Havna er en såkalt fiskerihavn, men det er få fiskebåter med registreringsnummer å spore. Tidligere lå det også et fiskerimottak i havna som var base for fiskere som bodde i Småland og gjerne hadde gårdsvirksomhet på land. For båtforeningen sin del betyr det at Kystverket eier moloen, mens foreningen eier bryggeanleggene og leier feste. I tillegg har Kystverket krav om at fire båtplasser prioriteres for fiskebåter. Disse plassene brukes til daglig som gjesteplasser. – Avtalen skrives for fem år av gangen, så det setter litt begrensninger på investeringer vi kan gjøre. Blant annet drømmer vi om å bygge et klubbhus, som nå må bygges slik at det kan fjernes på kort varsel, forteller havnesjef Odd Per Pedersen.

For om lag fem år siden var nemlig foreningen veldig nære å få kjøpe sin egen havn.

– Det var faktisk laget et utkast på en avtale mellom Kystverket og kommunen der kommunen skulle kjøpe havna, og tanken var at vi skulle kjøpe tilbake av kommunen. Men så byttet Kystverket regionssjef og vi var forbauset da vi ble informert om at avtalen var annullert. Men midt oppi det hele var vi litt «heldige», for like etter rammet stormen «Vidar» havna og gjorde skade på moloen for godt og vel en million kroner. Den ble heldigvis reparert raskt av Kystverket, forteller Pedersen. Han har vært formann i flere år, og inntok i fjor rollen som havnesjef i foreningen.

Delte seg

Foreningen er et utspring fra naboforeningen i kommunen, Frosta Båtforening, som ble etablert i 1973. – Vi skilte lag i 2005. På den tiden drev foreningen begge havnene, men det var mest praktisk å dele oss opp i to foreninger, sier han.

Pedersen beskriver forholdet til kommunen som veldig godt, og Frosta kommune satser hardt på turisme og friluftsliv, der foreningen er en viktig bidragsyter i den sammenheng. Blant annet går Frostastien rett forbi båthavna og blir flittig brukt av både fastboende og besøkende. – Vi har cirka 180 medlemmer og 120 båtplasser. Av disse bor om lag 65 % utenfor bygda, som i Trondheim, og ja til og med i Sverige. Flere av dem har hytte her i området og bruker båten til rekreasjon. Vi stiller krav om at du enten må bo her, ha hytte eller fast plass på en campingplass. Vi stiller også krav til at lokalbefolkningen har 2/3 plasser i styret for å sikre lokal forankring.

Omstrukturerte

Havna består av syv brygger som er blitt modernisert og oppgradert med årene. – De første bryggene vi la ut i 2005 var det to bønder som kausjonerte for. Vi har en soliditet som tilsier at medlemmer får tilgang til båtplass uten innskudd, og det er jo meget spesielt. Siden vi eier alle plassene selv, har vi kanskje også en noe utradisjonell måte å tildele plasser på. For hver vår sender jeg ut en epost til alle medlemmer med fjorten dagers varsel der de må melde interesse for båtplass kommende sesong, men vi vekter selvsagt etter ansiennitet og hvilken plass medlemmet har hatt tidligere. Det har fungert utmerket. I fjor hadde vi tolv på venteliste, men kun to som ikke fikk plass.

Nå har vi tre investeringer på tapetet. Det er å få reparert og utbedret opptaksrampen vår etter stormen, etablere en miljøriktig spyleplass og få bygget et klubbhus ved bryggene. Håpet er at et slikt hus skal bidra til mer sosial aktivitet, forteller Odd Per.

Ble medlem av KNBF

Båtparken består primært av motorbåter rundt tyve fot, men også noen større styrhusbåter opptil 36 fot, samt et par seilbåter. – For ti år siden var snittstørrelsen større enn i dag. Derfor er det heller ingen utfordring at vi ikke har opplagsplass. Båtverkstedet i havnebassenget her tilbyr opplag, ellers ligger de største båtene på sjøen hele året og de mindre tas på tilhenger med hjem, forteller havnesjefen.

– Siste bryggeoppgradering gjorde vi for fire år siden, og da endret vi plasseringen av bryggene og vinklet flere av utriggerne for å skape mer svingradius mellom bryggeplassene. Vi har sluttet med dugnad for alle medlemmene. Nå har vi pirsjefer og styremedlemmer som får et lite honorar for å delta på forfallende vedlikeholdsarbeider, sier han.

Småland Båtforening ble medlem av KNBF for tre år siden og tilhører region Trøndelag. Blant annet er havna forsikret gjennom KNBFs egen forsikringsordning, Norske Sjø. – Vi har også styreansvarsforsikring gjennom Norske Sjø, som vi ser stor verdi av i flere sammenhenger, forteller han. Med på foreningsbesøket er også regionleder Knut Tore Børø. Han fullroser havna for orden og legger spesielt merke til hvordan havna er organisert. Knut Tore bor på Hitra, og sammen med havnesjef Odd Per Pedersen, er de flittige brukere av Trondheimskysten.

– Selve Trondheimsfjorden kan virke noe kjedelig, men studeres guiden utarbeidet av Trondheimsfjorden båtunion ser vi at Trondheimsfjorden har et rikt båt- og foreningsliv. I utløpet av fjorden tilbys en skjærgård i alle retninger, her nevnes spesielt områdene Fosen, Hitra, Frøya og Smøla. Ellers fremstår Trondheimsfjorden som en svært interessant fiskearena, forteller Pedersen. Han er i ferd med å selge sin seilbåt til fordel for en Sandvik 945. – Jeg har vært i Nord-Norge de tre foregående årene om sommeren. Da drar jeg gjerne opp like etter 17. mai og leier korttidsplass i Solvær og reiser til og fra båten. Nå ser vi frem mot nok en ny båtsesong, avrunder havnesjefen.

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2019, og er skrevet av Vetle Børresen