Å skape varige minner

Er voksenlivet en evig jakt etter å gjenoppleve minner vi erfarte som barn?

Har du noen gode barndomsminner som bare har brent seg fast i hukommelsen? Kanskje det er lukten fra bestefars gamle snekke, eller lyden av vimpelen som blafrer i vinden som vekker minnene til live fra den gang du var liten? Gode barndomsminner du bærer med glede gjennom hele livet, og som plutselig kan dukke opp i tankene, men som du som voksen aldri kan få gjenoppleve fullt og helt på samme måte.

 

Bilde-22
Å fange strandkrabber går aldri av moten, og de gir mange fine barndomsminner.

Tordenskrall i Vikebygd

– Såg du lynet, pappa?! Det slo ned rett der borte over trærne! sier Sune (12) og peker på fjelltoppen ikke langt unna oss. Jeg kjenner jeg blir litt stresset og har lyst å bli ferdig med å sette sniksnøret så fort som mulig. Å være midt utpå fjorden når det lyner og tordner står ikke øverst på ønskelisten akkurat. Et nytt, kraftig tordenskrall smeller mellom fjellsidene i Vikebygd, en vakker bygd mellom fjord og fjell i Rogaland, hvor vi ferierer.

– Nei, jeg såg ikke lynet, men vi får komme oss til land. Bare vent litt, jeg skal bare agne opp ferdig her, sier jeg. Ikke lenger etterpå høljer det centimeter-store regndråper på terrassen, og vi har søkt ly i hytten vi har leid på AirBnB. Jeg ser barna kikke ut på plenen og de regnvåte løvtrærne utenfor.

Annonse

Å danse i sommerregnet

– Jeg vil ut og danse i regnet! roper Willem (6) og kaster av seg t-skjorten. Han løper ut i gresset. De andre barna følger etter. Hyler og hoier av glede – alle blir kliss våte! Inne på det lille kjøkkenet sitter jeg på en gammel, hvitmalt kjøkkenkrakk og iakttar dem. Deler av malingen har flasset av, men krakken er like god å sitte som i gamledager. Jeg kan se det på ansiktene til barna som løper i regnet, jeg kan se det på smilene deres, høre på latteren, at nå – akkurat nå – blir varige sommerminner skapt. Minner, små skatter, de kan besøke når de vil senere. Dansen i regnet. Følelsen av vått sommergress som klistrer seg fast mellom tærne. En gang vil de mimre om sommeren i Vikebygd. Gode opplevelser tar bolig i kroppen.

Bilde-25

På tørrlagt furunål-sti

Hvis det er varmt i været og jeg går på en tørr sti med furunåler, så kommer minnene strømmende til meg. Jeg husker at jeg løp på slike stier som liten bak hytten. Jeg husker duften av tørre furunåler og lukten av kokte krabber på kjøkkenet. Jeg husker knirkingen i sengen og «ding-ding-ding» lyden av snoren som slo inntil flaggstangen i solgangsbrisen.

Noen ganger prøver jeg å gjenoppleve gamle minner, men jeg lykkes aldri. Jeg kan få glimt av følelsen, men aldri i nærheten av å oppleve det samme som da jeg var liten. Jeg har forandret meg, stedet har forandret seg. Det er ikke det samme. Jeg klarer ikke gjenskape stemningen og situasjonen jeg likte så godt.

Bilde

Det å gjenskape et minne er jo umulig, for minnene de skaper seg selv – når de vil og hvordan de vil. Ofte inneholder minner også et element av overraskelse, ikke sant? Noe har skjedd utenfor ens egen kontroll, og det er nettopp det som gjør opplevelsen så spesiell. For eksempel da vi var ute med båten vår på en dagstur i Lysefjorden i sommer, og plutselig fikk vi se grindhval! De svømte under båten vår og lekte i vannskorpen. Det ble et minne for livet, fordi det var overraskende, og utenfor vår kontroll, at grindhvalene dukket opp.

5_Foto_Gro Fjelltvedt
Overnatting på Godøysund på 80-tallet. Foto: Gro Fjelltvedt

Skap nye minner

Det har stoppet å regne, det våte gresset lukter godt.

– Kjenner dere lukten, gutter? Er den ikke god? Akkurat samme lukt som da jeg var liten, sier jeg og snur meg mot guttene.

– Joda, det lukter godt det, pappa, svarer Sune kort. De er visst mest opptatt av noe annet. Hva de holder på med nå aner jeg ikke. Se fremover for å skape nye minner. Utforsk nye steder, legg til kai på et nytt sted, gå på en ukjent sti, prat med noen fremmede. Ja, kort og godt: Prøv noe nytt. Det er mitt mantra. Hvis man kaster seg ut i nye opplevelser tror jeg grunnlaget for å lage gode minner er godt til stede. Jeg prøver å gi varige minner til mine barn, men jeg har ikke kontroll over deres opplevelser. De må selv lukte, de må selv sanse, de må selv erfare. Jeg kan kun legge til rette for det som kan bli minner for livet. Det er de selv som må skape dem. Jeg kan bare legge til rette.

– Nå er tordenværet over. Er dere klare for å sjekke om vi har fått en stor fisk på sniksnøret?

– Jaaa! Vi kommer!

 

Artikkelen er skrevet av André Marton Pedersen

Endret: 23.09.2022