F lere titalls meter med flytebrygger, en stor opplagsplass, gjestebrygge på 100 meter og flere bygg på området på åtti mål. Det er hva som møter oss når vi spaserer noen hundremeter fra Sandnessjøen sentrum. Hos Sandnessjøen Båtforening er det meste på stell og oppdatert – og det er ikke på grunn av rike onkler. En litt over snittet ivrig dugnadsgjeng – «bryggegjengen» – er noe av årsaken.

Båtens Verden får ankomst til det som kanskje er sidestilt med klubbhuset til foreningen – nemlig bryggeverkstedet. Det er her en gjeng på åtte – ti pensjonister møtes mandag til torsdag fra klokken 08:30 til 12:00 for å bygge foreningens egne brygger – kun til foreningens bruk. Ti måneder i året. Og gutta er ikke nybegynnere.

Bygget alt

– Vi startet med å bygge egne utriggere en gang på syttitallet, et par år etter at foreninga ble stifta i 1967 av nitten båtinteresserte, forteller nestleder Kjell Konradsen. Det som startet med syv båtplasser og flere båter på «dragfortøyning», har blitt en moderne båthavn så å si utelukkende bygget av foreninga selv. Den store moloen har blitt til takket være stein fra et skipsbyggeri som trengte mer plass, og er senere utvidet i to omganger.

Nå bygger de både brygger, utriggere og gangveier selv i det som forsiktig kalles «snikkerbua» – et stort og moderne bygg med egen slipp. Her bygger de etter egen oppskrift. Oppdriftsmiddelet er «kortreiste» sorte pongtongrør fra Helgeland Plast, som står i stabler, lagret utenfor.

– Vi ser jo hvordan ei brygge er konstruert, men har byttet litt på materialer gjennom tiden. Vi har brukt både fat og isopor, men det har gjerne kortere levetid, forteller han.

Bryggene er solide, og foreningen har selvfølgelig fått flere forespørsler om det er mulig å få bygget på bestilling. – Vi takker høflig nei hver gang, sier Konradsen.

Til medlemmenes glede

Bryggeelementene er tolv meter lange og to meter brede, og dugnadsgjengen vet nøyaktig hvor mye plank og materialer som går med. Kostprisen er beregnet til cirka tretti tusen kroner, og selve rammeverket er bygget i tre, kledd med noe stål på utsiden. Dessuten går de akkurat ut porten på verkstedet, med liten klaring.

Bare i vinter gikk det ut åtte bryggeenheter, og i følge Konradsen skal de ha materialer til 198 bryggemeter. Vel sjøsatt bruker foreningen selvstøpte moringer, og monteringen tas selvfølgelig selv. I arbeidet kommer egen arbeidsflåte med kran godt med. Og det hele resulterer i én ting. Båtplassene blir rimeligere for medlemmene! Et eksempel er innskudd på kr. 23 625 og havneavgift på 1 730 kroner for en 25 fots båt.

For med 440 båtplasser fordelt på elleve brygger, og 75 på venteliste, ventes det fortsatt arbeid for bryggegjengen fra en av Nordlands største båtforeninger. Bare for seks år siden var det ingen på ventelista!

Gjennomsnittsbåten er cirka 25 fot, og maksstørrelsen i havna er på rundt førti fot. Her stopper ikke utbyggingen med det første, og det planlegges mellom seksti til åtti plasser. I tillegg jobbes det mye med vedlikehold. For eksempel ble alle bunnfortøyninger – 37 tonn med kjetting og en kilometer med tau – byttet ut i fjor.

– Vi har snille koner, flirer Konradsen. At store deler av livet består av foreningsliv er det liten tvil om. For når det ikke bygges brygger, møtes mange over en kaffe i klubbhuset. Om vinteren arrangeres «lørdagskaffen», og av og til blir det felles pinsetur i skjærgården.

– Og hver dag har vi politisk kvarter, skyter sekretær Bjørn Zachariassen inn.

Bruker båt

Båteierne i Sandnessjøen er også flinke til å bruke båten gjennom hele året.

– Vi bruker den til å skru på, sier Konradsen med flir om munnen, og fortsetter:

– Det er mange øyer utenfor her, og flere bruker båten for å komme på hytta, for å fiske og besøke venner. Helgelandskysten sies vel å være en av verdens vakreste. Vi har for eksempel et engelsk par som har båten her og bruker den hver sesong, forteller nestlederen fornøyd. Når vi skuer utover havna, ser vi et bredt utvalg av forskjellige båter rundt tretti fot, gjerne med bakvegg.

– Det er en enorm båtinteresse her. Å bo i Sandnessjøen uten båt er som å vokse opp i fjellheimen uten snøscooter, forteller han.

Sandnessjøens havnetips

Åsvær
Skibbåtsvær
Gåsvær
Skålvær
Måsvær
Skotsvær
Hjartøyvågen
Herøysundet

Den tiende selvbyggerbåten

For Jan Aksel Olsen ble Cobraen på 35 fot for liten under dekk. Da tok han oppgaven i egne hender…

Hva slags båt er dette? Jan Aksel i Sandnessjøen Båtforening får mange spørsmål når han legger til kai med båten sin, «Aquarius». Da han kjøpte den i Hammerfest for atten år siden – nærmest som et halvfabrikata, kunne du knapt stå oppreist under dekk. I tillegg hadde den forrige eieren gitt opp selvbyggerprosjektet. Dermed flyttet han båten hjem i hagen, fant han frem saga og hevet dekket, og begynte å bygge innredning selv. Det vanket mye arbeid på yrkessnekkeren.

– Det var nesten ikke gjort noen ting med båten. Hun manglet bunnstokker og jeg brukte nesten to fat polyester og flere ruller med glassfiber for å få forsterking under. En Cobra har egentlig kalesje og targabøyle, men jeg ønsket en lukket båt, forteller han.

Jan Aksel har tegnet hele overbygget selv, med inspirasjon fra flere båter, som Dacapo 900, men mange mener hans eksemplar likner en Wiking 42. Men de som kjenner båttypen fra før av, gjetter som regel riktig.

– Jeg tegnet på millimeterpapir. Brukte kryssfinér for å se hvordan det ble seende ut, og la så tett i tett med pakketape og støpte glassfiber utenpå der, og rev så bort treverket. Det gikk med to år. Men jeg klarte selvfølgelig ikke å vente så lenge med jomfruturen, så hun ble sjøsatt etter et år. Da dro vi på ferie uten bakdør og med presenning hengende og blafre. Siden den gang har vi vært på ferieturer hver eneste sommer, både i Bergen, Tromsø og i Lofoten, i opp til seks uker i strekk.

– Nå har det blitt en turbåt. Men jeg ville samtidig ha en rask og smidig båt, og da passer Cobra godt. En Volvo Penta på 300 hk. gir en behagelig marsjfart på 25 knop, sier han.

Dette er ikke Jan Aksels første selvbyggerprosjekt. Det er faktisk tiende i rekken. Og da må vi ikke glemme at det er atten år siden han kjøpte den.

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2015, og er skrevet av Vetle Børresen