På jakt etter skipsforlis

Beretningen om skipsforliset Dyre Vaa

Havet er blikkstille og idyllen komplett, men under overflaten ligger det mange skipsvrak og dramatiske historier om liv og død. Å jakte etter skipsforlis kan være en riktig så spennende familieaktivitet.

Det står en mann på kaien med grått hår, furet ansikt og selvlysende jakke og vinker til oss. Det er Paul G. Wallevik. Som dekksgutt på 19 år forliste han og kaptein Klaus Petter Rykkje med frakteskipet Dyre Vaa i oktober 1978. Nå skal han selv fortelle sin historie når vi inviterer han med tilbake til Blia og Korsneset – der han kjempet for livet for over 40 år siden.

Dyre Vaa på vei inn til Bergen, mars 1975. foto Dag Bakka jr sjekk rettigheter)
Dyre Vaa. Foto: Dag Bakka

Dramatiske skipsforlis

Etter at vi i vår solgte vår gamle skjærgårdsjeep og kjøpte oss en ny Askeladden P76 Weekend har vi dratt på mange fine helgeturer i Hordaland. Vi er blitt veldig fascinert av alle de gripende forlishistoriene som preger farvannet vi så ofte ferdes i. Guttene mine elsker å høre på spennende beretninger om sunkne skip og stormfulle redningsaksjoner.

På jakt etter nye eventyr drar vi denne helgen til Marstein fyr, helt vest i havet i Austevoll kommune. Det er sol og blikkstille hav, men under oss ligger flere nedsunkne skip som vitner om dramatiske skipsforlis.

Plutselig bryter en bølge foran oss!

– Se der! roper jeg til barna. – Ser dere Marsteinsbåen?

– Hva er det? spør Lyder.

– Det er et skvalpeskjær, sier jeg. – Visste dere at akkurat der gikk dampskipet Ulnæs ned i 1912? Skipet var på vei til Bergen fra Grangemouth i Skottland, og så gikk det rett på det skjæret klokken 3 om natten.

Annonse

Vi er blitt veldig fascinert av alle de gripende forlishistoriene som preger farvannet vi så ofte ferdes i. Guttene mine elsker å høre på spennende beretninger om sunkne skip og stormfulle redningsaksjoner.

Barna ser ut mot Marsteinsbåen og brenningene over skjæret.

– Overlevde de? spør Sune.

– Ja, mannskapet klarte å komme seg i livbåtene og alle overlevde, svarer jeg. – Men det er gått ned mange skip i dette farvannet. Havet har tatt mange liv her vest.

Jeg peker på en holme på andre siden av Korsfjorden.

– Der borte gikk det ned et annet skip. Mistral, det var i 1927.

– Hva skjedde der da? spør Lyder.

– Skipet var på vei til Bergen i dårlig vær. Det var rormannen som grunnstøtte skipet på holmen Tekslo. Mannskapet sendte nødsignaler og varslet med skudd og fløyte, men ingen svarte. Kapteinen ble skylt over bord av en svær bølge og dradd under. Til slutt kom det hjelp og 13 personer ble reddet. Men åtte døde.

Historiene gjør inntrykk. Bo (12), Sune (10) og Lyder (7) småprater seg imellom om skipene og de undres på hva som har skjedd og hvordan det må ha vært å være der. Vi kjører til Bakkasund, et idyllisk fiskevær fra 1600-tallet, ytterst i Austevollriket, og legger til kai. Barna fisker rødnebb langs kaien og kjøper is på Joker. De setter krabbeteine og fordums forlis er for lengst glemt i små barnesinn.

Om kvelden finner jeg frem en bok jeg har lånt på biblioteket: Skipsforlis i bergensleden. Det er da jeg slår opp på side 89 og leser den dramatiske forlishistorien om frakteskipet Dyre Vaa. Lite visste jeg da at vi skulle komme tettere inn på historien om Dyre Vaa enn noen av oss i familien kunne forestille seg…

Skipsforliset utenfor Blia

Frakteskipet Dyre Vaa (bygget i 1903) var på vei til Bergen fra Ålvik i Hardanger 27. oktober 1978, lastet med 96 tonn ferrosilisium. Det var kun to i mannskapet på denne båten, kapteinen Klaus Petter Rykkje og den 19-årige Paul G. Wallevik. De kommer innover og får litt tung sjø inn fra Korsfjorden. Båten krenger til siden og kapteinen sender dekksgutt Paul ned i maskinrommet for å starte lensepumpen. Da Paul er i maskinrommet krenger båten enda mer mot babord og Paul løper opp på dekk. Kapteinen er da i full gang med å løsne fortøyningen på livbåten og på to minutter synker skipet! Både Paul og kapteinen havner i åpen sjø og kjemper for livet. De klarer det! De overlever!

Paul og Sune
Pål og Sune på båttur.

Jakten på Paul

Etter en nydelig helg i Austevoll kaster vi loss og drar hjemover til Lysefjorden i Bjørnafjorden kommune. Vi passerer flere skipsforlis på hjemveien. Delamore som grunnstøtte på Ivarsfluen, Olaf Kyrre som sank under en heftig storm i Korsfjorden og ikke minst skipet Fusa som tragisk nok ble skutt ned utenfor Korsneset av våre allierte ved en feiltagelse i 1945. Så utrolig mange sterke historier og hendelser som har skjedd her, tenker jeg mens jeg kjører hjemover i 20 knops fart.

Men det historien om Dyre Vaa som gjør mest inntrykk på meg. Hvis Paul G. Wallevik var 19 år i 1978 da forliset skjedde, betyr det at han er 61 år nå. Jeg gjør et kjapt søk på Facebook – og finner ham! Profilbildet viser Paul med et stort smil og tommel opp. Hvordan klarte han og kapteinen å overleve? Har hendelsen påvirket ham på noen måte? Hvilket budskap har han til ungdommen? Jeg klarer ikke fri meg fra tanken om å treffe Paul, ta han med til Blia der skipet gikk ned for 42 år siden, og la ham selv fortelle om skipsforliset. Men det er ikke lett å få tak i ham. Paul er ikke registrert på Gulesider, så jeg sender ham en melding på Messenger. Etter en uke har han fortsatt ikke svart. Vil han ikke ha kontakt med meg? Jeg prøver igjen og til slutt klarer jeg via felles bekjente på Facebook å spore ham opp. Jeg tar opp telefonen og ringer ham med nervøst, bankende hjerte.

Paul og guttene
Paul G. Wallevik takket ja da han ble invitert med dit hvor han forliste med frakteskipet Dyre Vaa for 43 år siden.

To uker senere

Det står en mann på kaien med grått hår, furet ansikt og selvlysende jakke og vinker til oss. Det er Paul. G. Wallevik! Han har takket ja til å treffe oss, og både Bo, Sune, Lyder og jeg er veldig spente på å få hilse på ham. Jeg siger inntil med vår nye båt og han stiger ombord.

– Hei, sier vi.

– Hei, sier han.

Det går ikke mange sekundene før det kommer en tsunami av spørsmål fra Lyder (7). 

– Hvilket vær var det da båten gikk ned? spør han først.

– Det var ikke så veldig store bølger. Det blåste litt mer enn nå, men det var ikke været som var problemet. Problemet var at båten trolig hadde tatt inn mye vann på kort tid. Den gikk veldig fort ned, forteller Paul.

Paul peker mot stedet
Paul peker mot stedet.

– Hva skjedde da? fortsetter Lyder.

– Vi fikk trøbbel ute i Korsfjorden. Båten lå skeivt i vannet. Kapteinen hadde sendt meg ned i maskinrommet for å starte lensepumpen. Da jeg kom opp på dekk lå båten 45 grader mot babord. Jeg var stresset, mistet balansen og skled mot rekkverket. De flere hundre kilo tunge kassene med ferrosilisium skled rett forbi meg og landet i havet. Jeg prøvde å komme meg over på den andre siden av båten og ropte på kapteinen. Etter det er det svart.

Annonse

Spesielt å være tilbake

Bo, Sune og Lyder stirrer på Paul og sitter musestille når han forteller. Vi kjører vestover i retning Blia hvor skipet gikk ned. Når vi nærmer oss der det hele skjedde blir Paul stille. Han peker og viser oss hvor skuten gikk ned.

– Omtrent der, sier han. Det var der hun gikk ned… 

Vi er nå nordvest for Blia, en liten holme utenfor Korsneset. Bølgene slår om båten som vugger frem og tilbake. Paul ser på havet.

– Det er litt spesielt å være tilbake her. Jeg har ikke vært her så nær sjøen siden jeg var i den livbåten. Det er omtrent samme værforhold i dag som den gang.

– Hva skjedde videre da? spør Lyder.

– Det neste jeg husker er at jeg lå alene i havet og såg den grønne sidelanternen og akterenden av skipet synke ned i sjøen, akkurat som på Titanic. Jeg spente av meg støvlene og kikket meg rundt. Akkurat da var jeg sikker på at jeg kom til å drukne. 

Tekslo
Tekslo

Paul forteller at han ikke var veldig redd. Han bare konkluderte med at dette trolig ikke ville gå bra. 

– Det er vanskelig å forklare den følelsen du får når du skjønner at det går virkelig galt og du ikke kan gjøre noe med det. Det er en forferdelig følelse, sier Paul stille.

Til alt hell oppdager Paul en hvit flekk i bølgene. Det var livbåten! Og han fikk seg enda en overraskelse. Kapteinen var der også og klamret seg til den!

– Da jeg oppdaget livbåten skjønte jeg at jeg hadde sjanse likevel.

Da ble jeg totalt blendet i flere minutter. Jeg såg ingenting. Heller ikke andre og siste forsøk gikk bra. Raketten ble igjen avfyrt feil vei og denne gang stod raketten inn i støvelen til kapteinen.

Rodde for livet 

Paul klarte å svømme bort til livbåten og kapteinen. Livbåten drev med bunnen opp. Sammen klarte de å snu den riktig vei og klatre ombord. Nå var det viktig å melde fra om forliset for å få hjelp. Kapteinen prøvde å skyte opp en nødrakett fra livbåten, men han holdt den feil vei. Han skjøt raketten rett ned i livbåten og der eksploderte den foran begge to med kun én meters avstand.

– Da ble jeg totalt blendet i flere minutter. Jeg såg ingenting, minnes Paul.

Heller ikke andre og siste forsøk gikk bra. Raketten ble igjen avfyrt feil vei og denne gang stod raketten inn i støvelen til kapteinen. 

– Han tok foten ut i sjøen og klarte heldigvis å kvele flammen fort, forteller Paul.

Kapteinen hadde nå pådradd seg brannskade, han hadde dårlig hjerte og var i ferd med å bli nedkjølt. Det var Paul som rodde for livet, men de var uenige om veien og i starten rodde Paul feil vei. Heldigvis klarte de å se noen lys på Korsnes og etter en times roing kom de inn til Donhavn på Korsnes. Her ble de tatt hånd om av militære på Korsnes Fort. 

– Jeg føler jeg er heldig som overlevde den gangen. Det kunne fort gått begge veier. Det er en ren bonus at jeg sitter her i dag, sier Paul. 

Annonse

Fra skipsforlis til hjemme alene-fest

Han og kapteinen ble kjørt til Haukeland Sykehus. Kapteinen ble innlagt på grunn av brannskadene og nedkjølingen, mens unge Paul ble skrevet ut etter en sjekk.

– Etter kontrollen på Haukeland Sykehus tok jeg taxi til kjæresten min som bodde i Fyllingsdalen. Der var det full hjemme alene-fest. Det var en ekstrem overgang fra å være midt i et skipsforlis til å komme rett på fest med en gjeng halvfulle ungdommer. Det var spesielt, minnes Paul.

Først dagen etterpå gikk det opp for Paul hvor heldig han hadde vært.

– Jeg følte jeg svevde bortover gaten. Jeg var så lettet over å være i live. 

Bo leser i Skipsforlis i bergensleden
Bo (12) synes det er spennende å høre beretninger om gamle skipsforlis og blar selv i boken «Skipsforlis i Bergensleden», skrevet av Erik Bakkevig.

Slitt med tillit

Vi kjører forbi viken hvor Paul og kapteinen hadde rodd i land og berget seg. Vi er alle grepet av historien. Lyder finner frem telefonen sin og ber Sune ta et bilde av ham og Paul. Lyder smiler trygt og lener seg tett inntil Paul, som legger armen sin fast rundt ham. Jeg tenker at denne ettermiddagen kommer guttene til å huske i lang, lang tid. 

– Jeg er nok blitt påvirket av ulykken. Jeg har hatt problemer med å stole på folk, særlig når det gjelder plassering av tung last. Det var jo nettopp lasten som trolig var grunnen til havariet med Dyre Vaa og i mine 40 år som skipper på ulike ferger og skip i ettertid har jeg nok ikke alltid stolt på andre. Først de siste årene er jeg blitt bedre på det, medgir Paul.

Han har et viktig budskap til den oppvoksende generasjonen og til alle som ferdes til sjøs.

– Bruk redningsvester, ha respekt for farvannet og været. Ikke ta så lett på ting. Ulykker kan skje veldig fort og da er det for sent å gjøre revers. Ha godt med klær med dere også. Den motorsykkeljakken som jeg tok på meg før Dyre Vaa sank kan ha reddet meg fra hypotermi. Varme klær er viktig når du er ute. Alkohol og båtkjøring bør selvsagt ikke kombineres. Og så er det viktig å ta det rolig med farten. Det er farten som er farlig, sier Paul.

Marsteinen fyr
Marsteinen fyr

Skatt ombord

Vi kjører rolig tilbake til Buena kai i Lysefjorden for å sette Paul av.

– Min viktigste lærdom med forliset er at ting kan skje. Mange tror ikke ting kan gå galt, men det kan det. Den dagen man skjønner at uhell kan skje, da tar man høyde for det, og da har man bedret sikkerheten.

Jeg håper barna mine forstår at havet kan by på mer enn soldager, bading og makrellfiske. Jeg ønsker at de skal ha respekt for havet, men ikke at de skal være redde for det.

– Er dere blitt redde for å være på sjøen etter å ha hørt denne historien? spør jeg guttene.

– Nei, svarer de.

Viken de berget seg
Viken de berget seg

– Når Paul og skipperen klarte å overleve alt det med dårlig vær og midt på natten, så kan vi også klare det! sier Bo.

Sune og Lyder nikker samstemt.

– Neste gang du er i nærheten, så bare gi et ord, så kan vi ta en kaffe, sier jeg. 

– Å være her med dere har vært veldig interessant. Det har vært veldig gøy, smiler Paul, men før han går i land smetter Sune inn med et siste – og viktig – spørsmål.

– Hadde dere en skatt i skipet?? 

Paul ser forbauset ut.

– Om vi hadde en skatt? Tja, vi hadde litt forskjellig ombord. Jeg hadde for eksempel et trekkspill. Det var en liten skatt for meg, og det forsvant. Trekkspillet ligger nok der ute et sted og spiller for krabbene! ler Paul og hopper i land.

Fakta
Utdrag fra Haugesunds Avis, 3. november 1978:
Under sjøforklaringen påpekte skipperen at hårdhendt håndtering av den tunge lasten, opp til flere hundre tonn i hvert løft, som blir satt hardt ned i rommet, kan ha påført fartøyet så store påkjenninger at det senere har sprunget lekk.

Er du interessert i å lære mer om skipsforlis der du bor? Slik finner du informasjon om skipsforlis.

1. Søk i Google. Skipsforlis er ofte beskrevet på nettet.
2. Søk i bøker og gamle aviser i Nasjonalbibliotekets samling (www.nb.no). Skipsforlis ble ofte omtalt i samtidens aviser og er også ofte beskrevet i bøker/tidsskrifter.
3 .Oppsøk et bibliotek. På et bibliotek kan du få hjelp til å finne mer informasjon om et skipsforlis.
4. Kontakt det lokale historie-/sogelaget eller den lokale slektsforskerforeningen. Medlemmene i disse foreningene har lokalkunnskap om sjøforlis og kan bistå med kunnskap og veiledning.
5. Benytt Digitalarkivets brukerforum til å få hjelp og assistanse fra kunnskapsrike personer.
6 .Sett i gang og dykk i arkivene. Lykke til!

Av André Marton Pedersen. Kilde: Skipsforlis i bergensleden – fra Bømlahuk til Holmengrå, Erik Bakkevig.

Endret: 03.12.2020