For mange fritidsbåteiere er det heldigvis oftest «litt sommer- og feriefølelse», det å lytte til kystradioens utlesning av værmelding eller andres båters prat om bra fiskeplasser og annet. Kanskje kaller noen en kompis, i håp om at kjente er på fjorden? Skjer det noe?

Heldigvis har de aller fleste av oss bare slike glade minner fra VHF-radioen. Men, mange har vanskeligere minner fra turer på sjøen. Forhåpentligvis er det fra redningsaksjoner som gikk bra! De fikk tak i hjelp i tide.. Mange som har opplevd de ekstreme og raske skiftningene som kan skje på havet – og som en gang har vært hjulpet av VHF-radioen, kystradio- og redningstjenestene, reiser ikke på sjøen igjen uten at VHF-radioen er med.

Når vi i kystradiotjenesten hører båtfolk si «Jeg bruker jo aldri VHF-n!», vel, da sammenligner vi dette med innbrudds- og brannalarmen hjemme. Alarmen brukes forhåpentligvis ikke ofte den heller, men den må jo være der!

Jo flere VHF-brukere vi er – jo større blir alles trygghet på sjøen

Med en aktiv VHF-radio om bord har du ikke bare tilgang til Norges maritime nødnett, men du kan plutselig bli en potensiell redningsbåt for andre som måtte kalle opp etter hjelp.

Hvis fare eller skade oppstår! Hvor og hvem er egentlig nærmeste båt? I en nødsituasjon er alle båter en redningsbåt!

Forskjeller på VHF og mobiltelefon

Mange fritidsbåter som beveger seg langs vår lange kyst. Det er høyst sannsynlig at mobildekningen ikke alltid er like god på sjøen, og særlig om du befinner deg veldig nær havoverflaten og i radioskygger bak holmer og skjær og så videre. Maritim VHF er laget for maritim bruk og dekning, og er bedre tilpasset dette siden den har lengre rekkevidde. VHF er derfor et svært viktig verktøy i en kritisk situasjon. Selve VHF-håndsettet (radioen) er konstruert for et fuktig maritimt miljø, mens mobiltelefonen i utgangspunktet ikke er spesielt ment for bruk på sjøen. De fleste mobiltelefoner tåler i liten grad vann og flyter vanligvis dårlig. De aller fleste håndholdte VHF-radioer er vanntette, og flyter. Tanken er jo nettopp at du skal kunne ta den med deg om du må hoppe i sjøen.

En VHF-radio er et åpent samband

Med en VHF-radio kan alle andre båter med VHF-radio høre det du sier. Det er derfor du på sjøen har såkalt «lyttevakt» på kanal 16. Alle skal høre alle på den kanalen hvis noen roper på hjelp. En mobiltelefon når til sammenligning bare en person om gangen, og i alle fall ikke ukjente båter nær deg. At andre hører deg er spesielt viktig dersom en kritisk situasjon oppstår, og tid er vesentlig. Den beste hjelp er sannsynligvis den båten som er nærmest, særlig om du havner i vannet.

Redningstjenesten har også peileutstyr for å posisjonere deg på maritime VHF-frekvenser, noe de normalt ikke kan mot en mobiltelefon.

DSC – Sjøens «SMS» ved nødkall

Moderne maritim VHF med DSC (Digital Selective Calling) er på mange måter «sjøens SMS» men kan i utgangspunktet kun sende korte forhåndsprogrammerte meldinger med kritisk data. Med DSC behøver du bare trykke på nødknappen (Distress) for å sende et digitalt nødsignal, med fartøyets identitet og posisjon. Kyststasjonene og fartøy innenfor rekkevidde med tilsvarende VHF-DSC-utstyr mottar signalet og informasjonen som følger med. En redningsaksjon kan derved igangsettes umiddelbart. Når nødsignalet er sendt ut, går du over på VHF nød- og kallekanal 16. På kanal 16 kan du snakke åpent med kystradiooperatør og alle båter rundt deg.

DSC-funksjonaliteten kan også benyttes til flere ting, som å kontakte vennefartøy, eller be andre om GPS-posisjon, samt annet.

Det er krav til lisens

Med VHF-radio om bord følger krav til lisens (frekvenstillatelse), kallesignal og MMSI (Mobile Maritime Service Identity). Lisens er obligatorisk for deg som har maritim radio. For lisensen betales en årlig avgift som skal dekke kostnader med forvaltning og tilsyn med det maritime frekvensspekteret, samt delfinansierer Kystradiostasjonene og Norges Maritime Nødnett fra Lindesnes til Svalbard.

Med lisensen får du ett unikt kallesignal og MMSI-nummer. Opplysninger om deg og din båt, samt nødkontakter blir registrert i Telenor kystradios skipsregister, noe som er svært viktig i en søk- og redningsaksjon Har du ikke programmert inn ditt MMSI-nummer, vil ikke DSC og nødknappen (Distress) kunne oversende den info som kan være av stor betydning for redningsaksjonen om nød oppstår. Med lisens får også redningstjenestene gjennom kystradiostasjonene, raskest mulig tilgang på dine fartøydata.

Dette trenger du

Du må ha gyldig SRC/VHF-sertifikat og lisens, samt en VHF-radio for å benytte Norges maritime nødnett. Telenor kystradio anbefaler sterkt at VHF-radioen har DSC. Opplæringen tar du enten gjennom Telenor Kystradio sitt webkurs (eksamen inklusive), gjennom skoleundervisning, eller som privatist (bok). Lisensen får du kjøpt i Telenor kystradios nettbutikk.

Noen tips

En nødsituasjon oppstår like ofte i kystnære farvann, som langt til havs. Motorstopp, grunnstøting og andre uhell nær land, vil ofte bety at du kort tid til rådighet før du treffer brenningen. Med VHF ombord har du tilgang på alle potensielle redningsressurser nærmest mulig deg.

Her er noen tips om hvordan du kan bruke VHF-radioen og kystradiostasjonene, både i det daglige og hvis en situasjon oppstår:

• Test VHF-radioen regelmessig, og minst noen ganger i året.
• Lær funksjonaliteten på din VHF-radio.
• Sjekk også antenne, antennekabel, kontakter og batteri
• Husk at rekkevidden på din VHF-radio økes når antennen stør høyest mulig. På en seilbåt er mastetoppen en ideell plassering.
• Når du skal på litt lener turer, eller seiler inn i ukjente farvann, bruk tjenesten ”Meld fra hvor du drar”. Kall opp kystradiostasjonen, og meld fra.
• Underveis kan du sjekke værmeldingen i det området du skal.
• På kanal 16 lytter du på all kommunikasjon fra andre båter i området og på meldinger og oppdateringer fra kystradiostasjonene. Flyter det for eksempel noe i sjøen i din lei?
• Ved å utløse nødknappen (Distress) på VHF-radioen, sendes det ut alarm til omkringliggende båter samt Kystradiostasjonen, som inneholder din posisjon og identitet. Kystradio vil svare og iverksette nødvendige tiltak.
• Ikke nøl med å anrope Kystradio om du kommer i nød eller får alvorlige problemer med båt/motor, plutselig sykdom/skade, eller av annen grunn trenger raskest mulig hjelp fra andre.