Skrogformer

Det finnes flere ulike typer skrogformer. Skrogformen har stor betydning for fart, bruksområde og manøvreringsegenskaper. Vi skal nå se på de vanlige typene av skrog.

DJI_0080
Snekka har gjerne fortrengningsskrog

Fortrengningsskrog

Fortrengningsskrog, (kalles også deplasementskrog), ligger dypt i vannet. Snekker og seilbåter er som oftest fortrengningsbåter. Disse båtene har som regel lav hastighet, god stabilitet og gode sjøegenskaper mot sjøen, (sjø fra siden skaper rulling og det blir ubehagelig å være ombord.). Dette skroget har gode styre-/manøveregenskaper selv ved lav fart, men lang stoppedistanse på grunn av stort sig i vannet.

IMG_1128red2
Eksempel på helplanende båt.

Helplanende skrog

Ved marsjfart fortrenger disse båtene lite vann, mens ved sakte fart drar de med seg en stor hekkbølge. Såkalt ”V-bunn” er mest vanlig. Landstedsbåter, skjærgårdsjeeper og daycruisere har som regel denne typen skrog. Når båten oppnår en viss hastighet vil de unnslippe suget fra hekkbølgen og rette seg opp i vannrett stilling – vi sier at de planer. Som regel har disse båtene stor motor og høy fart. De er gjerne plattgattere, altså tverr akterende, noe som gir større uteplass. Planende båter har imidlertid lett for å slå i bølger. De har lite sig i vannet, og dermed kort stoppedistanse, men krever motorkraft for å manøvrere i sakte fart (man må gi noen ”puff” med maskinen). Har større svingradius enn en båt med fortrengningsskrog.

IMG_9625-NY
Eksempel på halvplanende båt.

Halvplanende skrog

Denne typen er et forsøk på å kombinere de ulike positive egenskapene fra de to nevnte skrogene. Den drar nytte av fortrengningsskrogets gode sjøegenskaper samtidig som man får de fartsegenskaper og den romslighet en helplanende båt har.

Artikkelen er skrevet av Båtførerprøven.com

Endret: 23.05.2020