Kan kjøper reklamere når skader var synlig?

Nedenfor er en serie illustrasjonsbilder av en Volvo Penta motor fra siste halvdel av 1980-tallet. Som bildene viser, har motoren synlige skader på mariniseringsutstyret. Det er tæringsskader på varmevekslerne og omkringliggende følgeskader etter sjøvannslekkasjer.

Utseendet på kjølerne vil fortelle en sakkyndig eller en godt erfaren båtmann at det bak denne tilstanden kan ligge flere problemstillinger, og en betydelig risiko for at det allerede er tilføyet motoren svært dyre skader. Når kjølerhusene ser slik ut har innsatsene det nemlig heller ikke godt og i verste fall har de lekket lenge nok til at sjøvann er introdusert i ladeluft og/eller kjølevann. Da er motoren allerede på vei til «selvdestruksjon».

Bildene — eller heller, at en motor fremstår i denne tilstanden — foranlediger to spørsmålsstillinger:

1) Hva bør selger gjøre for ikke å bli «hjemsøkt» av de feil motoren har, i form av fremtidige reklamasjoner fra kjøper?

2) Hva blir kjøpers rettsstilling når han ser hvordan motoren ser ut?

Velger selger å ikke ta med en henvisning eller et forbehold, lever han farlig.

Annonse
580×400[1]320×250[1]

Det første spørsmålet er letteste å besvare: Selger kan enten kontraktsfeste dvs. ta med skriftlig i kontrakten at motoren har tæringsskader på mariniseringsutstyret/kjølere/varmevekslere, eller han kan få med i kontrakten at kjøper har besiktiget motoren(e) grundig og er innforstått med at det er tegn til tæring/skader/vedlikeholdsbehov.

I det aller minste må det signaliseres til kjøper at det er en skade og — om selger har holdt seg uvitende om mulige konsekvenser — at båten selges med skaden og at ukjent omfang blir kjøpers risiko. Det er et pluss å oppfordre kjøper til å undersøke selv/ved egen fagkyndig om han er ukomfortabel med tilstanden.

Velger selger å ikke ta med en henvisning eller et forbehold, lever han farlig.

Det andre spørsmålet er verre (når selger ikke har opplyst/tatt forbehold), for det innbefatter skjønnsmessige vurderinger og stillingtagen til kjøpers kunnskaps- og forståelsesnivå og en vurdering opp mot selgers opplysninger og derigjennom avtalebetingelsene ved kjøpet. Det blir alltid en individuell vurdering av hva kjøper burde vite ut fra den forundersøkelse han har foretatt.

Det hovedspørsmål som oppstår av den tilstand bildene viser er om kjøper ved å ha sett den fysiske utvendige tilstand, også burde ha forstått den negative betydning av observasjonen dvs. muligheten for videre skader. For det rent utseendemessige er det jo ingen tvil om at han ikke kan klage på.

Hvis kjøper ikke er motorkyndig er det mulig at han ut fra hans egne forutsetninger ikke forstår at det han ser, indikerer mulige underliggende problemer som må tas hånd i hanke med for at mariniseringsutstyret skal overleve. Selve utseendet kan jo for en ukyndig virke som noe en boks med maling og litt sandpapir kan bortskaffe. Spørsmålet er da om han rammes av «hele feilen» hvis han «tror» ut fra egne forutsetninger at det er kosmetiske tilkortkommelser han ser.

På dette punkt må kjøper vanligvis «tas som han er» innenfor rimelighetens grenser. Som regel er kjøpers «kompetansenivå» kommunisert til selger på en eller annen måte og samtidig er selger den som kjenner tingen og selvsagt er nærmest til både å vite og forstå.   Det vil sjelden være noen urimelighet i om kjøper ikke ble rammet av de skjulte/ukjente følgeskadene i så fall.

Spissformulert kan spørsmålet også stilles motsatt vei: Har selger anledning til å "åpne motorromslukene med ryggen til og øynene lukket", og oppfordre kjøper til å undersøke; underforstått at hva det enn måtte være av feil "der nede" så blir det pr. undersøkelsen kjøpers problem hva tilstanden er?

Spissformulert kan spørsmålet også stilles motsatt vei: Har selger anledning til å «åpne motorromslukene med ryggen til og øynene lukket», og oppfordre kjøper til å undersøke; underforstått at hva det enn måtte være av feil «der nede» så blir det pr. undersøkelsen kjøpers problem hva tilstanden er? Mitt svar på dette er et klart nei. Også utenfor tilfellene av ond tro (se artikkelen om kjøpers forundersøkelse) har selger en loyalitetsplikt og en plikt til å gi en adekvat og dekkende beskrivelse av tingen han selger. Det er her den (litt uriktige ) setningen at «selgers opplysningsplikt går foran kjøpers undersøkelsesplikt» har sin plass.

Det vil imidlertid som sagt alltid avhenge av såvel omstendighetene omkring kjøpet eller båten selv og ikke minst av avtaleforutsetningene, hva det endelige resultat blir. Det er lurt av både kjøpere og selgere å tenke nøye over disse problemstillinger når handelen skal sluttes, og søke gode råd i tide.

Båtadvokaten
Nils E. Tangedal er partner og advokat i advokatfirmaet Judicium DA, og fast juridisk rådgiver for KNBFs medlemmer. Han ble valgt til «Årets Båtentusiast» i 2015 av forumet Båtplassen, og har opparbeidet seg særlig kompetanse innenfor kjøpsrettslige saker relatert til bil, bolig og spesielt båt. Tangedal driver bloggen «Båtjuss og båtliv», som du finner på www.baatjuss.no
Endret: 23.05.2020
Tagger: Båtjuss