Artikkelen inneholder annonselenker til Watski

At vi personlig har opplevet en del situasjoner som kunne vært unngått, forsterker vårt syn på at en repetisjon kan være nyttig. Vi skal være varsomme med våre råd, det er lett å bli tatt for å være besserwisser, og det vil vi unngå!

De fleste erfarne svailiggere vil sikkert ha sin gode oppskrift, og her kommer noen av våre.

Hva slags anker?

Dette er et farlig saksområde, men her er undertegnedes erfaringer:

La oss koke antall ankere til tre hovedgrupper: Bruce-anker, CQR- og andre plogankere og Rocna-ankeret.

Bruce er antagelig det ankeret som er mest brukt i Norge. Veldig bra unntatt på gressbunn. CQR og delta har mye av de samme egenskaper.

ANNONSELENKE: Sjekk disse bruce-ankerne hos Watski

Rocna er et nytt anker på full fart inn i båtene. Rocna-ankeret, som er designet av seileren Peter Smith fra New Zealand, ligner på Delta, men med en bøyle på tvers for å hindre at det legger seg på ryggen. Spissen, som lett graver seg ned, er mye tyngre enn andre ankere. Ankeret har gjort det veldig godt i de testene det har vært med på, og Båtens Verden er i ferd med å teste dette ut nå. Brucepatentet er gått ut, og mange gode, billige kopier er kommet på markedet, også syrefaste som er pene, og hvor søle ikke fester seg (så godt).

ANNONSELENKE: Les mer om Rocna her

Velger du en av disse, vil du ligge trygt under de fleste forhold, men, og nå kommer et avsnitt som vil skape diskusjoner blant båtfolket og blant teoretikere.

Jeg må presisere at dette er undertegnedes erfaringer og råd jeg vil dele etter svailigge på flere kontinenter gjennom mange år. Dette er ingen fasit!

3x-regelen

Den beste sovemedisin for familien på tur er ikke av farmasøytisk art, men laget av jern, tungt jern. Ombord hos oss har vi en 3x-regel: Veier båten 10 tonn bruker vi et anker som veier minimum 30 kilo. Ankrer vi opp på 10 meters dyp, legger vi ut 30 meter med kjetting. (Er vi alene, og det ustadig vær, legger vi ut mer).

Er det mange båter er det viktig å ta hensyn til disse. Vi kan ikke ta for mye plass. Det er viktig at alle bruker samme regel. Vi ligger jo ofte etter hverandre som en snor når det er mange. Når vinden snur, vil alle ha samme avstand.

Ankre med 3x dybden er en gammel og god oppskrift som brukes i hele verden, igjen, vi snakker om kjetting hele veien. NB: På eksempelvis ti meters dyp, etter at ankeret har nådd bunnen, stopper vi utrusningen av kjettingen, går litt bakk før vi fortsetter slik at kjettingen ikke lager en haug oppe på ankeret. Men, vi venter med å strekke kjettingen til ankeret har fått satt seg. Veldig ofte ser vi at folk setter i bakk umiddelbart og drar ankeret med seg.

Bruk så grov kjetting vinsjen har plass til. Anker og kjetting er dyrt, men i forhold til viktigheten, et det bare nødvendig. Legg mye penger i så stor vinsj du har plass til. Veldig fint om vinsjen kan frikobles, slik at ankeret når bunnen raskt idet det blåser og vinden tar tak i båten. Da unngår du mange ubehagelige situasjoner og engstelige båteiere rundt deg.

Pass på naboer

I sommer lå vi, som mange andre, i Sandspollen, Norges mest brukte uthavn, tvers over fjorden for Drøbak. Om natten (selvfølgelig) våknet vi av et dunk i skutesida. En 36 fots seiler sklei langs oss. Vi fikk praiet skipperen og hadde en trosse som vi kunne slenge over til ham.

Han lettet ankeret sitt, som kom opp på utrolig kort tid, og plogankeret veide 7,5 kilo. Det er cirka 10 meters dybde i hele Sandspollen.

Han kjente ikke til 3x-regelen. Det var flaks at han traff oss. Steinene ved Fiskerhytta var neste stopp. Mange er engstelig for å ligge på svai, særlig om natten. Invester i skikkelig utstyr din andre halvdel vil lære å stole på. Morgenbadet er friskere, naboen er lenger unna, du kan seile videre uten å forstyrre andre, ja listen over fordeler er mange. Å ligge på svai, er ingen lett sak, det må læres. Mine tanker går ofte til dem som lærte oss dette.

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2018, og er skrevet av Bjørn Eckhardt

Syrefast
+ galvanisert
= usant

Det er blitt mer og mer vanlig å skaffe seg syrefast anker, mens kjettingen er den gamle galvaniserte. Dette er ikke problemfritt.

Bruker du syrefast anker og galvanisert kjetting, vil det etter en tid oppstå galvanisk tæring på enden av kjettingen, og denne vil begynne å ruste.

Dette gjelder også der du har montert syrefast svivel mellom kjetting og anker, hvis disse er galvaniserte. Et godt råd er ofte å etterse disse, samtidig som du ettertrekker skruene på svivel eller bruke locktite. Er du i tvil, kapp av et par av kjettinglenkene.

ANNONSELENKE: Sjekk utvalget av svivler her

Syrefast anker er lekkert, ingen tvil om det, og det er også lettere å holde rent. Men, det beste er å kjøpe syrefast anker og syrefast kjetting. Det høres dyrt ut, og det er det. Stopp litt. Er det egentlig det når vi tenker på hva båten og utstyr er verdt. Vi skal jo føle oss trygge når ankerutstyret er i sjøen, så prisen på dette er egentlig et par kilo pølser i slaktetida.

Det er sikkert noe annet på ønskelista du kan kutte ut. Det nest beste etter vår mening er å bytte ut den galvaniserte kjettingen til syrefast, samt å beholde det galvaniserte ankeret.

Fordelene du oppnår er mange. Søle nesten renner av kjettingen, som også legger seg mye flatere i kjettingkassa, lager ikke en stor haug og går som smør i kabelaret på vinsjen.

Kjettinglyd i båten reduseres også – og sist, men ikke minst – den ruster ikke!

Ombord hos oss hender det ofte at den ti millimeter rue, galvaniserte kjettingen hoper seg opp på dekk fordi friksjonen gjennom hullet ned til kjettingskassa blir for stor. Håper en rik onkel leser dette. Vi skal jo ha julegaver i år også. Kanskje et abonnement på Båtens Verden hadde vært noe?