inn på knappen «Detaljer» på yr-siden, får man mye nyttig informasjon, for eksempel temperatur og den temperaturen det føles som i forhold til hvor mye vind det er. For eksempel 8 grader, føles som 4 grader med aktuell vindstyrke. Veldig interessant for oss båtfolk er at vi kan klikke oss inn på «Kyst», og da få kystvarsel. Da får vi i tillegg til vær og vind, opp bølgehøyde i meter og retning. Ønsker vi enda mer informasjon kan vi velge å få kystvarsel som graf eller tabell. Da får vi informasjon om vind, vindkast, bølgehøyde, havstrøm, luft- og havtemperatur, vannstand/tidevann. Fantastisk mye nyttig informasjon når vi skal planlegge båtturen. For de spesielt interessert kan man også hente ut værhistorikk for opp til 13 måneder. Dette med kystvarsel er egentlig ikke noe nytt, men varselet er blitt veldig oversiktlig og ikke minst enkel å finne. Vær oppmerksom på at du ikke finner alle disse opplysningene om du bruker App-varianten på mobil eller brett. Gå direkte inn på yr.no.

30
STILLE KVELDER: På sommeren, når det er fint vær, vil det normalt være solgangsbris på dagen. Når solen går ned, vil oftest vinden avta. Kanskje blir det helt blikkstille.

Solgangsbris

På kysten er det ofte mindre vind om kvelden enn på dagen når det er fint sommervær. Fenomenets kalles solgangsbris eller sjøbris. På fine sommerdager starter solen med å varme opp jorden om morgenen, og det går raskere å varme opp landområdene enn sjøen. Dette fører til at varm luft over land stiger opp og et lite lavtrykk dannes. Lufttrykket over sjøen blir da høyere enn over land. Naturen forsøker hele tiden å jevne ut forskjeller, og det blåser derfor fra høytrykk mot lavtrykk – en vind fra sjøen og inn mot land. Utover ettermiddagen vil vinden øke i styrke, på grunn av at solen stadig varmer opp landområdene, og da øker temperatur- og trykkforskjellen mellom sjøluft og landluft. Samtidig vil vinden avbøyes mot høyre, på grunn av jordrotasjonen, slik at den etter hvert blåser nesten parallelt med kysten. I åpne fjorder vil det som oftest blåse i fjordretningen. Utover kvelden avtar soloppvarmingen, temperatur- og trykkforskjellene utjevnes, og vinden dør ut igjen. Om natten skjer det motsatte; sjøen avkjøles saktere enn landområdene. Det vil begynne å blåse fra land og ut mot sjøen. Denne vinden stilner av om morgenen. Vanligvis er vinden svakere om natten, siden det ikke er like stor temperaturforskjell mellom land og sjø som om dagen. Denne kunnskapen kan vi som båtfolk dra nytte av. Om vi for eksempel ønsker å dra over et havstrekk kan det altså lønne seg å gjøre det så tidlig på dagen som mulig dersom det er fint vær.

Kilder:
Meteorologisk Institutt og yr.no
Wikipedia

Av Trond J. Hansen

Endret: 11.05.2021