KNBF er en landsdekkende interesseorganisasjon for båteiere og foreninger, og har delt inn landet vårt i syv regioner. Vi skal gjennom de neste utgavene av Båtens Verden besøke alle regionene for å besøke ildsjeler, båtforeninger og se om vi kan finne ut mer om hva regionen har å by på – og hvordan det drives båtliv der. Startskuddet går i region Nordvest.

Vi møter tidligere regionleder Kristian Tornes i hjemmehavna på Tornes utenfor Molde. Her ligger den ultimate ferieplattformen, en Princess P40, som brukes nesten uavhengig av vær, vind og årstid med opp til seksti overnattingsdøgn i et normalår. Takket være alle fjordarmene er det nesten umulig å utsette båtturen på grunn av vær og vind.

Selvbygger

Med oppvekst ved sjøen, egen familiebåt og båtlidenskap i blodet lå det meste til rette for Kristian. I 1985 ble han eier av en femten fots Silver Viking, og siden gikk det slag-i-slag, særlig med selvbyggerbåter. Blant annet bygget han en Inter 9300 og Barracuda 1100, – sistnevnte med fem hundre arbeidstimer, og det gikk gjerne en syv – ti års periode før de ble solgt videre igjen. – Bakgrunnen hver gang var jo at vi ønsket større båt, men jeg så også gleden ved å gjøre en del selv og se resultatet, forteller han. Utdannet som bilmekaniker har han alltid vært interessert i motor, og de siste to årene har han jobbet som verkstedleder for Spektra Marine i Molde og på Vestnes – nettopp med båtmotorer. Og fritiden, den er øremerket båt.

Som formann i Tornes Småbåtforening meldte han inn foreningen i KNBF i 2008, hovedsakelig på grunn av momskompensasjonen. Etter hvert oppdaget han miljøet og alle de viktige sakene til båtforbundet – og da Møre og Romsdal skulle skilles ut i egen region, begynte ballen å rulle.

Bare i denne regionen er det et sted mellom 220 og 240 båtforeninger. De fleste er relativt små med tyve til et hundre båtplasser, og en av de virkelig store er Molde Båthavnlag, med cirka et tusen båtplasser – midt i sentrum. Vi har 34 medlemsforeninger i dag, og har store ambisjoner om å vokse videre, med fire til seks nye medlemsforeninger hvert år, forteller han ivrig. For å få til det kreves en stor innsats fra det lokale regionstyret.

Tilrettelegger for båtliv

– Vi arrangerer flere verve- og informasjonsmøter i året, der flere av KNBFs samarbeidspartnere også stiller opp for å informere og orientere. Det være seg om nyttige forsikringer, ting man bør være obs på som forening og så videre. I tillegg er vi på besøk i de enkelte båthavnene, og jobber hele tiden for å orientere oss om de mange foreninger rundt om i fjordene her. Det er store områder vi har ansvaret for, smiler han. Dessuten jobber KNBFs lokallag med tilrettelegging for båtliv i regionen. Blant annet har de i samarbeid med lokale båtforeninger lagt ut åtte fortøyningsbøyer i kjente og populære uthavner, og flere skal på plass.

Som flere andre byer har Molde en lang historie med motorfabrikker, og særlig på øyene ble det bygget flere båtmotorer. Finnøy, Heimdal og Brunvoll er bare få eksempler på motorfabrikker som sammen med skipsverftene her gjorde den maritime næringen sterk. Det gjaldt også fritidsbåtnæringen, med trebåtbygging og senere også plastbåtproduksjon, blant annet på Vestnes der Skorgenes og Tresfjord ble bygget. Her er det også etablert et eget båtmuseum.

Vilt og vakkert

Det er liten tvil om at Kristian er glad i regionen sin når vi legger fra kai i båtforeningen med kurs mot Bud Småbåthavn. Selv om vinden nærmer seg kuling styrke, er det fortsatt lunt og godt i fjordarmene. Og det er gjerne slik at folk holder seg i fjordene på vårparten, og trekker ut etter Sankthans. Noen kombinerer fjordbesøk med ski- og fotturer, så her er det noe for enhver smak. Du kan holde deg langsmed kysten, men også ta turen inn i fjordene, som Geiranger, Romsdalsfjorden, Hjørundfjorden, Tafjorden og Åndalsnes. Bare Tafjorden har jo flere varmerekorder i Norge, reklamerer han. Kysten kan vel beskrives med vill og vakker. Det er høye fjelltopper med snø gjerne hele året gjennom, og det er lange, lune fjorder, og holmer og skjær ute i havgapet – og for å få den ville naturen må du nok runde Stadt. Kontrastene er store, formidler Tornes, og fortsetter:

– Hvert sted har sin egen sjarm, og det finnes mange godt tilrettelagte plasser med egen kai eller brygge, så vi bruker nok lite anker her i regionen. Flere steder står lokale båtforeninger for brygger på populære uthavner. Foreninger rundt Frænafjorden har for eksempel tatt ansvaret for «Grisvåglærå» på Forøya, der vi har egen flytebrygge, gassgrill og gapahuk. Om sommeren kan det være et førtitalls båter her.

– Det har nok blitt lagt mer til rette de siste årene, for da jeg begynte med båtliv var det gjerne vanlig å ligge for anker, forteller Tornes. Hele 104 registrerte gjestehavner finnes i Møre og Romsdal, og flere av båtforeningene er med på denne listen. Han mener også det har skjedd noe med båtparken til Nord-Vestlandet. – Lukkede styrhusbåter står ekstremt sterkt her, og har gjort det i flere år, men jeg synes også vi ser stadig flere av de åpne skjærgårdsjeepene, som kanskje ikke var så vanlig før. Du har nok allikevel to hovedgrupper av båtfolk. Det er de som har bobåt og som er mye på tur og fritidsfiskere. Daycruisere og dagsturbåter er det mindre av. Båtene er gjerne lukket eller har hardtop, da været gjerne snur raskt. Det kan gå fra full sol til regn og overskyet, og tilbake igjen, bare på få minutter.

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2016, og er skrevet av Vetle Børresen