Helt sør på den store øya Sotra utenfor Bergen finnes en gjeng med stå-på-vilje og stayerevne. I havgapet, med Marstein fyr og øya Austevoll som nærmeste naboer, er dette et værhardt område. I Kleppe har det i et hundre år vært et sterkt ønske om å få anlagt en molo fra Kleppe og over til øya Kleppholmen, som ligger 120 meter fra land. Bygda er blant annet kjent for notbruk, men i den lille, og svært værutsatte vika, fantes det kun et par små båtplasser.

– Det har vært et ønske om å sprenge deler av Kleppholmen for å anlegge molo i mange, mange tiår. Øya var tyve meter høy og et glimrende utgangspunkt. Det ble fremsatt krav til Statens Havnevesen (nå Kystverket) om å få på plass en molo her allerede tidlig på 1900-tallet. På 30-tallet kom vi inn på prioriteringslista, men hver gang Kleppe nærmet seg toppen, ble vi nedprioritert. Den 1. desember 1983 etablerte vi Kleppe Båtlag for å påvirke kommunestyret til ikke å prioritere oss ned, uten hell. Året etter orket vi ikke mer, og valgte å ta saken i egne hender, forteller Jan-Inge Kleppevik.

Fikk lån

Det var da Halvor Kausland, daværende formann i båtlaget, Jan-Inge Kleppevik, Karl-Ove Kleppe og Bjarne Viksøy fant frem den beste dressen og søkte om å få ta saken i egne hender av kommunen, og ikke minst troppet opp i banken for å få lån. Godkjennelsen fikk de nesten tvert.

– Ordføreren sa i formannskapet at «dette kan vi godkjenne tvert uten å måtte tenke oss om, for dette kommer aldri til å bli realisert», forteller Kleppevik. Banklån fikk de også. Søkesummen lød på 3,5 millioner kroner, og på medlems-/støttelista sto et trettitalls medlemmer. Det, og argumentasjonen til herremennene, var sikkerhet nok for banken. – Timingen var ekstremt bra. Det var jappetid og enkelt å få lån, og hadde vi ikke tatt saken i egne hender akkurat da, ville mest sannsynlig aldri dette blitt en realitet. Det var virkelig i grevens tid, fortsetter Kleppevik stolt. Gjengen fikk med seg en lokal ingeniør til å foreta beregninger – i starten på en serviett – og kommunen bidro med 20 000 kroner for å få anlegget til prøving i Havnelaboratoriet i Trondheim. Det var akkurat den summen kommunen bidro med, resten måtte båtlaget stå for selv.

250 medlemmer

Arbeidet ble satt i gang i juni 1986, og den 16. august kunne entusiastene gå tørrskodde til holmen. Datoene sitter som klistret i hjernen på ildsjelene. 134 000 kubikkmeter med stein gikk med for å fylle dypet på 27 meter på det meste. Og allerede 29. november var den første flytebryggen på plass, men samtidig kom det mørke skyer på himmelen. Det ble økonomiske nedgangstider, og var vanskelig å fylle opp bryggene.

– Etter å ha betalt ned 1,5 millioner kroner på lånet viste det seg at gjelden hadde økt etter to år. Det var tøffe tider, men løsnet helt utpå 90-tallet. Da økte etterspørselen som fra himmelen, og siden har vi bare utvidet havna. I dag har vi cirka 200 bryggemeter fordelt på tre brygger, samt en gjestebrygge med nesten et hundre meters longsideplass, sier Kleppevik. Kleppe Båtlag teller 150 medlemmer og har 118 båtplasser.

Nestleder Edgar Bjorøy nikker og avslører samtidig at det er nye utvidesesplaner på gang i disse dager. Nå skal nemlig de tre flytebryggene forlenges med førti nye plasser. De har mange jern i ilden, båtlaget her ute.

– Vi kan diskutere og være uenige, men når vi først samles om en ting, da gir vi alt og drar i samme retning, forteller han.

Notbruk

I dag viser han frem et imponerende anlegg med egen kai og klubbhus fra 2004, som att på til har egen, stor garasje for trucken på 32 tonn.

– Den kjøpte vi i 2002 og håndterer båtopplaget her med, sier han. I tillegg har det nyasfalterte området på den tidligere øya blitt en populær plass for bobilturister, som også har fått egen tømmestasjon for septik, samt topp moderne dusj- og sanitærfasiliteter i klubbhuset. Siste sluttførte prosjekt i foreningen er forlengelsen av øya – like ved innseilingen til havna.

– Siden vi fikk tak i noe stein, bygget vi en liten «molo» for å forminske draget i havna, tilføyer nestlederen.

En av båtforeningens aller største stoltheter er imidlertidig det hundre år gamle nothuset på 400 kvadratmeter, som foreningen har disponert siden 1988. Her er det lagt ned mangfoldige dugnadstimer, og takket være båtforeningen er den store «brygga» omgjort til både fest- og klubblokale med en helt spesiell atmosfære – og mye er originalt fra notbrukets tid.

– Vi har en veldig sterk dugnadsånd her, kombinert med noen som er litt ekstra ivrige. Alle båteiere skal minimum ha åtte timers dugnad i løpet av et år, mens medlemmer uten båt skal ha fire timer, forteller nestlederen.

Realisert drøm

– I tillegg er foreningen blitt et sosialt møtepunkt for bygda. Nå kan vi endelig samles her ute på øya, takket være vår egen, private molo, og se stolt tilbake på alt arbeidet som er gjort, og resultatet som våre foreldre og besteforeldre gikk og drømte om. Vi er selvfølgelig stolte av endelig å få realisert bygda Kleppe sin drøm – og et ønske vi vokste opp med da vi var barn, forteller Jan-Inge og de to andre vi møter i havna.

For de, med flere, har selvfølgelig foreningen blitt et midtpunkt siden.

– Hver søndag klokken elleve møtes vi en gjeng og løser verdensproblemer her ute på Kleppholmen. Det er et godt sosialt miljø her, og alle kjenner til historien vår, sier Kleppevik. Nestleder Bjorøy nikker, og skyter inn.

– At vi har fått til alt dette handler om å dra i samme retning, men også ha en primus motor. Som Jan-Inge. Dette har virkelig vært livet hans, og det står det respekt av, avrunder han.

Det er også på sin plass å nevne at Jan-Inge Kleppevik er visepresident i Kongelig Norsk Båtforbund, og under Båttinget den 23. april i år ble han tildelt KNBSs Hederstegn. Der fikk han blant annet heder for «hans store og uegennyttige innsats for båtfolket, som mangeårig leder av Kleppe Båtlag, leder i KNBF region vest, medlem av forbundsstyret og visepresident fra 2015.»

Etterord

For noen år siden var det en på Kleppe som ble intervjuet av lokalavisen i forbindelse med at han fylte 90 år. Der ble han spurt om hva det største han hadde opplevd i sin tid. Svaret var enkelt. Sitat: «Det største jeg har opplevd er at det ble bygget molo ved Kleppesjøen.».

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2016, og er skrevet av Vetle Børresen