Meget uheldig vektfordeling. Særlig på kryss. Som om to av de kraftigste gutta står der, hele seilasen.

Ole seiler mye på tur også. Han synes det er trygt med mye kjetting. Greit nok, men hvor ofte ankrer han på dypere vann enn ti meter? Sjelden.

Tenk dere tanken:

Ole har veldig lyst på syrefast kjetting. Det er fornuftig, men dyrt. Kan Ole greie seg med kjetting tilpasset den dybden han vanligvis ankrer på? Antagelig.

Han finner dybder som er under 10 meter. Han trenger 30 meter kjetting. Resten er tau.

Syrefast 10 mm kjetting veier 2,5 kg/m = 75 kg. Han sparer 110 kg i baugen!

Hva det koster? Antagelig mindre enn du tror:

10 mm syrefast kjetting koster 300 kr/m=9 000,- for 30 meter.

Ole får en kjetting som ikke ruster, legger seg flatere i kjettingkassa. Søle renner av på vei opp. Ingen rustflekker på dekk. Trenger Ole flere argumenter? (overfor kona?) I tillegg er det jo griselekkert.

Tillegg nummer to: Ole slipper rustsøl nede i kjettingkassa også.

Når hadde Ole all kjetting på dekk for å sjekke rustdannelse på den delen av kjettingen han aldri ser? En kjetting er jo ikke sterkere enn det…(!)

Den dagen Ole virkelig hadde trengt flere meter, kan han hekte på reserveankeret mellom kjetting og tau. Tandemankring er den mest effektive og sikre måten.

Ole får følgende regnskap:

Han sparer 110 kg i baugen.

Han skaffer seg syrefast kjetting for kr 9 000,-

Med 80 meter ville det ha kostet kr. 24 000,-. Det kan ikke Ole ta seg råd til.

Ikke sparer han vekt heller.

Vil Ole følge dette rådet? Antagelig. Det gjør jeg.

PS! Dette er ikke for dere som skal rundt Kapp Horn… el.l.

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2018, og er skrevet av Bjørn Eckhardt