–Wow! Vi kommer med en gang! svarer jeg kjapt og legger på. Det er tidlig på morgenen og jeg og guttene mine Sune (12), Lyder (10) og Willem (7) har overnattet i båten etter sankthansfeiring på Os. Nå girer vi opp fra 0 til 100, kaster loss fort som svint. Vi må jo skyndte oss, for hvem vet hvor lenge grindhvalene holder seg der de er nå?

En god halvtime senere er vi fremme i Lysefjorden, jeg ser båten med Torbjørn og gutten hans Even (7).

– Hvor er de?? roper jeg til Sune, Lyder og Willem som går frem på dekk for å se etter grindhvalene.

– De var rett ved siden av båten, men nå svømmer de vekk fra oss, forteller Torbjørn i det vi legger oss ved siden av båten hans. – Den ene grindhvalen bare lå i vannkanten og rullet rundt! Akkurat som om den lekte seg, ler Torbjørn og viser meg en mobilvideo.

– Hva gjør vi? Kjører vi etter dem eller venter vi på at de skal komme hit? spør jeg.

Hold avstand til grindhvalene

Nils I. Øien jobber på Havforskningsinstituttet og forsker på sjøpattedyr. Han forteller at grindhvalene tilhører gruppen tannhvaler og at de normalt sett kommer til norskekysten på sensommeren. Da har de svømt fra midt-Atlanteren og er på vei nordover helt opp mot Bjørnøya. Grindhvalen vandrer i store flokker, bestående av mange familiegrupper. De kan være 10 dyr i en flokk innaskjærs, mens de største flokkene er på omlag 100 grind-hvaler.

Øien anbefaler å holde avstand til grindhvalene om man er så heldig å se dem på en båttur.

– Grindhvalene er ofte på jakt etter mat, det er derfor de stopper i en fjord. Det beste er å legge seg i ro, og se om de kommer mot deg. Du kan gjerne la motoren gå, men ikke kjør etter grindhvalene, for det kan skremme dem og de blir stresset. Kanskje de avbryter jakten sin da, og det er ikke bra, forklarer Øien.

Grindhval under båten

Vi er tålmodige og venter. Grindhvalene er langt borte, så vi flytter litt på oss og stopper opp igjen. Plutselig skifter de retning!

– Der kommer de – rett mot oss! roper jeg fra styrehuset. Barna går frem på dekk og vi ser den vidunderlige flokken komme mot oss. De kommer nærmere og nærmere. Så dukker de og svømmer rett under båten!

– Wooo-hooo! roper Sune og snur seg mot babord side. Der dukker de opp igjen, kun fem meter fra båten vår. Et fantastisk syn!

– Såg du det, pappa?! Den smilte mot meg!

– Gjett om! Helt rått!

Vi kan ikke styre naturen

Nils I. Øien er selv fascinert over disse vakre dyrene.

– Grindhval er ikke noe man støter ofte på i hverdagen. Det krever en innsats for å se dem. Det er spennende med alt som er sjeldent å se, sier Øien.

Disse dyrene er intelligente og har akustiske systemer til å lete, føle og de kan kommunisere med hverandre. Grindhvalene bruker ekkolokalisering for å finne mat.

– Forskning viser at grindhvalene er samlet i familiegrupper og har en tilknytning til hverandre. De hjelper hverandre med å finne mat, sier Øien.

– Kan man bade med dem?

– Nei, det synes jeg ikke man skal gjøre, for vi har ikke noe med dem å gjøre. Da er det bedre bare å nyte synet av dem. Jeg kjenner ikke til farlige situasjoner, men jeg tror hvalene blir stresset og uhell kan skje, sier Øien.

Forskeren tipser om at juli-august er det størst sjanse for å se grindhval langs kysten vår. De kommer da hovedsakelig til vestkysten, for de er da på vandring inn fra Færøyene og Shetland som ligger langs vandringsruten deres fra midt-Atlanteren.

– Det er ikke så stor sjanse for å se grindhval inne i Oslofjorden, men man skal aldri si aldri. Plutselig kan den dukke opp et sted nær deg! sier Øien.

Har lyst å se grind-hval igjen

Til slutt svømmer grindhvalene videre mot Austevoll. Vi følger ikke etter dem. Etter å ha tilbrakt 45 minutter med dem er vi både takknemlige og glade for den sjeldne naturopplevelsen.

Det er jo slike naturopplevelser som dette som er så enestående med båtlivet. Alt det uforutsette som kan dukke opp og berike turen. Dyrene gjør som de vil, derfor føler vi oss ekstra heldige når de dukker opp og hilser på oss, enten det er grindhval, spekk-hogger, sel eller havørn. En opplevelse for livet!

Man skulle kanskje tro at vi var godt fornøyde etter denne oppevelsen, men neida! 

– Vi må ut igjen i morgen, gutter. Kanskje vi ser de igjen da? Blir dere med??

– Jaaa!!

Saken er skrevet av André Marton Pedersen

FAKTA – Grindhvalen:

Grindhvalene er tannhvaler som tilhører delfinfamilien. Det finnes to arter: Kortfinnet grindhval og langfinnet grindhval. I området rundt Norge er det den langfinnete grindhvalen som forekommer. Hannene blir 5–6 meter lange, hunnene neppe lengre enn 4–5 meter. Blekksprut er artens viktigste mat, men den spiser også fisk. Grindhvalhunnene kan bli nærmere 60 år gammel, hannene sjelden mer enn 45 år. Grunnet lang dieperiode får hunnene maksimalt én unge hvert fjerde eller femte år.

Det er observert at grindhval gjerne foretar grunnere dykk (ned til cirka 20 meter) på dagtid, mens de om natten kan gå mye dypere, fra 100 til 600 meters dyp. Når grindhvalene er neddykket og på matjakt, svømmer de gjerne fortere enn ellers og produserer en rekke skrape- og klikkelyder. Ekkolokalisering av byttedyrene er et viktig verktøy for grindhvalene.

Stranding av grindhval er et vanlig fenomen. Noen ganger er det snakk om enkeltindivider, men oftest er det massestrandinger, der hele flokken strander. Selv om årsak til slike massestrandinger ikke er fullt ut forstått, kan det se ut til at de sterke sosiale båndene mellom individene medvirker til at hele flokken strander når først noen individer har gått på grunn.

Norske småhvalfangere drev fangst av langfinnet grindhval i perioden 1942–1975. I dag er arten fredet.

Kilde: Store Norske Leksikon