Igjen blir vi litt usikre…

For er ikke litt sjøgang noe av båtens rette miljø? Skal det ikke rulle litt når båtens linjer følger sjøenes evige dynamikk? Nei, nå skal det være flatt hav og smul sjø i drinkene, og familien skal kunne trå ombord fra brygga uten at båten viser nevneverdige tegn til ustabilitet. De nye stabilisatorene er viktige i en del båter fortelles jeg, for tendere til større yachter som ligger støtt og stille for eksempel, når tenderne ankommer med mer eller mindre sjøvante gjester som skal ombord. Dette er nå virkelig blitt «en greie» for yachtfolket, du får knapt leiet ut en charterbåt nå i USA uten at både den og tenderne har stabilisatorer. Og kanskje vil flere som er redde for sjøsyke nå driste seg til en båttur om de vet at båten har stabilisatorer.

Så hva er stabilisatorer for båter?

Det finnes i hovedsak to typer. Mer tradisjonelle finner montert under vannlinjen, som vrir seg automatisk for å rette opp båtens rulling under fart. Vingene arbeider under vann, gjennomgående montert med vingene utenpå skroget. Denne typen stabilisatorer er best egnet på litt større og tyngre båter som alltid vil ha en stor del av skroget under vann og opererer i begrensede hastigheter. Den andre, gyrostabilisatorene, virker fra en fast montering inne i skroget, som en motvekt uansett hastigheter, selv på planende skrog med liten våt flate, og også når båten ligger stille.

Om du trår på dollbordet eller rekka til en 30-foter, vil båten synke ned som følge av din kroppsvekt. Med moderne gyrostabilisatorer vil denne ustabiliteten kunne reduseres kraftig. Det virker ikke lenger som om du går fra brygge til båt, men mer som om du går fra brygge til brygge. Jeg har prøvd det med mine gode 100+ kilo, og det virker!

Hvordan virker en gyrostabilisator?

Prinsippet er basert på et hjul eller en kule som settes i rotasjon inne i et lufttomt kammer opp til et turtall hvor den på grunn av sin egenvekt og sentrifugalkraften, alltid vil «stå stille». Kjente og kjære elementer fra militære formål. En mekanisk torpedo fra WW2 for eksempel, brukte en gyro drevet med trykkluft for å gå i vater hele veien fram mot målet. Kompass ombord i båter og fly brukte samme prinsipp. Din kroppsvekt på ripa vil ikke i særlig grad kunne endre rotasjonsvinkelen til en tung metallgyro som roterer med flere tusen omdreininger i minuttet. Så dette er egentlig bare kjent teknologi som nå tilpasses et stadig mer krevende lystbåtmarked.

Billige er de ikke

Du får gyrostabilisatorer i alle størrelser tilpasset båtens vekt og lengde. For de minste båtene på rundt 30 fot koster en slik gyrostabilisator i dag ca. kr. 250 000,-. Så er det bare å gange seg oppover. Gyroen kan i prinsippet plasseres overalt i båten. Du kan ha den på badeplattformen eller i forpiggen, eller begge og flere steder. Det elektriske forbruket er minimalt. En gyro til en 30-foter kan drives et døgn uten å tappe et vanlig batteri.

Gyroen bruker noen minutter på å komme opp i fullt turtall, men lever så sitt eget liv ombord, er nesten støyfri, og krever minimalt vedlikehold. De er lette å montere, gjerne som en motor med fire solide motorfester, og de tar ikke all verdens plass. Om du planlegger litt, og det gjør dagens båtdesignere, så er de også lette å heise ut og inn av båten om nødvendig.

Det er allerede montert tusenvis av slike i USA.

For gyrostabilisatorer er det SeaKeeper og MC2 som leder an. Seakeepers norske representant er Sea-Tek i Spydeberg sør for Oslo. For finnestabilisatorer kan du kontakte Sleipner i Fredrikstad, kanskje bedre kjent for sine «Side Power» thrustere.

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2020, og er skrevet av Einar Schie