Når båten er registrert i skipsregisteret

Når en båt er registrert i skipsregisteret (NOR) gjelder det særskilte krav til dokumentasjon og registrering av eierskifte. Hvis ikke kjøper sørger for å registrere (tinglyse) skipsskjøte, kommer han i betydelig risiko. På mange måter vil tidligere eier da fortsatt bli ansett som eier. Det er derfor svært viktig å ha registreringen i skipsregisteret i orden.

Når en båt overdras fra selger til kjøper, har kjøper behov for å få rettsvern for sitt erverv. Rettsvern beskytter kjøper mot konkurrerende erververe av rettigheter i båten. Hvis ikke kjøper har rettsvern, er han helt ubeskyttet. Selgers kreditorer kan da ta utleggspant i båten, og tvangsselge den for å inndrive sitt krav mot selger. Selv om en kreditor som gjør pågang mot selger er kjent med at båten er solgt, kan han fortsatt få pant i den. En uærlig selger vil også kunne pantsette båten som sikkerhet for lån eller andre forpliktelser. Så lenge en panthaver med avtalepant var i god tro om eierforholdet da pantet ble registrert, vil panthaverens rett gå foran kjøperens rett.

DSC_1978
Illustrasjonsfoto

Ved kjøp av båt som IKKE er registrert, får kjøper rettsvern ved at båten fysisk overtas. Men dersom båten er registrert i skipsregisteret, hjelper det ikke å ha fysisk besittelse av og kontroll med båten. Når den er registrert i skipsregisteret må kjøper nemlig også få registerhjemmel, som betyr at skipsregisteret viser at han er eier. Registerhjemmel får kjøper ved at skipsskjøte registreres i skipsregisteret. Før skjøtet er registrert i skipsregisteret, vil kjøpers eiendomsrett til båten være ubeskyttet.

Og hvis selgeren går konkurs uten at skipsskjøte til kjøper er registrert, vil båten gå inn i konkursboet. Kjøpesummen vil være tapt, og kjøperen må enkelt sagt kjøpe båten en gang til for å kunne beholde den. I slike tilfeller, som normalt vil gjelde forhandlere, vil båten gjerne også være pantsatt til en bank på tross av at den både er kjøpt og levert. Det har vært mange stygge historier om slike tilfeller, særlig knyttet til konkursen i Johs. Lunde Marine Group i 2011. Vi har en rekke artikler om risikoen ved forhandlers konkurs mv. som er verd å lese.

Annonse
580×400[1]320×250[1]

Og hvis selgeren går konkurs uten at skipsskjøte til kjøper er registrert, vil båten gå inn i konkursboet. Kjøpesummen vil være tapt, og kjøperen må enkelt sagt kjøpe båten en gang til for å kunne beholde den.

Motsatsen til det foregående er at når skjøte er registrert i skipsregisteret og kjøper har fått registerhjemmel, er ikke selger lengre registrert eier av båten. Kjøper regnes som rettslig eier, og kjøper kan selge videre, pantsette osv. Har ikke kjøper betalt hele kjøpesummen, kommer selger i risiko. Dette medfører at overdragelse av registrert båt enten forutsetter en betydelig grad av tillit, eller at håndtering av betaling av kjøpesummen og registrering av kjøpers eiendomsrett foretas av en mellommann. Båtadvokaten tilbyr Trygt BåtoppgjørTM som sikrer at begge parters interesser blir ivaretatt.

Også selgeren kan ha en risiko — hvis overdragelsen ikke registreres — nemlig dersom båten blir liggende forlatt som vrak eller til hinder for ferdsel. Som registrert eier (også i RSSR, Securmark eller andre) kan selger da holdes ansvarlig for utgifter til vrakfjerning, selv om båten er både solgt og levert.

Hvis du skal kjøpe eller selge skipsregistrert båt og er i tvil om hva du skal gjøre, er det ingen tvil — kontakt Båtadvokaten for å få kjøpet trygt i havn — post@baatadvokaten.no eller tlf. 55 21 01 50.

Artikkelen er fra 2018

Båtadvokaten
Nils E. Tangedal er partner og advokat i advokatfirmaet Judicium DA, og fast juridisk rådgiver for KNBFs medlemmer. Han ble valgt til «Årets Båtentusiast» i 2015 av forumet Båtplassen, og har opparbeidet seg særlig kompetanse innenfor kjøpsrettslige saker relatert til bil, bolig og spesielt båt. Tangedal driver bloggen «Båtjuss og båtliv», som du finner på www.baatjuss.no
Endret: 23.05.2020
Tagger: Båtjuss