Slik får du lengre tid i uthavn

Lykken uten landstrøm

Flere båtfolk søker mot uthavner i stedet for tette gjestehavner. Samtidig drømmer mange om å finne sin egen vik for komme nærmere naturen og kystidyll. Da må vi klippe navlestrengen, selve landstrømkabelen – ta noen grep for å leve uten landstrøm.

Moderne båter bruker mye strøm, og det gjør vi også. Det er så uendelig mye som skal lades, så mange apparater vi (kanskje) trenger. For å få mer tid uten landstrøm, er vi helt avhengig av å redusere strømforbruket i båten. Vi har en viss mengde strøm tilgjengelig før det blir overtrekk på strømkontoen. Tapper vi kontoen for mye ned er vi avhengig av å fylle den opp igjen. Vi må sette opp et strømbudsjett. Dessverre er batteribanken en dårlig bank, du har aldri så mye som du tror på kontoen.

07
LITT BEDRE: AGM eller Gel-batterier gir deg litt bedre betingelser i batteribanken. De tåler bedre nedtapping enn tradisjonelle syrebatterier og er også tryggere siden de er lukket.
09
LITHIUM: Lithium-batterier er utvilsomt fremtiden. De tåler å lades ut og er raske å lade opp. Ulempen er at de er dyre, men ikke nødvendigvis på sikt. Disse batteriene har innebygget varmeelement for å hindre problemer med lading når det er kaldt.
06
BATTERIBANK: Vi har en viss mengde strøm tilgjengelig før det blir overtrekk på strømkontoen. Tapper vi kontoen for mye ned er vi avhengig av å fylle den opp igjen. Startbatteriet lever normalt sitt eget liv og skal ikke brukes når man har fortøyd.

Ikke så mye som du tror

Den dårlige avkastningen kan vi forklare. For batteribanken snakker vi om hvor mange amperetimer (Ah) vi har til rådighet. Ideelt sett skal du på et 100 Ah batteri kunne bruke for eksempel 5 ampere i 20 timer. Slik er det ikke i virkeligheten, for en av egenskapene til et tradisjonelt blybatteri er at hvis du utlader det med mer enn 50% vil det bli varig svekket. I tillegg kommer at det går raskt å lade et batteri opp til 80-85% av kapasiteten, men det tar lang tid å fylle det helt opp. Du må ha kjørt motoren ganske lenge (8-16 timer) for å fylle banken helt opp. I praksis vil det si at om du flytter deg mellom lokale havner kanskje bare har tilgjengelig 35 Ah av ditt batteri på 100 Ah. Har du en typisk batteribank på 300 Ah vil du med oppladete batterier ha maks 150 Ah til disposisjon før batteriene skades. Kanskje har du bare rundt 100 Ah. Regnestykket er ikke så ille om du bruker AGM-batterier eller gel-batterier. De tåler mer utlading, helt opp mot 80 %. Om vår batteribank på 300 Ah hadde vært helt oppladet, kunne vi i teorien brukt 240 Ah før batteriet tok skade. Du bør legge inn en god sikkerhetsmargin. For egen del har vi lagt inn et varsel på batterimonitor når mer enn 60 % er brukt.

Annonse
sensarmarine580x400_v1sensarmarine320x250_v2
08
LITHIUM: Lithium-batterier er utvilsomt fremtiden. De tåler å lades ut og er raske å lade opp. Ulempen er at de er dyre, men ikke nødvendigvis på sikt – siden de har lang levetid og gjør båten lettere.

De moderne lithium-batteriene tåler å lades helt ut, og har også mange andre fordeler; liten og lett (75 % lettere), lang levetid og raskere lading. De fleste litium- batterier kan lades fra tomt til fulladet på 2-4 timer, litt avhengig av båtens dynamo. Ved normalt bruk trenger du kanskje bare å kjøre 1-2 timer for å komme i havn med toppet batteri. Det kan gi deg lengre tid i uthavner. Mange Lithium-batterier kan leveres med blåtann, slik at man ved hjelp av en app på brett eller smarttelefon kan få full informasjon om lading og batteriets tilstand. Ulempen med denne type batteri er selvfølgelig at de er ganske dyre, rundt 9 tusen for 100 Ah batteri (med blåtann).

Etter vår mening er dette et av de beste hjelpemidlene du kan ha i båten.

13
BATTERIMONITOR: For å ha kontroll over strømforbruket kan du montere en batterimonitor. Vi ser shunten som plasseres nær batteriet og hvor all strøm skal gå gjennom for å bli målt. Modell fra Victron Energy.
14
ENKEL MONTERING: En batterimonitor gir deg full oversikt over strømforbruket ditt. Monteringen er relativt enkel. Kompakt modell fra Nasa, to ulike farger. Pris fra cirka kr 1 800,-.

Batterimonitor

For å ha kontroll over strømforbruket kan du montere en batterimonitor, en batterimåler. Etter vår mening er dette et av de beste hjelpemidlene du kan ha i båten. Monitoren forteller hvor mye strøm som til enhver tid brukes, og hvor lenge strømmen vil vare med aktuelt strømforbruk. Forteller også hvor mye batteriene lades, enten det er fra dynamo eller batterilader. I tillegg får du en mengde annen informasjon om batteriene, både forbruksbatteri og startbatteri. Med et slikt instrument installert kan du overvåke strømforbruket nøye, noe som gjør at det er betydelig enklere å redusere forbruket. Du ser straks effekten av å slå av noe. Det kan settes varsel når batteribanken når for eksempel 50 %. Installasjon er relativt enkel, men krever likevel et du er litt praktisk anlagt og har litt kunnskaper om strøm i båt. De kommer med en shunt (sensor) tilpasset batteristørrelse. Denne settes opp i nærheten av batteriene. Pris batterimonitor fra cirka kr 1 500,-. Det finnes et par enklere løsninger for dem som ikke er så teknisk anlagt når det gjelder installasjon. Se egen sak.

25
EKSTRA VARME: For å bruke dieselvarmeren mindre kan du ha en portabel varmer på gass (butan). Også fin å ha på akterdekk på kjølige kvelder. Velg en modell med veltesikring og som slår seg av om oksygennivået i rommet blir lavt (ODS-system).
29
RADIO: Har du en radio med batterier om bord kan du bruke denne i stedet for stereoanlegget. Man greier seg fint uten TV i uthavner. Nyt heller naturen og freden.

Strømtyvene

En målsetting om du liker å ligge i uthavner bør være å kunne greie seg minst tre døgn uten å måtte lade batterier. Da må vi iverksette tiltak for å spare strøm. Uten tilgang på landstrøm må vi rett og slett leve litt annerledes om bord.

  • Slå av alt som ikke er nødvendig å ha på straks du kommer i havn.
  • Slå av hovedbryteren hver gang du går i land. Sørg for å lade mobiltelefoner, kamera, datamaskiner og så videre når du er på landstrøm eller når du kjører motor.
  • Minn alle om bord om viktigheten av å slå av lys som ikke er nødvendig å ha på.
  • Reduser bruk av vann, elektrisk toalett og varme mest mulig.
  • Ha alternativ oppvarming tilgjengelig.

 

Er du interessert i nyttige tips?

Akkurat nå jobber vi med en ny videoserie og mer innhold. Meld deg på nyhetsbrev og få varsling når vi publiserer noe nytt!


Her er noen av stedene du kan spare strøm:

Belysning er det som tradisjonelt stjeler mest strøm. Nyere båter har LED-lamper, og da er dette problemet betydelig redusert. Har du det ikke selv, er det enkelt å bytte – enten å bytte bare pærer eller hele lampen. Slå av alt lys som ikke trenger å stå på. Minn gjester om å slå av lys på toalett og lugarer. Bruk gjerne parafinlampe i stedet for strøm. De avgir også varme, kanskje kan dieselvarmeren få litt færre driftstimer.

Kjøleboksen trekker strøm så lenge den er på. Typisk bruker en kjøleboks på 50 liter 5 A når den er i drift, gjennomsnittlig cirka 0,7 A. En kjøleboks er bedre enn et kjøleskap. Ved å ha frosne kjøleelementer i kjøleboksen holder den seg lenger kald. Frossen juice eller andre frosne varer gjør samme nytten. La boksen/skapet stå åpen så kort tid som mulig. Det finnes kjølebokser som er veldig gjerrige på strøm. Noen har et system som magasinerer kulden, andre en slags varmeveksler på utsiden av skroget. Isotherm har et system som kalles Smart kontroll med funksjoner som kan gi opp til 30-50% besparelse i strømforbruk. Kan ettermonteres på alle Danfoss DB35F og DB50F kompressorer (ca 60% av alle kompressorer i båt). Smart-kontroll koster cirka kr 1700,-.

17
LED: Belysning er det som tradisjonelt stjeler mest strøm. Nyere båter er utstyrt med LED-lamper. Har du det ikke selv, så er det enkelt å bytte. En LED-lampe bruker bare cirka 20% av strømmen en halogen-pære gjør. Foto: Pressebilde Båtsystemer.

Varme: En vanlig dieselvarmer bruker mye strøm. For eksempel bruker en 5,5 kw dieselvarmer fra Eberspächer (D5) 7,1 A på fullt. D4 (nå M2 D4) fra samme produsent bruker 3,3 A på full effekt. Vurder hvor mye du må kjøre varmeren. Holder du båten lukket behøver du ikke kjøre dieselvarmeren så lenge for å holde varmen. Isolerer du varmluftsrørene vil effekten av varmeren bli bedre. Du trenger ikke å ha «T-skjortetemperatur» i båten. Ha gjerne noen alternative varmekilder om bord, flyttbar gass- eller parafinovn. Da har du dessuten backup ved feil på dieselvarmeren.

Vann og toalett: Trykkvannspumpen til ferskvann bruker mye strøm når den er i drift, gjerne 10-12 A. Normalt er ikke samlet driftstid så høy. Det er det heller ikke for elektrisk toalett, som typisk trekker rundt 15 A når det er i bruk. Ikke la vannet stå å renne, for eksempel når du pusser tenner. Ligger du i uthavn må du likevel spare på vannet. Ved dusjing går både trykkvannspumpe og dusjpumpe som pumper ut vannet. I tillegg vil stort vannforbruk redusere tid i uthavn. Du kan vente med dusjingen til du kommer til en gjestehavn – eller hjem.

Annonse
20_07 BV egenabo_BVWebBv_egenannonse_litenpanorama420_07 BV egenabo_BVWebTegnebrett 2 kopi 3

TV og stereoanlegg: Lyd og bilde er noe som stjeler mye strøm. Man greier seg fint uten TV i uthavner. Nyt heller naturen og freden. Lær ungene at de ikke trenger å bli underhold av en skjerm hele tiden. Har du en radio med (ladbare) batterier om bord kan du bruke denne i stedet for stereoanlegget. Slå apparatene helt av, ikke la dem stå i standby.

Elektronikk: De fleste båter har i dag masse elektronikk om bord; kartplotter, radar, VHF og så videre. Alt dette trekker mye strøm. Elektronikken er hovedsakelig til bruk under fart. Slå av all elektronikk straks du kommer til land. Vær oppmerksom på at fjernkontroller trekker strøm om de ikke er slått helt av. Det er ikke påkrevet å ha VHF på ved landligge. Ha gjerne en egen bryter for alt elektronisk utstyr, slå denne av i havn.

30
ELEKTRONIKK: De fleste båter har i dag masse elektronikk om bord; kartplotter, radar, GPS, VHF og så videre. Alt dette trekker mye strøm. Slå av all elektronikk straks du kommer til land.

Småtyvene: Fjernkontroller til ankervinsj og baugpropeller trekker strøm. En inverter som er påslått er en strømtyv, selv om det ikke er belastning på. Alle små diodelamper krever sitt. Det samme med målere, som til dieseltank og septik, gassalarm, lensevakter og røykvarslere koblet til 12 volt anlegg. Hver av dem stjeler ikke mye, men til sammen blir det litt. Slå av alle fjernkontroller. Let etter strømtyvene for å se om det er noe mer du kan slå av. Vi anbefaler ikke å koble ut røykvarslere og gassalarm.

32
STRØMAGGREGAT: Et strømaggregat kan brukes for å etterfylle strøm på batteribanken. Dog bør også dette brukes med varsomhet i uthavner.
38
OPTIMALISERT LADING: Laderprodusenten CTEK har utviklet et smart ladesystem uavhengig av nettstrømforsyning (landstrøm). Kan kombineres med alternative strømkilder, som solcellepanel.

Tilførsel av strøm

Ønsker du å lade batterier uten landstrøm er det mest åpenbare å kjøre motoren en viss tid. Som vi har sett må du imidlertid kjøre motoren ganske lenge for å fylle opp batteribanken. Litt motorkjøring vil likevel fylle godt på, avhengig av dynamo og hvor store batterier som skal lades. Det er ikke ønskelig og populært å kjøre motor i uthavner.

Strømaggregat: Et godt alternativ til å kjøre motor kan være et lite strømaggregat. Det bråker en del og bør brukes med varsomhet i uthavner. Med fornuftig bruk kan det «booste» batteriene litt, men er ikke en erstatning for vanlig landstrøm.

Brenselcelle: Efoy har ladere/generator som går på metanol. Disse er helt lydløse og avgir ingen farlige gasser. Men de er kostbare, cirka 28 tusen for den minste modellen som har en ladestrøm på opptil 3,3 A (80 Ah/dag). Ligger du mye i uthavn kan det være en god investering. Metanol kjøpes på 5 eller 10 liter kanner og fungerer som «patroner», ingen fare for søl ved påfylling. Installasjonen er enkel, men apparatet krever litt plass.

35
SOLCELLER: Montering av solcellepanel kan være et godt alternativ for å lade når man er uten landstrøm. De er blitt både rimeligere og bedre.

Solcellepaneler har de siste årene blitt både bedre og billigere, og kan være et godt alternativ for å få tilført strøm. Skal du ha særlig utbytte må du opp i litt størrelse og panelet krever en del plass. Som en tommelfingerregel sier man gjerne at et panel på 70W dekker halve dagsforbruket til en bobåt. De kommer i mange utforminger og størrelser. Eksempel på størrelse: Sunbeam 54W Flush solcellepanel 545x535x3 millimeter. Kommer enten som tynne, fleksible paneler eller stive paneler på aluminiumsramme. De fleksible kan man trå på og kan monteres på dekk. Fleksible er dyrere enn dem på ramme. Det er blitt et veldig stort utvalg i sammenleggbare paneler. Disse kan settes opp når man har fortøyd og kan lett plasseres på solfylte steder. Montering av solcellepaneler er relativt enkel, men det kan være en utfordring å finne en fornuftig plassering. Det er viktig at det ikke er noe som skygger for panelet. Til solcellepaneler trenger man en laderegulator. Mange av de sammenleggbare panelene kommer med innebygget regulator og kobles enkelt til batterier ved hjelp av kontakter.

Vindgenerator: I seilbåt, og særlig blant langturseilere, er det vanlig å bruke vindgenerator – som lader mer dess mer vind det er. En slik kan gi et godt strøm-bidrag, men det er ikke vanlig å bruke vindgenerator i motorbåt.

37
OPTIMALISERT LADING: Laderprodusenten CTEK har utviklet et smart ladesystem uavhengig av nettstrømforsyning (landstrøm). Kan kombineres med alternative strømkilder, som solcellepanel.

Optimalisering av lading: Lykken uten landstrøm! Systemet består av to ladere, D250SA og Smartpass 120. Begge kan brukes for seg selv, men sammen er de ekstra smarte. Prinsippet er at man ved avansert teknologi optimaliserer ladingen fra dynamo, slik at man oppnår effektiv lading selv på korte turer. Systemet har en mengde intelligente funksjoner for å ta best mulig vare på både start- og forbruksbatteri og for å redusere strømforbruk. Noe som er veldig smart, er at det er mulig å koble til alternative ladekilder fra solceller eller vindgenerator Når solcellepanelet kobles til D250SA, trenger man ikke å bruke egen regulator, som ellers er påkrevet. Når motoren går lades batteriene både fra dynamo og solcellepanel – når man har fortøyd bare fra solceller. Systemet er ganske dyrt, du må ut med rundt 6 tusen kroner for hele pakken – men du kan kanskje spare en ødelagt batteribank. Systemet sikrer også startbatteriet.

Til slutt minner vi om at det ikke bare er strømmen du må i tankene, men også tankene.

Sørg for å redusere vannforbruket, ikke sløs med vannet. Bruk toalett fornuftig slik at septiken ikke fylles opp.

05
UTEN LANDSTRØM: Mange av oss ønsker å bruke uthavner i større grad, finne vår egen vik og komme nærmere naturen og kysten idyller. Da er vi helt avhengig av å redusere strømforbruket i båten. Fra Bjørnsund.

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2020, og er skrevet av Trond J. Hansen

Endret: 22.05.2020