Vi ser stor forskjell på kvaliteten fra vår til høst. Taskekrabben er den vanligste krabbearten i Norge, også kalt rødkrabbe, på grunn av sitt karakteristiske rødlige skjell. Det fiskes rundt 5 000 tonn i året av denne salte smaksbomben.

Er du så heldig å få tak i levende krabber, er det viktig at du tilbereder dem riktig. Kok dem i rikelig vann. Tilsett 50 gram salt per liter vann, eller bruk sjøvann tilsatt litt salt.

Legg krabbene i det fosskokende vannet og kok dem i 10 minutter. Skru ned varmen og la dem trekke i 20 minutter. Det skal være enkelt å trekke av de små bena når krabben er ferdig. Ta dem opp av kokevannet og la dem ligge på ryggen til avkjøling.

Mange kvier seg for å koke krabber selv, av frykt for ikke å få fjernet paven, eller magesekken. Når du åpner krabben, ved å løfte kroppen fra skallet, ligger paven rett bak øynene. Den fjernes enkelt ved å klemme på den til du hører et knepp (se bildet) før du løfter den ut av skallet. Det er den lille posen som er paven. Plukk løs krabbekjøttet som henger fast. Paven er ikke giftig, som mange tror, men den smaker ikke godt. Den kan også inneholde forekomster av tungmetaller.

Krabbelag

Det er hyggelig og lettvint å servere hele krabber til et krabbelag. Beregn 1 krabbe pr person (høstkrabbe) + noen krabbeklør. Godt brød, gjerne loff, majones, sitron og dill er tradisjonelt tilbehør. Skivet avocado blir heller ikke feil. Sitronpepper passer godt til krabber. Dersom vi har ingredienser, lager vi også en Sennepsdressing: Like deler majones og lettømme smakes til med dijonsennep og pepper.

I et krabbelag er det meningen at gjestene skal nyttiggjøre seg mest mulig av kjøttet i krabbene. Krabbeskjellet inneholder hvitt krabbekjøtt og «brunmat». Det er synd at noen kun spiser det hvite kjøttet. «Brunmaten» består av rogn, fordøyelseskjertel og en puréaktig del langs skallet. Dette har en litt kraftigere smak og kan fullt ut spises, selv om det ikke har like flott farge og konsistens som det hvite kjøttet.

For at gjestene skal kunne fordype seg i skjell og ben og klør, er det viktig at du dekker bordet med hummergafler og en nøtteknekker. Etter at krabben er delt og paven fjernet, deles kroppen i 2 eller 4. Dette for lettere å komme til med hummergaffelen. La bena sitte på. Disse kan gjestene dele og pirke ut kjøttet fra. Det er også tillatt å suge ut kjøttet. Fjern de grå gjellene. Løsne gjerne ”brunmaten” i skjellet med en teskje og legg det pent tilbake.

Nøtteknekkeren sendes rundt for å knekke klørne og komme til denne delikatessen. Lær gjerne gjestene hvordan de får mest mulig spiselig ut av krabbene. Til krabber serverer vi gjerne øl og akevitt. Noen foretrekker hvitvin, og da anbefaler vi en med litt fylde.

Det hender vi får flere krabber enn vi trenger i øyeblikket. Da lager vi hjemmelagede fylte krabbeskjell og legger dem i fryseren. Ved siste fangst hadde vi to krabber til overs og fylte hver av dem med ca 200 gram krabbekjøtt. Det tar tid med rensingen, men vi gleder oss over all hamstring.

Har du ferdigrensede skjell i fryseren eller kjøper dem i butikk, er det bare fantasien som setter grenser for hva du kan lage. I tillegg til å servere ristet brød med krabbekjøtt, majones, et sitronpepper-dryss og en dillkvast, kan du lage bl.a krabberører, salater og pastaretter.

Kok gjerne kraft til fisk- og skalldyrsuppe av tomme krabbeskall og klør.

Her kommer en oppskrift på en deilig snack eller forrett:

Ha krabbekjøttet i en bolle. Finhakk hvitløk, chili og dill eller koriander. Vend dette inn i krabbekjøttet sammen med majonesen. Rasp limeskallet og skvis limesaften over røren.

Del mango og avocado i terninger og bland sammen i krabberøren. Smak til med salt og pepper.

Fjern de ytterste, største hjertesalatbladene og gjem dem til morgendagens salat.

Plukk av de mindre bladene og dander dem med krabberøre. Topp gjerne med litt rent krabbekjøtt og litt frisk dill eller koriander.

Sammen med et glass musserende vin smaker dette herlig.

Artikkelen er skrevet av Irene Eckhardt