Det er ingen liten forening daglig leder Jan Terje Strømsnes har med å gjøre. Cirka 1 00 medlemmer og 900 båtplasser så langt gjør Trondheim Båtforening til en stor spiller i Midt-Norge. Helt siden 1920 har bryggeplassene ligget midt i sentrum av bartebyen – langs Nidelva – og vært med på å prege bybildet. Det gjør fortsatt om lag 650 båter fordelt på 2,2 kilometer med brygger, mens resten av medlemsmassen nå er etablert i den nye havna på Grilstad, noen kilometer utenfor sentrum. Her er foreningen i ferd med å bygge ut det som skal bli en av landets mest moderne og påkostede havner for fritidsbåter.

– Vi trenger mer plass, og det er ikke alle båtplassene her i sentrum som er like praktiske for båteierne, hovedsakelig på grunn av alle bruene og parkeringsproblemer. Derfor startet vi med Grilstad-prosjektet, noe vi har gått og sett på siden 80-tallet, men på grunn av kostnadene har det blitt satt på vent med årene. Det var først i år 2000 at planene ble tatt frem igjen og drøftet med kommunen, forteller Strømsnes engasjert.

I den forbindelse ble Strømsnes, tidligere nestleder i styret, engasjert som daglig leder for å utvikle anlegget videre og for å ta hånd om de mange oppgavene som ballet på seg. – Jeg leste tilfeldigvis at foreningen hadde noen utfordringer med kommunen i forhold til å få etablert en havn på Solsiden her i byen, og der de oppfordret folk til å hjelpe til om de hadde kontakter i kommunen. Jeg kjente flere sentrale personer som kunne gi råd om fremgangsmåten og bestemte meg for å gjøre et forsøk. Til slutt fikk foreningen legge ut bryggene der – og da var veien kort inn i styret, forteller han.

– Parallelt med tilsettinga av meg omstrukturerte vi litt, slik at styret gikk fra ti til fire personer, og beslutningsveiene ble kortet ned betydelig. Tidligere måtte nesten alt godkjennes på årsmøtene, påpeker han.

Sparer ikke

Grilstad Marina er et av Trondheims største utbyggingsprosjekter noensinne, med et omfang på mer enn 800 boliger og 110 000 kvadratmeter med næring, der en betydelig del av utbyggingen skjer på en egen øy som etableres. Her har altså kommunen kommet til enighet med utbygger om at det skal etableres en kommunal havn, der driften ble lyst ut i 2014.

– Vi svarte på anbudet og fikk hjelp av KNBF til å se på økonomien i det, og fant ut at leieprisen kommunen skulle ha var for urimelig, og la ved et annet forslag til prismatrise. Vi kom til enighet og fikk tilslaget høsten samme år. Avtalen ble at foreningen skulle stå for utbygging av selve anlegget, og leie området, molo og liknende av kommunen, og det ble satt strenge krav til kvalitet. Blant annet skulle bryggene ha en varighet på minst førti år, være sklisikkert, tilpasset handikappede og ha et estetisk riktig uttrykk. Vi endte opp med Marina Solutions som leverandør, og veldig mange andre ble avskallet. Det var en voldsom jobb, forteller Strømsnes, som kommer fra jobben som innkjøpssjef i Gjensidige.

Første byggetrinn var på 148 plasser, og alle ble utleid bare etter en måned. Det var innflyttingsklart i mai i år, takket være leverandøren og stor dugnadsinnsats. – Det sto elleve semitrailere på kaia her i februar, og vi skrudde på utriggere og monterte disse for å spare penger, men vi har ikke spart inn på kvaliteten her, forsikrer han, og utdyper:

– På de fleste havneanlegg brukes 2,5 tonns tunge lodd – eller steinkasser – som de legger på bunn. Vi gikk et skritt lenger og har bare brukt ploganker på 75 og 300 kilo. Det ligger minst 100 anker her nå. Det har også gått med et par millioner kroner på elanlegget, som gjør det mulig å lese av forbruket til hver eneste båt elektronisk fra kontoret. Alle utriggerne er fendret, også fremme i baugen, og det er sikkerhetsstige på annenhver utrigger. Det blir også et drivstoffanlegg med bensin og diesel innenfor moloområdet, og under hver brygge er det lagt ned jordingsplater som skal fange opp krypstrøm, forklarer han fornøyd. På moloene er det parkeringsplasser til 160 biler, og så langt er det brukt seksten millioner kroner, mens total investering vil ligge på mellom førti og femti millioner kroner når havna er ferdig utbygd.

Selger unna

– Grilstad viste seg allerede etter første byggetrinn å bli veldig populært, og mange av medlemmene som allerede hadde båtplass inne i byen ønsket seg til Grilstad. Det kom også over hundre nye båteiere til byen, flere som aldri har hatt båt tidligere også, forklarer han.

Denne sommeren sto også byggetrinn to ferdig med 110 nye båtplasser, og byggetrinn tre med ytterligere 76 plasser og drivstoffanlegg vil stå ferdig våren 2016. Totalt vil anlegget gi plass til om lag 700 båter.

– Denne våren vil også servicebygget som skal huse foreningen og en restaurant stå ferdig, forteller han. Derfor er båtforeningen på flyttefot fra «bryggehuset» de har sentralt i Trondheim – i Fjordgata, som nå er solgt.

– Det er et historisk bygg på fire etasjer og cirka 3 000 kvadratmeter som har vært i vår eie siden begynnelsen av 90-tallet. Det blir litt vemodig å flytte fra disse historiske lokalene til et mindre, men mer arealeffektivt lokale, men samtidig føles det helt riktig. Et klubbhus i en storby har en litt annen verdi enn om det hadde ligget på et mindre sted, mener lederen.

Foreningen vil fortsatt være synlig i bybildet med båtplasser, noe som også er ønskelig fra politikere.

– Det er klart båtplassene opp gjennom tidene har blitt utsatt for press fra byggeaktører og så videre, men politikerne har alltid vært tydelige på at de ønsker et båtliv i sentrum. Det skal vi bidra til, og Grilstad Marina blir også et virkemiddel for å få flere båtbrukere i byen. Når Grilstad er ferdig utbygd vil Trondheim Båtforening ha båtplasser til om lag 1 300 båter, avrunder Strømsnes.

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2015, og er skrevet av Vetle Børresen