Når båten lekker – ovenfra

En av de klassiske reklamasjoner på litt eldre bruktbåt, er lekkasjer ovenfra. En båt som har vannlekkasjer vil stå i fare for å få råteskader eller i det minste muggsoppdannelser og jordslag.  Det kommer an på hvor lang tid det går før lekkasjen blir tettet og fukt tørket opp. Og i alle fall blir det et lite hyggelig inneklima med alt for høy fuktighet og kondens på kalde flater. Når båten lekker, er det ikke tvil om at man har et problem.

Lekkasjer ovenfra har to logiske kilder. Det er enten vinduer som lekker, eller det lekker rundt gjennomføringer/skruer som fester utvendig montert utstyr. Det hender at lekkasjene er noe båteieren ikke bryr seg med og det er fullt mulig at det går an å leve med at båten lekker. Men når man selger båten kan det hende at man samtidig kjøper seg et problem.

De lekkasjesporene bildene viser var selvsagt synlig og ikke gjenstand for klagemål, bl. a. fordi selger opplyste at det var tidligere lekkasjer som var tettet.

Disse bildene er fra en 1980-talls cabincruiser, som ble solgt i sommerlig finvær.  De lekkasjesporene bildene viser var selvsagt synlig og ikke gjenstand for klagemål, bl. a. fordi selger opplyste at det var tidligere lekkasjer som var tettet. Men mer enn tyve andre lekkasjer som etter hvert viste seg var det annerledes med. Reklamasjonen kom så snart det begynte å regne og lekkasjene kom frem i lyset.

Som vanlig med alle båtens egenskaper og beskaffenheter er man trygg som selger så lenge den avtalte og beskrevne tilstand stemmer med virkeligheten.  Det betyr at hvis båten er beskrevet «med» lekkasjer, så vil selger være trygg fordi lekkasjer da ikke vil være avvik. Med det naturlige forbehold at selgers beskrivelse må være adekvat og dekkende. Bagatellisering er en lite lønnsom strategi.

Motsatt er det ikke tvil om at hvis kjøper spør om båten har lekkasjer og selgers svar er et uforbeholdent «nei», så skal det lite til før lekkasjer er kjøpsrettslig mangel. Kjøper man båt til en million og selger sier at den er tett, har selger lite å besvære seg over hvis det ikke stemmer.

Enkelte kjøpekontrakter som finnes på nettet har avkrysningsalternativer for båtens tilstand, hvor det er meningen dels å avtalefeste bestemte egenskaper og dels å referere om selger kjenner til eller ikke kjenner til problemer av forskjellig slag.  De sistnevnte er skumle, fordi en avkrysning for at selger «ikke» kjenner til problemer, fort kan bli oppfattet som en garanti eller en bekreftelse av at det ikke foreligger noe negativt forhold på det aktuelle område. Er det f. eks. krysset av for «nei» på spørsmål om lekkasjer, risikerer altså selger å bli møtt med at fravær av lekkasjer da er en avtalt tilstand.

IMG_8239
Båtadvokaten, Nils E. Tangedal, er lidenskapelig båtmann og har "båtjuss" som sin spesialitet.

Det riktige er at «nei»-svar på avkrysningene ikke utelukker skjulte feil men samtidig vil det avhenge av en totalvurdering av partenes avtale hvilken betydning de har.   (Vår kjøpekontrakt lider ikke under denne uklarheten, for den presiserer at forståelsen av avkrysningene avhenger av avtalen og ikke skaper den).

Det rettslige problem som reiser seg av lekkasjer kommer hovedsakelig når lekkasjene havner i kategorien «ekte»skjulte feil.  Dvs. feil som selger og kjøper begge var aktsomt uvitende om ved kjøpet. For denne kategorien blir spørsmålet om lekkasjene setter båten i «vesentlig dårligere stand» enn hva en objektivisert nomalkjøper med rette kan vente seg; alle forhold tatt i betraktning. (Dette er for «som den er»-kjøp — i andre bruktkjøp blir vurderingen i prinsipp den samme men uten at vesentlighetskravet gjelder fullt ut).

Det er under bedømmelsen av skjulte feil at avkrysningen i kjøpekontrakten har sin sentrale plass, fordi selger-kunnskapen/erfaringen som avkrysningene representerer, er et viktig fundament for kjøpers vurderinger av båtens tilstand. Det er en logisk tanke at når selger som kjenner båten ikke vet om lekkasjer, så vil risikoen for at det likevel finnes lekkasjer, være liten. Logikken tilsier jo at om der er lekkasjer, så har selger observert dem. Det blir derfor et element i vurderingen av den objektiviserte normalkjøpers forventning at nåværende eier ikke kjenner til lekkasjer.  På denne måten er det altså til kjøpers generelle men avledete fordel om det er krysset av for «nei».

Det er min erfaring fra en god del slike saker at det nok enkelte ganger føres en opplysningspolitikk som diplomatisk sagt er i utakt med virkeligheten.

Annonse
20_07 BV egenabo_BVWebBv_egenannonse_litenpanorama420_07 BV egenabo_BVWebTegnebrett 2 kopi 3

Det er min erfaring fra en god del slike saker at det nok enkelte ganger føres en opplysningspolitikk som diplomatisk sagt er i utakt med virkeligheten. Det virker å være noe vel lett å benekte kunnskap om lekkasjer eller snu ryggen til dem. For kjøpersiden er det verd å ha oppmerksomhet rettet mot at lekkasjeproblemer er et typisk område som «under-opplyses» og når lekkasjer samtidig er dyre å rette på er det bryderiet verd å få dokumentert selger-beskrivelser som avtalebetingelse/opplysning.

For selgersiden er det viktig å være klar på i hvilken utstrekning egne utsagn er å oppfatte som bindende beskrivelse i motsetning til antakelse. Det er ingenting som beskytter selger bedre enn full klarhet. Havner man «midt mellom» på grunnlag av ulne uttalelser eller avkrysningsalternativer i kontrakten, kan man fort komme galt av sted.  Det er ikke verd å ta en slik risiko.

Artikkelen ble opprinnelig skrevet i 2013

Båtadvokaten
Nils E. Tangedal er partner og advokat i advokatfirmaet Judicium DA, og fast juridisk rådgiver for KNBFs medlemmer. Han ble valgt til «Årets Båtentusiast» i 2015 av forumet Båtplassen, og har opparbeidet seg særlig kompetanse innenfor kjøpsrettslige saker relatert til bil, bolig og spesielt båt. Tangedal driver bloggen «Båtjuss og båtliv», som du finner på www.baatjuss.no
Endret: 23.05.2020
Tagger: Båtjuss