Dermed var Norge blant de første i verden som etablerte Kystradiostasjoner.

Etter forholdende satset den unge nasjonen mye på å bygge ut en kystradiotjeneste i Norge. Sikkerhet for skip i sjøen, hensynet til kystbefolkningen og fiskeriene, nasjonal uavhengighet og militære hensyn, var viktige faktorer bak utbyggingen.

Mange Lofot-fiskere kunne takke en irritert tysk keiser for livet tidlig på 1900-tallet. En krangel med en italiensk oppfinner av trådløs telegrafi førte til at Wilhelm den 2. – kjent som en stor norgesvenn – sørget for å gjøre Telefunken til en ledende leverandør av radioteknologi.

Det var derfor neppe tilfeldig at det norske Telegrafverket allerede i 1906 hadde en velfungerende radiotelegraf ytterst i Lofoten, levert av det tyske selskapet. Det anslås at bare i løpet av de første 10 driftsårene reddet telegrafen over 1000 liv og last til en verdi av mer enn 50 millioner.

Trådløs telegrafi

Etter at italieneren Guglielmo Marconi i 1895 hadde oppdaget muligheten for trådløs telegrafi, gikk utviklingen av denne teknologien raskt. Han klarte å utvikle et apparat som kunne sende trådløse signaler, men rekkevidden var bare tre kilometer. Den første sendingen over den engelske kanal fant sted i 1899.

Slik fikk Lofoten en av verdens første trådløse forbindelser

Siden middelalderen har Lofotfisket vært en viktig del av norsk økonomi og selvforståelse. Helt fra Mørekysten dro fiskere for å delta og få sin andel av det rike fisket. Men havet gir og havet tar, og ikke sjelden omkom mange fiskere som følge av tøffe og uforutsigbare værforhold.

Å få telegrafisk forbindelse til stasjoner på Værøy og Røst, og senere til skip i havet, ble ansett som en svært viktig sak. Værøy og Røst kunne ikke nås med kabel grunnet sterke havstrømmer. En telegrafisk forbindelse ville øke inntektene fra fisket vesentlig, og trygge fiskerne på havet.

Kontakt med keiserskipet

Sommeren 1906 var Nord-Europas første faste trådløse telegraf i full drift i fiskeværet Sørvågen på sørøstsiden av Moskenesøya. Den lokale telegrafbestyreren, Ole Christian Øwre, hadde hendene fulle av telegrammer som skulle ekspederes.

Men den 15. juli måtte han avbryte og gi beskjed til de andre stasjonene om ikke å forstyrre. Han hadde fått kontakt med en viktig «kunde» – og det var kanskje ikke noen overraskelse at det var selveste «Hohenzollern», det tyske keiserskipet med keiseren selv om bord. Keiseren hadde nok omsorg for norske fiskere og kystbefolkningen, men var nok antagelig også ganske fornøyd med at det var «hans» Telefunken-utstyr som klarte den vanskelige oppgaven å knytte Lofoten sammen, og ikke italienske Marconi.

Tidslinje

1911: Radioplikt innføres på skip i Atlanterhavet. Radiotelegrafisamband mellom Spitsbergen radio på Svalbard og Ingøy radio i Finnmark.

1912: Titanic synker 15.4.1912. Titanic’s forlis i april 1912, satte fortgang i det internasjonalt arbeid for å styrke sikkerheten til sjøs, blant annet med krav om kommunikasjonsutstyr.

1919: Radiotelegrafisambandet mellom Norge og USA settes i drift med sender- og mottakerstasjon på Jæren.

1920: Tjøme Radio, opprinnelig opprettet av forsvaret i 1906, overtas av Telegrafvesenet og blir den første rene maritime Kystradiostasjon

1927: Bergen radio kan man nå ekspedere radiotelegram med skip i fjerne farvann

1931: Jeløy radio i drift som sendestasjon for radiotelegrafiforbindelsen fra Radiosentralen i Oslo, som overtok Amerikaforbindelsen.

1931: Det blir mulig å ekspedere radiotelefonsamtaler i mellombølgebåndet over noen av kystradiostasjonene.

1939: Tjenesten blir gradvis bygget ut, slik at det i 1939 er mulig å føre radiotelefonsamtaler langs hele Norskekysten.

1939: Farsund radio settes i drift 23. august 1938.

1947: Ørlandet radio etableres under krigen, og overtas av Telegrafverket.

1949: Svalbard får telefonforbindelse med verden forøvrig over HF til Harstad radio

1955: Bergen Radio innfører regulær ekspedisjon av radiotelefonsamtaler på kortbølge til og fra skip over hele verden, etter en prøveperiode som hadde vart helt siden 1948.

1960: Kortbølgeekspedisjonen overføres fra Bergen radio til den da nyopprettede Rogaland radio. På det meste var det 26 kystradiostasjoner i Norge.

1966: Ekspedering av radiosamtaler over maritim VHF innføres, og fra nå kan fritidsbåtflåten gjøre seg nytte av kystradiotjenesten.

1980-1990: Satellittsamband til skip kommer i alminnelig drift og overtar raskt HF radio trafikk. Nødtrafikk sendes nå også via Inmarsat.

2004: Telenor kystradio legger ned HF radio. Avtale er at Lyngby Radio (DK) skal dekke all HF kommunikasjon i nordområdene.

2009: Lyngby HF Radio avvikles. Ingen lytter lenger på HF radio i de nordiske nordområdene.

2018: Overføres de historisk viktige kystradiostasjonene Tjøme Radio, Florø Radio og Vardø Radio til henholdsvis Rogaland Radio og Bodø Radio, som nå får navnet Kystradio Sør og Kystradio Nord. De to gjenværende og utvidede kystradiostasjonene kan nå overta 100% for hverandre, og slik sett sikres kystradiotjenesten dersom en stasjon blir satt ut.

Begge stasjonene er samlokalisert med, og har et svært tett samarbeid med hhv hovedredningssentralene HRS Sør og HRS Nord. For all sjøredning er kystradiostasjonene redningstjenestens «ører» til båtbruker, yrkesfartøy og nødstedt.

I 2018 har Telenor Kystradio også gjennomført en total opprustning av den tekniske kystradiostrukturen. Telenor Kystradio overvåker all maritim nødkommunikasjon langs hele kysten helt opp til Svalbard gjennom en teknisk infrastruktur som er totalt modernisert og mer robust enn noen gang tidligere.