Fortøy for storm

Slik vinterfortøyer du best i en bås med utriggere

Dersom båten ligger på sjøen om vinteren, er det viktig at den ligger godt fortøyd. Det er det for så vidt uansett årstid, men vinteren byr på ekstra utfordringer med snøfall, vind og annet uvær. Som regel har båten heller ikke like regelmessig tilsyn som i sommerhalvåret.

Båten representerer store verdier, og forsikringsselskapene ser ikke med blide øyne på en båt som havarerer på grunn av manglende tilsyn og dårlige fortøyninger. Det er godt sjømannskap å etterse og forsterke fortøyninger nå som vi går inn i vinterhalvåret. Grunnregelen er derfor alltid: Fortøy for storm!

10
FROST: Vinteren kan by på forskjellige utfordringer, ikke bare at man bør fortøye for storm. Godt fortøyd bør man være uansett.

Sjekk fester

Det første du bør gjøre er å kontrollere at utriggerne er skikkelig festet mot bryggen. Kontroller bolter og innfestninger. Det kan gjøre stor skade på båten om disse slites løs. Se også til at pongtonger henger godt og at det ikke er andre skader på utriggere og brygge. Sjekk spesielt at det ikke er skader på bøylene tauene festes i. Eventuelle skader eller mangler må utbedres eller rapporteres til havnesjef.

15
KNUTE: Du kan gjerne bruke en pålestikk for å feste fortøyningstau til bøyle på utrigger. La løkken gå dobbelt rundt bøylen og lås enden med teip eller buntebånd. Da unngår du at knuten går opp.
Annonse

Pullere og kryssholt

Gjennom en vinterstorm kan det bli kraftige påkjenninger på båtens kryssholt og pullere. Kontroller at disse er i god stand, og at de er skikkelig festet under dekk. Sett, om du kommer til, på en ekstra mutter som låser mutteren som er der fra før.

12
KRYSSHOLT: Kontroller at kryssholtene eller pullerne sitter som de skal. Gjennom vinteren kan de bli store påkjenninger på dem.

Undersøk tauverket

Bruk tauverk av god kvalitet, med høy bruddstyrke. Pass på at det ikke er skader på kordeler. Er det gnag på tauet er styrken redusert. Skift ut tau du ikke er sikker på. Mange «kjiper» på tauverk, og bruker for tynne tau. Jan Kåre Uthaug på Norsk Fletteri AS, anbefaler et tau med litt strekk i ­– gjerne et flettet polyamid nylontau. Han sier også at det ikke er noe fast norm på hvor høy bruddstyrke tauene skal ha i forhold til båtens vekt. Det avhenger av ytre påkjenninger, som hvor mye vind og strøm det er der du ligger. Anbefalingen er å gå opp et hakk i forhold til det du tror, og å fortøye etter forholdene. Husk at alt tauverk svekkes med årene og på mange måter er ferskvare.

Annonse

Kauser og sjakler

Noen båtforeninger ønsker ikke at båteieren skal bruke sjakler og kauser, da det sliter på fortøyningsbøylene på utriggerne. Anbefalingen er å legge beskyttelse på fortøyningsbøylen for å hindre gnag på tauet, for eksempel teip eller gummislange, og så sette en egnet knute eller spleis rund bøylen. Bruk gjerne en to ganger halvstikk som tapes. Mange bruker også pålestikk. Legg gjerne løkken dobbelt rundt bøylen og lås enden med teip eller buntebånd (elektrikerstrips) for å hindre at knuten kan gå opp. Beskytt helst tauet med krympestrømpe eller smerting der det festes til bøylen.

Mange velger uansett å bruke kauser og sjakler der fortøyningstauene festes på utrigger. En av de vanligste grunnene til at fortøyningstau løsner er at bolten i sjakkelen skrur seg ut. Dette kan du hindre ved at du skrur bolten skikkelig fast og deretter låser den ved hjelp av en streng eller buntebånd. Tre streng/buntebånd gjennom øyet i bolten og rundt sjakkelen. Bruk godt dimensjonerte sjakler. Er festene på utrigger i galvanisert stål (noe de vanligvis er) trenger du ikke å bruke rustfrie sjakler og kauser. Det kan over tid oppstå reaksjon mellom galvanisert og rustritt stål. Rustfritt mot rustfritt, galvanisert mot galvanisert. Rustne sjakler bør byttes ut, noe som er en liten kostnad.

Bruk gjerne fortøyningstau med spleiset øye der den festes til kryssholt på båt. Da slipper du å tilpasse taulengdene hver gang du fortøyer i båsen. Ekstra flott er det om du syr en smerting i skinn eller lerret på øyet.

18
KAUSER OG SJAKLER: Mange velger å bruke kauser og sjakler der man fester fortøyningstauene på brygge/utrigger. Egentlig er det best å bruke galvanisert mot galvanisert og rustfritt mot rustfritt. Kontroller at tauene er i god stand, uten skader.

Sjokkdempere

Bruk sjokkdempere på alle tau. Da hindrer du at båten blir liggende å rykke i fortøyningene og det reduserer belastningen på kryssholt og skrog. Sjokkdemperne kommer i en rekke forskjellige utgaver, tilpasset tauenes diameter og båtens vekt. De finnes i gummi og som stålfjærer. Bruker du stålfjærer anbefaler vi at de sikres med en sikkerhetsline, i tilfellet fjæren ryker. Du kan gjerne bruke spesielle elastiske fortøyningstau med innflettet gummi. Båtutstyrsbutikkene har dem.

29
SJOKKDEMPERE: Bruk sjokkdempere på alle tauene. Da hindrer du at båten blir liggende å rykke i fortøyningene og det reduserer belastningen på kryssholt og skrog. Sjokkdemperne kommer i en rekke forskjellige utgaver, tilpasset tauenes diameter og båtens vekt. Dempere i gummi er å foretrekke.

Beskytt tauet

Går fortøyningene gjennom halegatt kan du forsterke tauet der det går gjennom halegattet, for eksempel ved å tre en gummislange eller krympestrømpe innpå. Eventuelt kan du gjøre deg flid med å sy en smerting i skinn eller lerretsduk. Finnes også ferdiglagde i handelen. Uthaug sier at brukte sikkerhetsseler er godt egnet til å lage smertinger av. Han sier også at det er rimeligere å skifte beskyttelsen når den blir slitt, enn å skifte hele tauet på grunn av gnag. Det er stor belastning på tauet der det går gjennom halegatt, og det kan lett gnages av her om det ikke forsterket. Gnaging eller skamfiling er tauets verste fiende. Pass på at halegattet er godt avrundet, uten skarpe kanter.

35
HALEGATT: Går tauene gjennom et halegatt kan du forsterke tauet der det går gjennom halegattet, for eksempel ved å tre en gummislange eller krympestrømpe innpå. Det blir kraftig belastning på tauet der det går gjennom halegattet, og det kan lett gnages av her om det ikke forsterket.

Fendring

Når båten ligger i båsen er det bedre å «polstre» båsen enn å fendre båten. Fendere som henger ute over tid matter lett ned skrogets gelcoat, særlig når det er mye bevegelse i båten – slik det gjerne er når vinterstormene setter inn. Uansett kan det være smart å ha noen lange fendere som beskytter godt og ikke så lett spretter opp når det er sjøgang i havnen.

37
POLSTRE BÅSEN: Det kan ofte være bedre å polstre båsen, enn å fendre båten. Ved mye bevegelse i båten kan fendere slites av eller legge seg opp på utriggeren.

Doble fortøyninger

Er det meldt skikkelig uvær bør du legge ut ekstra fortøyningstau. Du kan gjerne doble alle fortøyninger. La de ekstra tauene være litt lengre enn de andre, slik at sjokkdemperne fortsatt er i funksjon. Er du usikker, er det bedre å ha for mange fortøyningstau enn for få.

Annonse

Slik fortøyer du i båsen

Båten fortøyes på begge sider med akterfortøyning, baugfortøyning, akterspring og baugspring. Spring-tauene hindrer båten i å bevege seg frem og tilbake. Har du kryssholt på midten av båten kan du føre springene fra denne og til utriggerne, ytterst og innerst. Har ikke båten kryssholt på midten, føres springen fra midt på utriggerne til kryssholtene fremme og akter. Se illustrasjon. Pass på at båten blir liggende midt i båsen, slik at den ikke gnager mot utriggerne. Ligger båten forholdsvis stramt i fortøyningene «jager» den mindre og det blir jevnere belastning på tauene. Om vinteren er det en fordel å ligge med baugen ut av båsen. Da er det mindre vindfang, og det blir også mindre belastning på bryggeanlegget.

 

Tekst og foto: Trond J. Hansen

Endret: 28.10.2022