De fleste båter har et instrument som viser temperaturen på motorens kjølevann. Det er i alle høyeste grad et nyttig instrument. Imidlertid er det slik at om for eksempel kjølevannsinntaket blir delvis eller helt blokkert, kanskje av en plastpose, så vil det ta tid før temperaturen på vannet stiger. Mangel på kjølevann kan raskt føre til skader på motoren, motordeler og eksossystem. Skader på eksossystemet kan igjen føre til lekkasje av giftige gasser og i verste fall brann.

Ved manglende kjølevann vil eksostemperaturen stige veldig raskt, og altså betydelig raskere enn det kjølevannet gjør. Det er snakk om bare sekunder. Temperaturen vil ikke bare stige dersom kjølevannsinntaket blir blokkert, men også dersom impelleren er ødelagt eller dårlig. Også dersom kjølevannspumpen eller andre deler i kjølesystemet lekker eller på andre måter er skadet. De fleste av oss har vel en eller annen gang glemt å åpne for kjølevannsinntaket før vi starter motoren.

Ved å montere en eksostemperaturmåler, også kalt et pyrometer, vil man raskt få et varsel om at temperaturen er for høy, og det vil være mulig å ta sine forholdsregler før det skjer videre skade. Noen målere kan kobles mot akustisk alarm og eventuelt også varsellampe. Svein Laastad hos Marine Senteret Bergen er en erfaren «motormekker» og han understreker fordelen med å få et tidlig varsel ved temperaturstigning. – Eksostemperaturen er det første som går opp, sier han til Båtens Verden. Han legger til at det er lenge mellom hver gang han selger eksostemperaturmålere.

Flere årsaker

Nå er det ikke bare ved manglende kjølevann at eksostemperaturen kan bli for høy. Ved overbelastning av motoren vil også eksostemperaturen stige ganske raskt. Overbelastning av motoren kan skyldes at båten er lastet for tungt eller har feil trim, eller en kombinasjon av dette. En tommelfingerregel er at motoren har det best på mellom 70 og 80% belastning.

Andre ting som kan føre til høy eksostemperatur er slitt brennstoffventil, feil ventilklaring og tett ladeluftkjøler. Dette skal vi ikke gå nærmere inn på her, men kan si det slik at dersom eksostemperaturen stiger uten at det finnes noen fornuftig forklaring (manglende kjølevann eller overbelastning), så bør du oppsøke et verksted for kontroll av motoren. Stigning av eksostemperaturen en tydelig indikasjon på at noe er galt.

På tørr eksos

Vi skiller mellom tørr eksos og våt eksos. Sistnevnte er en blanding av eksos og kjølevann, og er den som kommer ut eksosuttaket på båten. Den tørre eksosen som kommer ut i fra motoren har svært høy temperatur, helt opp i 700-800 grader celsius. Vannet injiseres i eksossystemet for å redusere eksostemperaturen til et nivå hvor gummi og plastdeler ikke tar skade.  For eksempel vil ikke eksosslanger tåle den høye temperaturen. Den beste indikasjonen får man ved å måle den tørre eksosen. Da benyttes et instrument som normalt går til 800 grader celsius, og sensoren monteres i systemet før tørr eksos blandes med vann.

Det må benyttes en føler som er laget for dette formålet. Blant annet Wema har både temperatursensorer og instrumenter for dette. Pris cirka kr 2500,- komplett. Montering av sensor krever imidlertid verkstedskompetanse for korrekt installasjon. Svein Laastad sier at dette ikke nødvendigvis er noe han anbefaler at folk gjør selv. Snakk i så fall med fagfolk for å få veiledning om hvordan dette utføres for den aktuelle motoren.

Dersom du skal kjøpe ny båt, vil vi anbefale at du ber om å få installert eksostemperaturmåler. Kostnaden er ikke så veldig stor. På moderne motorer finnes det også følere som kan kobles via NMEA2000 og følgelig leses av digitalt på motorovervåkningsinstrumenter eller plottere.

Enkelt og smart fra NASA

En annen metode er å måle temperaturen på våt eksos, like etter at tørr eksos er blandet med vann. Der er temperaturen mye lavere, typisk rundt 70-80 grader celsius. Britiske NASA Marine Ltd er kjent for å produsere instrumenter av god kvalitet, til en fornuftig pris. De har en smart og oversiktlig eksostemperaturmåler som dessuten er enkel å montere. Selve displayet har et mål på 125 x 62 x 23 millimeter og er i høykontrast LCD.

Instrumentet måler temperatur opp til 170 grader celsius. Sensoren monteres cirka 15 centimeter etter punktet hvor tørr eksos blandes med vann. Dess lengre ute i systemet en sensor blir montert, dess større feilmargin vil det være. Det eneste du trenger av verktøy for å montere NASA-sensoren er en borremaskin for å borre et 5 millimeter hull i eksosslangen. Boret følger endog med i pakken. Pass bare på at du ikke borrer over armeringsstrengen i slangen.

Rundt sensoren sitter en rød fals, og denne stripses fast til eksosslangen med buntebånd som tåler den høye temperaturen. Disse følger med i pakken. Likeså 5 meter kabel for å trekke mellom sensor og instrument. Oppkoblingen er uhyre enkel, og det er så å si umulig å gjøre feil. Foruten sensoren er det bare tilførselsledning som skal monteres (via sikring).

Reagerer raskt

Du vil oppdage at instrumentet raskt reagerer på temperaturvariasjoner. Ut i fra motorens brukerhåndbok (eller egen erfaring) kan du sette en alarmtemperatur. Fabrikkinnstillingen er på 85 grader. En enkel måte å gjøre det på er å stille varslingstemperaturen helt opp (eller slå av alarmen). Kjør så motoren for fullt en stund og les av temperaturen. Still så alarmen cirka 10 grader høyere enn denne temperaturen. Om den våte eksosen når angitt temperatur går det en akustisk alarm, og meldingen «Hot» blinker på displayet. Når temperaturen synker slår alarmen seg av. Eventuelt kan du kvitere ut alarmen.

Displayet har for øvrig en behagelig blå bakgrunnsbelysning som står på et par minutter om du trykker noen av tastene. Betjeningen av instrumentet er veldig enkelt. Instrumentet er ikke vanntett, og må derfor ikke monteres på et sted hvor det utsettes for vann. Det kunne gjerne vært et uttak for ekstern alarm, for eksempel til flybridge. Prisen er det ikke noe å utsette på. NASA EX-1 selges blant annet av Seatronic, og de tar kr 1899,- for komplett pakke.

På nett:

NASA Marine Ltd.: www.nasamarine.com
Marine Senteret Bergen: www.bestmarin.no
Seatronic: www.seatronic.no

Artikkelen er skrevet av Trond J. Hansen