At så mange har opplevd brann om bord er skremmende. Det tyder på at det er langt flere tilløp til branner i norske fritidsbåter enn vi har trodd. Feil på elektrisk anlegg og feil bruk av elektrisk utstyr er en av de aller viktigste årsakene til båtbrann. Om det tar fyr i en båt som ofte består av ekstremt masse brennbart materiale går det veldig fort før den er totalt nedbrent. I If sin undersøkelse for noen år siden oppga over halvparten av de spurte at de aldri eller færre ganger enn én gang i året sjekket at brannslukningsutstyret om bord virket. Det er ganske skremmende.

At mange båter brenner kan bekreftes av Redningsselskapet. Ifølge dem brenner det i rundt 270 fritidsbåter hvert år. Ifølge Finans Norge fikk de i 2018 inn 261 meldte skader i forbindelse med fritidsbåtbranner. I alt forårsaker brann skader for mer enn 30 millioner kroner på norske fritidsbåter det året. Redningsselskapet sier også at det er flere båtbranner når det er fine somre, og folk bruker båten mye. Og med nok en travel sommer for døren, er dette noe vi bør ha i tankene. Uansett er det mange branner i båt og det er også Redningsselskapets erfaring at ofte skyldes branner at det elektriske anlegget overbelastes. Vi har selv opplevd brann i det elektriske anlegget og sett hvor raskt og ødeleggende brannen kan utvikle seg. Det er veldig mye du selv kan gjøre selv for å sikre det elektriske anlegget.

Overbelastning

I en vanlig bobåt kan det være mange kilometer med ledninger. I en ny båt er det elektriske anlegget som regel ryddig og oversiktlig, ordnet med brytere og sikringer. Etter hvert begynner man å bygge på, kanskje monteres nye apparater og instrumenter. Da er det lett å miste oversikten, særlig om arbeidet utføres av hobbyelektrikere. Og dem er det mange av. Noe av det verste som kan skje er at apparater som ettermonteres ikke er utstyrt med sikringer. Hvert eneste usikrete apparat er en potensiell brannfare. Likeså om de brukes for store sikringer, og eller for tynne ledninger. Når båteiere installerer stadig flere strømkrevende apparater om bord, risikerer man at det elektriske anlegget rett og slett ikke er dimensjonert for dette. Størst er problemet med eldre båter hvor strømanlegget er beregnet for et mer nøkternt strømforbruk. I tillegg kommer selvfølgelig at båtens elektriske anlegge får dårligere helse med årene. Fukt, saltvann, eiring og dårlige koblinger er en evig utfordring for båtfolk.

Her er noe av det du kan sjekke selv:

• Hovedstrømbryteren er ofte synderen når det gjelder båtbrann. Det samlede forbruk kan bli så høyt at den kan smelte og ta fyr. Bytt bryter om den ikke er kraftig nok, og kjøp en hovedbryter av god kvalitet. Her skal du ikke gå for billigvarianter. 
• Dårlige kontakter i hovedstrømbryteren kan føre til varmgang, strømbrudd (svart skip) og i verste fall brann.
• Slå av hovedbryteren når du forlater båten. Står det strøm på anlegget er faren for brann større.

• Ledninger som er for tynne i forhold til strømforbruket, utgjør en stor brannfare. Dersom du skifter ut apparater, eller utvider en strømkrets, må du ofte bytte ledninger. Vi bør merke oss er at i båt må vi ha kraftigere ledninger i forhold til forbruk enn det vi har hjemme. Dette for at vi opererer med lavere spenning. For eksempel vil et apparat på 100 watt ved 230 volt trekke 0,43 A, mens det ved 12 volt vil bruke 8,33 A.* Da må ledningene være dimensjonert i forhold til dette. De mest brukte tverrsnitt er 1,5 mm², 2,5 mm², 4 mm², 6 mm² og 10 mm². Disse ledningene kan sikres med henholdsvis 10A, 15/16A, 20A, 25A og 35A.
• Alle apparater SKAL være sikret med sikringer. Sikringer bruker vi både for å hindre overbelastning og for å sikre ved kortslutning. Enkelt kan vi si at sikringen er en innlagt svakhet i det elektriske systemet. Det gjør at sikringen ryker i stedet for ledninger eller utstyr. Dersom man bruker feil sikring kan det oppstå varmgang i ledningene, og i verste fall brann. Sikringene til 12 volt anlegg er dessverre ikke utformet slik at man ikke kan sette inn for store sikringer. Du må selv passe på å bruke de riktige. Alle sikringer er merket med hvor mye belastning de tåler: 5A, 10A og så videre, ofte er de merket med fargekode. Bruk av automatsikringer kan forhindre at man gjør feil. NB: dersom en sikring ryker, så er det en klar indikasjon på at noe er galt.

• Ledninger som ligger i store klaser i motor- eller batterirom kan ligge og gnisse til isolasjonen blir skadet. Da kan det bli kortslutning og brann. Ledninger kan også komme i klem eller bli skadet på andre måter. Båt er tross alt noe som hele tiden er i bevegelse. Prøv å holde orden på det elektriske anlegget.
• Skjøtene eller kontaktene er ofte det svake punkt i det elektriske anlegget. En svak kobling kan nærmest strupe strømmen som skal gå gjennom ledningene. Da blir det varmgang. Prinsipper er alltid at en kobling skal være en fast forbindelse. Etter at ledningen er skjøtet, skal du kunne trekke i den uten at koblingen går opp. I en båt er det ønskelig med vanntette koblinger, i alle fall der hvor hvor koblingen kan utsettes for vann eller andre væsker. Til koblinger og kabelsko kan du bruke en god kabelskotang. Husk å bruke riktig skjøtehylse/kabelsko i forhold til kvadratet på ledninger – de er fargemerket. Vanntette hylser anbefales.
• Fukt i båten gjør at det elektriske anlegget eirer og dermed kan det oppstå dårlige koblinger – som igjen kan skape brannfarlige situasjoner. Har du luftavfukter om bord reduseres problemet.

• Batterier utgjør alltid en potensiell brannfare. Hold det rent og ryddig i batterirommet, sjekk at koblinger er god skrudd til og sett polene inn med batterifett.
• Noe som virkelig kan være en brannfelle er 12-volts uttakene. Det har, i tillegg til at de ofte står utsatt plassert, sammenheng med at vi bruker dem mer enn før – ikke minst til lading av alle mulige ting; nettbrett, mobiltelefoner, fotoutstyr og så videre. Gjerne lager man også forgreininger slik at man kan lade flere apparater samtidig. Pass på at du ikke setter i for store sikringer og unngå at det står ladere eller andre apparater tilkoblet når du ikke er tilstede. Monter gjerne USB-kontakter beregnet for bruk i båt.
• Løse 230 volt apparater kan utgjøre en stor brannfare, noe det er mange eksempler på. Bruk bare apparater som er beregnet for og godkjent for maritime miljøer. Unngå i størst mulig grad løse apparater. Brukes løse ovner, bør du bruke ovner med veltesikring.

Generelle råd

Gjør deg alltid flid med å gjøre pent og ryddig arbeid. Bruk buntebånd for å samle ledningene. Bruk kabelsko på ledninger som skal tilkobles sikringspanel og apparater. Bruk fortrinnsvis skjøtehylser der ledninger skal skjøtes. Invester gjerne i en bra kabelskotang og ha alltid et godt utvalg i kabelsko og skjøtehylser, av ulike typer. Når du avisolerer ledningene må du passe på å ikke kutte kobberkordelene. Kutter du for mange av dem kan det oppstå varmgang her. Bruk gjerne en egen avisolasjonstang. Pass på å skru alle koblinger godt til. I en båt er det alltid mye rystelser.

Sjekk med jevne mellomrom koblinger. Bruk egnet kontaktspray eller syrefri vaselin på koblinger, kontaktrens-spray om koblingene er eiret. Unngå midlertidige løsninger, som har en tendens til å bli permanente. Sørg for å ha nødvendig håndverktøy for elektrisk arbeid i verktøyskrinet; avbitertang, avisolasjonstang, kabelsko og diverse skrujern. Et multiinstrument/voltmeter er et must. Er du usikker på hvordan arbeidet skal utføres, søk råd eller kontakt fagfolk. Skaff deg gjerne er bok om strøm i båt. Der finner du mye nyttig informasjon, samt oversikt over ledningsdimensjoner, beregning av spenningsfall og så videre.

*Det kan vi se av følgende formel:

P = U x I, hvor P er effekt (watt), U er spenning (volt) og I er strøm (ampere). Snur vi på formelen blir den I = P ÷ U. Har vi for eksempel et apparat som bruker 100 watt, så vil det ved 230 volt trekke 0,43 A (100W/230V). Ved 12 volt vil apparatet bruke 8,33 A (100W/12V).. Snur vi litt på det kan vi si at en 10 A sikring ved 230 volt tåler en belastning på 2300 watt, mens en 10 A sikring ved 12 volt tåler en belastning på 120 watt. Et apparat må følgelig ha større sikringer og kraftigere ledninger ved 12 volt anlegg enn ved 230 volt anlegg.

Artikkelen er skrevet av Trond J. Hansen