På kalde dager er det er det ekstra kjekt med flytedress. For dem som er på fiske i åpen båt er det nærmest obligatorisk. Underveis i lukket båt er det få som har dem på. Derimot er de veldig aktuelle om man skal ut i jollen for å trekke krabbeteiner eller hente seg koketorsk. I RIB og andre åpne, hurtiggående båter er flytedressen et helårsplagg. Flytedressen er laget både for å beskytte mot nedkjøling og for å sikre oppdrift dersom man havner i vannet. En vindtett og vannavvisende flytedress beskytter mot vær og vind når du er på fisketur eller under transport i åpen båt. Med en flytedress holder man seg god og varm i all slag vær og sikkerheten er godt ivaretatt.

Ikke overlevingsdrakt

Det er viktig å skille flytedress fra overlevingsdrakt. Sistnevnte brukes hovedsakelig av profesjonelle sjøfolk, offshore-arbeidere og fiskere under ekstreme forhold. Slike drakter er, som navnet tilsier, noe sjøfolk bruker for å overleve over tid i sjøen. En overlevelsesdrakt skal være helt vanntett, mens en flytedrakt vil ta inn vann. Vannet som kommer inn vil imidlertid sirkulere så lite at man holder varmen betydelig lengre enn med annen bekledning. Dess mindre vannet sirkulerer, dess bedre vil man holde varmen. Prinsippet er omtrent som med en våtdrakt. Vannet som siver inn varmes opp av din kroppstemperatur. Alle draktene er utstyrt med stramminger og mansjetter rundt ankler, håndledd og hals, samt stramming i livet. Hvor lenge man holder varmen vil avhengige av hva man har av klær under, men det skal vi se på siden.

Draktene er delt inn i fem ytelsesklasser, fra A til D – hvor A er den som holder deg varm lengst. Flytedressene er typisk i klasse D. Vi tar  med tabellen  som viser de ulike ytelsesklassene. Vær oppmerksom på at det er mange faktorer som kan ha betydning, blant annet hvordan man er kledd under drakten og også personlige egenskaper.

Det er litt forskjellige sertifiseringer ute og går. Som flyteplagg er det snakk ISO 12402-5 og som sjøredningsdrakt ISO 15027-1. Krav til sistnevnte er at man ikke skal miste mer enn 2°C av sin kroppstemperatur på en time i 5°C. I Sverige gjøres denne testen også ved at fem personer ligger i 10 graders vann i to timer, og da ikke skal gå ned mer enn 2°C i kroppstemperatur.

Tall fra Norges Livredningsselskap viser at overlevingstiden i vann om temperaturen går nedover mot null kan være bare cirka 10 minutter om man er lett kledd og har redningsvest. Oddsene med flytedress er altså betydelig bedre.

Sikkerhetsfarger

De fleste flytedresser har en kraftig, fluoriserende signalfarge; oransje, rød eller neongul på overdel. Det er selvfølgelig for at man skal være mest mulig synlig om man faller i vannet. De er også utstyrt med (SOLAR-godkjente) reflekser for at man lettere skal bli sett om det er skumring eller mørkt. Leteaksjoner foregår ofte i mørke og refleks kan være avgjørende for raskest mulig å bli funnet, enten man er i sjøen eller har kommet seg i land på en holme. Det er også vanlig at draktene er utstyrt med en signalfløyte for å påkalle oppmerksomhet. Draktene har festeanordning for redningsline, noe som kan gjøre redning enklere. CE-merking av flytedresser viser at de er testet og godkjent etter gjeldende EU-regler og følger ISO-standarder.

Flyteevne

Flytematerialet i dressene er oftest av en type celleplast meg høy tetthet og med stor flyteevne, og også med god isolasjonsevne. Flytekraft er for redningsvester og flyteplagg er oppgitt i Newton, forkortet med N. De fire Newton-klassene er: 50N, 100N, 150N og 275 N. For å holde seg flytende behøver et voksent menneske mellom 20 og 30N. Det vil si at en flytevest med 50N vil holde deg flytende med god margin, uansett vekt, med eller uten klær. Når det gjelder flytevester er det vanlig å bruke vester med høyere flyteevne om man ferdes utaskjærs eller i litt tøffere strøk, for eksempel ved havseiling. Det for at man ønsker å flyte høyere om det er mye sjø. Flytedraktene for fritidsbruk er normalt i laveste gruppe, 50N (selv om de kan ha høyere flyteevne). Det innebærer blant annet at den ikke snur deg rundt om du havner i sjøen med ansiktet ned, slik en redningsvest vil gjøre. Det vil være spesielt uheldig om den forulykkede er bevisstløs i vannet. En flytedress skal bare brukes av svømmekyndige personer, om man da ikke bruker redningsvest i tillegg. Redningsvest bør også brukes om man ferdes på havet. Noen flytedresser har festehemper for oppblåsbar flytevest. Det finnes også drakter, ment for profesjonelle brukere som for eksempel fiskeoppdrett, som kan leveres med integrert 165N eller 310N flytevest.

Hel eller to-delt flytedress?

Flytedresser kommer både som hel dress og som todelt med jakke og selebukse. Tenker du sikkerhet, vil en hel dress være å foretrekke. Det kommer inn mindre vann, og dermed holder du deg varmere. Husk også at det meste av flyteelementene er i den øverste del. Bruker du bare buksen, er det lite flyteevne tilbake. Todelt drakt er ikke sertifisert som redningsdrakt ISO 15027-1. Rent praktisk kan det være greit med en todelt. Da er det enklere å for eksempel henge fra seg jakken om man skal sette seg ned i båten, eller være under dekk. Eller at man bare vil ta på seg jakken om det begynner å bli litt kaldt. Velger du todelt kjøper du bukse og jakke hver for seg. Prismessig er det en litt dyrere løsning. Det er også mye større utvalg i hele dresser.

Enkelte produsenter har flytedresser også i damestørrelse. Det er bra, for ellers er det mange damer som ender opp med en flytedress med for lange armer og for lange bein, noe som både gir redusert bevegelsesfrihet og dårligere sikkerhet – ved at mer vann kan komme inn. Noen produsenter har flytedresser i størrelser for barn og ungdom. For eksempel har Regatta drakter i 8/10 år (128-140 cm), 10/12 år (140-152) og 14/16 år (152-164 cm). Husk at barn skal bruke flytevest i tillegg. Også Baltic har drakter for barn og ungdom.

Ull under

Det er viktig at flytedressen du velger er i riktig størrelse, at den ikke er for stor og heller ikke for trang. Er den for stor, vil det gi vannet større muligheter for å sirkulere om du faller i sjøen. Flytedressen skal altså være mest mulig tettsittende, uten å være trang. For å holde varmen er det avgjørende å ha skikkelig tøy under, noe som jo vil avhengige litt av årstid. Uansett er det bedre å ha flere tynne lag med klær enn få tykke. Det gjør det lettere å regulere temperaturen, og med flere lag blir isolasjonsevnen bedre.  Vi anbefaler på det sterkeste å bruke ull innerst, både for at det er pustende, men også fordi det varmer om det blir vått – i motsetning til for eksempel bomull. En flytedress kan brukes hele året så lenge du tilpasser bekledningen under. Husk å ha noe varmt på hodet, den kroppsdelen som slipper ut mest varme. Bruk gjerne halvhøye støvler av den type seilerne bruker – da holder du deg varm og tørr på beina.

Detaljer som teller

Det er ganske stor prisforskjell på ulike flytedresser. Gode og gjennomførte detaljer koster ekstra, men gjør det også til bedre og mer komfortable drakter. Du får rett og slett det du betaler for. Vi kan se på noen av detaljene du bør vurdere:

• Teipede sømmer.
• Gode stormklaffer over glidelås i front.
• Glidelås for ventilering under armer.
• Hette med gode justeringsmuligheter og som kan rulles inn i kragen.
• Høy krage med fleece for komfort og for bedre å holde varmen.
• Lett tilgjengelig signalfløyte.
• Hemper for feste av oppblåsbar redningsvest.
• D-ring for sikkerhetsline eller for berging.
• God stramming i livet, gjerne innvendig.
• Rikelig med lommer, utvendig og innvendig. Utvendige lommer skal ha god drenering og klaff over.
• Lomme (høyt plassert/på arm) til mobiltelefon og/eller sikkerhetsutstyr som personlig AIS eller nødpeilesender. Knivlomme er også ok (gjerne ekstrautstyr).
• Lange glidelås og god kile i ben, for lettere å ta drakten på og av.
• God innstramming på ben, helst med innvendig mansjett/gamasje.
• Gode mansjetter, gjerne i neopren, og gode stramminger rundt håndledd.
• Det er praktisk med justerbare seler innvendig. Det gjør at man kan ta av seg overdelen på drakten uten at den detter ned. Gjør også at den sitter bedre på kroppen.

Riktig drakt for riktig bruk

Det finnes flere anerkjente produsenter av flytedresser. Mest kjente er norske Regatta, svenske Fladen og svenske Baltic. Dette er merker som mange båtutstyrsbutikker fører. Alle disse har ulike modeller og stort utvalg i størrelser. De har også todelte modeller. Prisene varier fra cirka 2000 kroner til cirka 3500 kroner. I tillegg er det flere båtutstyrsforhandlere som har drakter som egne «brands» (Maritim/7OC, Flak/1852 osv.). De fleste av disse kommer nok fra samme (navnløse) produsent. De er enklere, litt tyngre, har færre detaljer og er ikke alltid like behagelig å ha på. Imidlertid får man mye for pengene, og de er helt greie om man bare bruker dem av og til. Kanskje trenger du ikke mer enn dette. Så rimelige at man kan ha noen liggende i båten til gjester. Pris fra cirka 1200 kroner.

Når du skal velge flytedress, er den beste flytedrakten den som passer deg og ditt bruk best. Du må vurdere om den skal brukes hele vinteren, hva som er praktisk med tanke på lommer og andre detaljer, om den skal være lett å bevege seg i og så videre. Prøv drakten på før du kjøper. Damer kan gjerne kjøpe i damestørrelse, om man får tak i.

Om du havner i sjøen

Du bør absolutt prøve drakten i sjøen, både for å se om den fungerer godt og for å føle hvordan det er å ligge sjøen med den på. Du vil oppleve at når du ligger på ryggen, da vil kragen gi god støtte og du ligger høyt i vannet. Snur du deg rundt vil du bli liggende litt som en dupp, og det kan være vanskelig å svømme – i tillegg til at det er lett for å svelge vann. Skal du svømme mot båt eller mot land, er det bedre å legge seg på ryggen og padle med armene. Øv litt på dette.

Vedlikehold

Det er ikke så mye vedlikehold som kreves for flytedressene. Har den vært i saltvann anbefales det skylling i ferskvann og tørk. Unngå å pakke ned fuktig plagg, da risikerer du jordslag. Heng den helst fra deg på et tørt og ventilert sted. Skal du vaske den, vanligvis maks 60 grader og ikke tørketrommel. Glidelås kan gjerne smøres med fettstift. Ellers kontrollerer du av og til at drakten er hel og ikke har skader. Ødelagte mansjetter kan skiftes, for eksempel av dem som selger dykkerdrakter.

Tekst og foto: Trond J. Hansen