Skjærgårdens vaktmestere

De rydder og tilrettelegger for båtlivets gleder, de mange skjærgårdstjenestene langs kysten vår. At mor har badestigen og far fortøyningsbolten er ikke en selvfølge.

At mer enn 20 000 dekar fordelt på over 150 holmer og skjær holdes vedlike, ryddes og oppgraderes, er takket være «skjærgårdens vaktmestere». I 1992 ble Skjærgårdstjenesten etablert etter initiativ fra Miljøverndepartementet, og det er Oslofjorden Friluftsråd som er sekretariat for tjenesten, mens den praktiske driften organiseres av utvalgte vertskapskommuner – i Oslofjorden.

Vi ble med Fredrikstads båt «Levor» og mannskapet på to personer en hel mandag – og en solfylt, varm helg hadde satt tydelig spor i skjærgården.

Vi får mye skryt fra båtfolket. De fleste vet hva vi gjør.

DSC_1235
De to «vaktmesterne» merker når båtfolket er ute eller ei. I år har vært litt roligere enn fjoråret, men akkurat denne helgen har vært travel.

– De fleste vet hva vi gjør, i alle fall søppelhåndteringen, og vi får mye skryt fra båtfolket. Men i og med at vi er på fjorden hele tiden hender det jo at vi havner oppi mindre redningsoppdrag og andre hendelser, og vi har for eksempel en veldig god kontakt med Tjøme radio, forteller Joakim Alvergård. Sammen med Thomas Eriksen er dette fulltidsgeskjeft, og det er varierte arbeidsoppgaver som fyller året.

DSC_1263
Det verste som møter Skjærgårdstjenesten er søppel på utsiden av beholderne. Det skaper mer arbeid og kan være et lite hyggelig syn om det har ligget lenge.
Annonse
580×400320×250

500 timer

– På vinteren har vi gjerne båten i opplag for å gjøre vedlikehold og modifiseringer, og da brukes gjerne tiden til å restaurere badeflåter, bord og mye av utstyret. Båten er en 41 fots katamaran i aluminium som kun stikker 89 centimeter dypt, og ble bygget i 2002. De to motorene fra Volvo Penta på hver 310 hestekrefter går cirka fem hundre timer i løpet av en sesong. Når våren kommer er vi ute på alle holmene igjen og setter ut badestiger, krakker og får ryddet og gjort det klart for båtfolket, og sesongen åpnes offisielt den 1. juni. Vi har for eksempel over femti badestiger som skal ut. Nitti prosent av alt avfallet er plast, garn og vanndunker. Og så gjelder det å holde områdene vedlike gjennom sesongen, forteller Alvergård. Bare i fjor tømte de 1 850 sekker fra friområdene i Onsøy-skjærgården.

Det er en av de første mandagene etter skoleferien, men en solfylt helg med «rekordmange» båter på sjøen gir ekstra arbeid for Skjærgårdstjenesten «dagen derpå». – Nesten hele denne uken kommer til å gå med på renovasjonsrunder tilsvarende det vi gjør i høysesongen. Etter en dag som denne her ute har vi minst fylt opp en container på åtte kubikk med søppel, og bare på ett enkelt sted kan vi hente tyve søppelsekker, forteller Eriksen. – Og etter en helg som denne kunne det godt vært flere søppeldunker der ute. Noen bare legger søppelet sitt utenfor sprengfulle dunker, og det gir ofte ekstra og unødvendig arbeid for oss, forteller han, som oppfordrer båtfolket til å ta søppelet med seg hjem når det er fulle beholdere på øya.

DSC_1331
Skjærgårdstjenesten på fast visit på Strømtangen fyr utenfor Fredrikstad.

Arbeid med glass

Ved siden av de faste rundene og plassene, hender det også av og til at gutta får tips fra publikum, og mens vi befant oss på Strømtangen, fikk Joakim en telefon fra en frustrert tipser som fortalte om en tilgriset holme. – Noen ungdommer hadde kommet dit med noen båter og hatt en liten fest der på lørdagen, og skal visstnok ha sittet på svaberget og kastet ølflasker nedover mot vannet. I tillegg skal det ligge flere engangsgriller og annet søppel utover der, så det er unødvendig og surt arbeide nå som det flyter på resten av avfallsstasjonene våre, forteller han.

DSC_1253
På det meste må båten tømmes for søppel tre ganger hver eneste dag – i søppelconteineren på land.

– Utover søppeltømming blir det gjerne rydding av båtvrak, døde seler og andre ting som flyter i land i løpet av sommeren. Bare i fjor ryddet vi bort et tyvetalls seler, mens vi i år ryddet et titalls båt- og jollevrak. Vi har spesielt sett en økning i joller som folk ikke tar ansvaret for, og som vi må rydde bort, forteller Joakim, som har vært i tjenesten i over fem år. – Et problem som alltid har vært der er engangsgriller, både fordi folk setter de igjen etter seg, men også fordi at mange svir hull på brygger og etterlater seg merker på svaberg og bord. Hele brygga på en holme brant ned her for litt siden på grunn av engangsgrill, forteller Alvergård.

Det rareste jeg har funnet i fjæra er en rullestol, men vi finner også TVer og mye annet merkelig der ute.

– Det rareste jeg har funnet i fjæra er en rullestol, men vi finner også TVer og mye annet merkelig der ute, forteller Joakim. Både han og kollegaen driver med båtliv på fritiden og har oppdaget mange nye havneperler som følge av jobben. – Det er en veldig takknemlig jobb hvor vi treffer mye båtfolk og kan være med å holde skjærgården ved like. Vi jobber jobber tett med naturen og får nye opplevelser hver dag. Det er en ekstrem variasjon og en drømmearbeidsplass for oss som liker båt. Jobben er svært allsidig, for det er jo ikke bare søppel vi driver med. Naturoppsyn, med fuglereservater, ulovlig fiske og ilandlegging er også noe av det som fyller dagene. Jeg husker jo selv hvor stort det var å snakke med gutta om bord i Skjærgårdstjenesten da jeg var ung, avrunder Alvergård.

Artikkelen er trykket i Båtens Verden i 2016, og skrevet av Vetle Børresen. Foto: Jakob Gjellestad

Endret: 21.05.2020