De fleste bobåter bruker gass til kokeapparat/komfyr. Det er også blitt vanligere å bruke gassgriller i båten. I noen båter kan det også være kjøleskap og varmere som går på gass. Propangassen vi bruker kalles også LPG (Liqufied Petroleum Gas). Både butan og propan er tyngre enn luft, og vil derfor synke ned i båten dersom det er lekkasje. I utgangspunktet er gassen uten lukt, men den er tilsatt lukt for at lekkasje lettere skal avsløres. Tryggere er det å la en gassalarm avsløre lekkasje.

Synker ned

Det finnes ulike gassalarmer på markedet. Både båtutstyrsforhandlere, caravan-butikker og hytteutstyrsbutikker har slike. De kommer i ulike prisklasser, med eller uten ekstern sensor. De mer avanserte modellene kan utstyres med flere sensorer. Alle alarmene reagerer på forskjellige eksplosive gasser. Så lenge gassalarmen skal registrere LPG-gasser er det avgjørende at sensoren monteres så langt nede i båten som mulig – siden denne gassen altså synker ned. I en bobåt vil vi anbefale gassalarm med ekstern sensor.

BEP Marine har ulike gassalarmer for fastmontering i båt, med tilkobling til båtens 12 volt anlegg. Den enkleste modellen har én sensor, som monteres i bunnen av båten. Modellen med muligheter for to sensorer kan fange opp LPG-gasser og andre flyktige gasser som er lettere enn luft, for eksempel bensindamp. Da monteres den ene sensoren i bunnen av båten, og den andre sensoren høyt oppe. Denne modellen har utgang for ekstern alarm og vifte (for gassrom) som starter om alarmen går. En tredje modell har også uttak for magnetventil som stenger av gassen om alarmen utløses. Da må man altså ha magnetventil ved gass-regulatoren. Ved alarm går en kraftig akustisk alarm, og det er også innebygget testfunksjon. Alle modellene leveres med én sensor, ekstra kjøpes separat. Arbeide med montering er så enkel at alle kan få det til. Mange båtutstyrsforhandlere har disse alarmene i sitt sortiment.

Priser (hentet fra Seatronic):

• BEP gassalarm for én sensor (inkludert): kr 3399,-
• BEP 600-GD gassalarm for to sensorer (én inkludert): kr 3499,-
• BEP 600-GDL gassalarm for to sensorer og mulig avstenging gass: kr 3999,-
• Ekstra sensor (med 5 meter kabel): kr 1699,-

Noen gass-tips

Før hver sesong bør du gå over og sjekke hele gassanlegget i båten. Dette kan du gjøre ved å pensle på konsentrert såpevann eller lekkasjesøker-spray. Er det feil på anlegget vil det danne seg såpebobler der lekkasjen er. Bytt ut slanger, rør og deler du er usikker på er i orden eller som er gamle. Husk at det ikke er lov å bruke slanger lengre enn 1,5 meter (da brukes rør). Gass-deler og slanger har en datostempling. Ved fritidsbruk er det ikke krav om at delene skal byttes ved utløpt dato, men det anbefales uansett. Sørg for at gassflaskene er forsvarlig sikret i et dedikert gass-skap med drenering. For ekstra sikkerhet kan du i tillegg til gassalarm eventuelt også montere:

• Lekkasjetester som monteres ved gassflaske. Indikerer om det er lekkasje på anlegget. Rimelig og god trygghet. Pris cirka kr 700,-.
• Magnetventil: Monteres ved regulator og gjør at du kan fjernstyre åpning og stenging av gassanlegget. Bryter kan for eksempel monteres i nærheten av byssen. Ved strømbrudd vil ventilen automatisk lukkes, også når man slår av båtens hovedstrømbryter. Pris Truma magnetventil med betjeningspanel cirka kr 1700,-.

Brann- og røykvarsler

Røykvarslere er et rimelig og godt alternativ for å oppdage brann eller tilløp til brann. Monteres enkeltvis eller i sentral, for batteri eller tilkoblet båtens 12 volt anlegg (utenom hovedbryter). Brann- og røykvarsler inngår også i noen systemer for overvåking av båt, for eksempel Glomex ZigBoat smartbåtsystem. Husk at et tidlig varsel alltid vil gi betydelig større mulighet for å redusere skadeomfanget ved brann. Det kan være lett å gå litt i surr med begrepene i forhold til hvilke typer brannvarslere man skal bruke. Bruk gjerne ulike typer til ulike soner i en bobåt. Til noen sentraler kan ulike varslere tilkobles. Her er en liten oversikt over de forskjellige typene:

• Optisk røykvarsler oppfatter endring i lysrefleksjon som oppstår ved tilløp til brann, for eksempel ved ulmebrann i et elektrisk anlegg. Reagerer ikke på matos, kan brukes ved bysse. Regnes som veldig pålitelige og er trolig de mest brukte varslerne i dag.
• Ionisk varsler plasseres gjerne der det er mye brennbare materialer og der brann raskt kan utvikle seg til en flammebrann. Kan gi falske alarmer, for eksempel ved damp, temperaturendringer og matlaging. Mange modeller har en pauseknapp som kobler ut alarmen en viss tid, for eksempel under matlaging.
• Termisk varsler oppfatter endring i temperatur (opp til 55-60 grader). Praktisk i rom hvor røykdetektorer kan gi falsk alarm, i båt kan det være i motorrom eller like ved byssa. Føler for motorrommet er konstruert slik at den skal tåle de påkjenningene som kan oppstå der.

Kullosalarm

Det har de siste årene vært flere stygge ulykker relatert til kullosforgiftning*. Enkelt kan vi si at karbonmonoksid, kullos, bruker opp oksygenet i rommet, slik at man risikerer å bli forgiftet eller kvalt. Dette kan skje ved at det kommer eksos inn, eller ved ufullstendig forbrenning. Man vil være ekstra utsatt i små rom med dårlig ventilering, siden oksygenet da brukes raskere opp. Det kan være på lugaren, og da kan man sovne inn for alltid. Som regel skyldes forgiftning av karbonmonoksid feil på utstyret, slik at det kommer eksos inn i båten. Det kan være fra motor, strømaggregat eller varmeapparat – kanskje særlig sistnevnte. Dårlig vedlikehold av båtens tekniske anlegg, kan altså få katastrofale konsekvenser. Sjekk jevnlig eksosslangen og utløpet til varmeren, unngå helst å bruke apparatet når man sover.

 *Vi bruker gjerne karbonmonoksid og kullos om hverandre, likeså kullosforgiftning og karbonmonoksidforgiftning. Den offisielle betegnelsen er karbonmonoksid, CO.

Vi vil på det sterkeste anbefale å montere kullosalarm i båten. Det er viktig å ha i tankene at verken røykvarsler eller gassalarm for propan vil slå ut på karbonmonoksid. Hvor alarmen skal monteres i båten vil avhengige litt av båtens planløsning. Det beste er å sette opp alarmen der det er størst fare for eksoslekkasje – gjerne i nærheten av dieselvarmer. Veldig ofte er den montert i nærheten av en akterlugar. Det anbefales at alarmen settes høyere enn 1,5 meter over dørken.

Sjøfartsdirektoratet har laget en liste for hva du kan gjøre av tiltak for å unngå kullosforgiftning i båt:

• Forsikre seg om at alt utstyr er forsvarlig montert.
• Forsikre seg om at det ikke er lekkasjer inn i fartøyet.
• Foreta jevnlig vedlikehold og ettersyn av utstyr.
• Forsikre seg om at arbeid er utført av kvalifisert personell.

Varslere

Det finnes ulike modeller på markedet. Noen er rene CO-alarmer, mens andre også varsler flere typer gass. Noen modeller går på batteri, mens andre kan tilkobles båtens strømanlegg. Norske iSans er en multigassalarm som reagerer på propan, butan, røyk, kullos (CO), karbondioksid (CO2) og narkosegasser. Koster cirka kr 1000,- og skal holde i 15 år uten batteribytte. Siden den skal monteres lavt, vil vi uansett anbefale egen CO-alarm. En multialarm er et godt alternativ i en litt mindre båt, men i en typisk bobåt vil det være tryggere å sette opp separate alarmer for ulike formål; gass, røyk og kullos. Det er uansett en liten investering for en sikker sesong.

Artikkelen er skrevet av Trond J. Hansen