Må båten på land ved kjøp?

Tvister om bruktkjøpte båters tilstand under vannlinjen er relativt vanlige. Det kan dreie seg om fysiske skader, tidligere men dårlige reparasjoner, defekter i montert utstyr o.l. og alle tenkelige feil ved utenbordsdrev. Risikoen er velkjent, men likevel er det mange som handler båt uten at den tas på land i forbindelse med kjøpet.

Annonse

Når bunnen besiktiges ved levering vil uforutsette skader kunne gi krav om retting, eller krav om prisavslag. En sjelden gang vil man se skader/forhold som berettiger hevning av kjøpet (nekte å overta/betale). Å kjøpe båt uten å ha sett båten under er i praksis å «kjøpe bunnen usett». Generelt får kjøper da risikoen for alminnelige forutsigbare følger av slit og elde og annet. Hvis selger derimot har gitt spesifikke uttalelser, f.eks. at skroget under vannlinjen er skadefritt, vil selgeren hefte for det. Slike uttalelser må sikres skriftlig, i kontrakt.

Hvis man hverken tar opp båten før avtaleinngåelse eller ved levering, og det senere oppdages feil, oppstår det to spørsmål: Eksisterte det påklagete ved levering (for ellers er det uansett ikke mangel)? Har kjøper ventet for lenge med opptak, og har han dermed reklamert for sent?

Annonse

Blir båten først tatt opp lengre tid etter levering, og skader/feil oppdages, er det ikke alltid at man kan konkludere med at forholdet forelå før levering. Svært ofte vil det være tvil, og all slik tvil vil gå ut over kjøper. Det er nemlig kjøper/kravsstiller som må sannsynliggjøre at skaden forelå ved levering. Jo lengre tid som går fra leveringen, desto vanskeligere blir bevisvurderingen.

Dette leder oss over i neste poeng, som er minst like viktig: Etter kjøpsloven § 31 har kjøper plikt til å undersøke tingen etter levering, for å kontrollere at den er mangelsfri. Dette skal gjøres «slik god skikk tilsier» og «så snart han etter forholdene har rimelig høve til det». Unnlatt undersøkelse vil selvsagt telle i kjøpers disfavør mht. om mangel forelå ved levering.

Dette betyr også at man ikke helt kan unnlate å ta båten opp for undersøkelse, og man kan heller ikke vente lenge med det. Kjøper man veldig sent på høsten kan man muligens komme unna med å vente til «vanlig» opptak på våren, men selv da har man strukket strikken. Rett synsmåte er at opptak må skje ved første skapelige mulighet. Og tar man ikke opp båten, vil eventuelle skader være på kjøpers egen risiko. Følg denne linken til en artikkel i nr. 5/2017 som viser hvor galt det kan gå når man ikke tar opp båten etter kjøp: bit.ly/overhold-reklamasjonsfrist

Når opptak ikke er praktisk mulig ved levering, er det viktig å avtale hva som skal gjelde. Det beste er en uttrykkelig garanti fra selger om at båten er skade- og lytefri under vannlinjen. En slik garanti kan gis med en rimelig begrensning i tid, f.eks. en frist på en måned eller to, for å påberope garantien. Eller man kan avtale at reklamasjonsfrist for eventuelle feil under vannlinjen tidligst begynner å løpe på en fremtidig dato, som gir kjøper tid til opptak. 

Annonse

Et alternativ i motsatt retning er å avtale at etter et gitt tidsrom er alle eventuelle feil under vannlinjen kjøpers risiko, selv om de fantes ved levering, altså et bortfall av reklamasjonsrett etter en viss tid. Fristen må i alle fall være lang nok til at det er sikkert at kjøper rekker å ta båten opp i tide til å overholde den.

Når du møter utfordringer med kjøp eller salg av bruktbåt, er Norges kompetansesenter på båtjuss bare noen tastetrykk unna –kontakt Båtadvokaten på post@baatadvokaten.no. Husk at gratis advokatbistand for KNBF-medlemmer også gjelder alle spørsmål omkring kjøp og salg.

 

Artikkelen er skrevet av Nils Tangedal

Endret: 14.06.2021
Tagger: Båtjuss