Trøndelag

54 % av de husholdningene med båt i Nord-Trøndelag, har to eller flere båter. Og skjærgården, den har mye å tilby.

I følge den nyeste Båtlivsundersøkelsen fra 2018 har 31 % av Norges befolkning egen båt, og for Nord-Trøndelag er prosentandelen hele 35 % og Sør-Trøndelag 30 %. Trøndelag ligger også i toppen hva gjelder andel båthusholdninger med to eller flere båter. 54 % av de husholdningene med båt i Nord-Trøndelag, har to eller flere båter.

BØRØYSUND MARINA
Det finnes mange, men små båtforeninger i regionen. Her fra Børøysund Marina.
Annonse
20_07 BV egenabo_BVWebBv_egenannonse_litenpanorama420_07 BV egenabo_BVWebTegnebrett 2 kopi 3

Båteiere i Nord- og Sør-Trøndelag er blant de fylkene der fritidsfiske utgjør en stor del av bruken. I Sør-Trøndelag er andelen som benyttet båten til fisketurer i 2017 på 76 % og i Nord-Trøndelag er andelen 65 %, mens landssnittet ligger på 63 %. I Båtlivsundersøkelsen defineres Trøndelag og Møre og Romsdal som en region, og i følge undersøkelsen eier 34 % av husholdningene egen båt, hvilket tilsvarer 14 % av den norske båtparken og utgjør 135 000 båter. Videre slår undersøkelsen fast – med landssnittet i parentes:

  • 26 % (24 %) er medlem i en organisasjon, forening, klubb eller lag
  • 47 % (39 %) har to eller flere båter
  • 10 % (15 %) leverer inn båten til totalservice
DSC_0482
Stor tidevannsforskjell i regionen.

Olaf Hjelmeland er en engasjert båteier i Trøndelag, og aktivt medlem av KNBF region Trøndelag – og har noen tanker om regionen sin.

Hva er karakteristisk ved naturen og kysten i din region, og skiller den seg ut fra resten av landet, tror du?

Måler vi Trøndelagskysten fra nordligste store havn i Møre og Romsdal Kristiansund, så er avstanden opp til siste store havn i Trøndelag Rørvik 154 nm. Vår lengste fjord er Trondheimsfjorden, måler vi fra Hitra til Steinkjer så er avstanden 69 nm.

I den ytre led så har vi mange, både nedlagte og operative fiskevær. Her nevnes: Titran, Sula, Bogø, Mausundvær, Sørburøy og Halten, alle disse ligger i Frøya kommune. Det er mye tung historikk knyttet til mange av disse plassene, eks. Titranulykka.

I den midtre led starter vi i Kvenvær på Hitra med alle fasiliteter, videre til Hopsjøen et historisk handelssted som er sommeråpent og videre til Knarrlagsund, også med alle fasiliteter. Kvenvær og Knarrlagsund har bunkring og restaurant.

Indre led fra Kristiansund blir å følge hoveleden fram til Hestvika på Hitra som er et naturlig stopp enten man skal inn Trondheimsfjorden eller videre nordover. Hestvika har også bunkring samt restaurant.

Det å ha tre alternative leder for å passere region Trøndelag vil nok være litt spesielt på Norskekysten.

Rørvik som siste havn i Trøndelag har et særdeles godt tilbud til turbåttrafikken, I denne havna kan alle maritime utfordringer løses!

Ruter nordover:

Halten – Rørvik ren havetappe.
Knarrlagsund – Rørvik går gjennom Stokksund, deretter Buholmråsa der en kan velge å gå havet over Folla. Alternativt indre led, Flatangerleia som benyttes i dårlig vær.
Hestvika – Rørvik, her møtes midtre – og inder led ved Stokksund.

Trondheimsfjorden kan for mange fremstå som åpen og ugjestmild. Det er ikke tilfelle hvis en kikker nærmere og lærer fjorden å kjenne. Det er imidlertid et faktum at fjorden er til dels åpen og kjemisk fri for holmer og skjær. Det er ikke lumske farvann med grunner som en kan kjøre seg opp på. Dette i motsetning til øyrekka utenfor med Hitra og Frøya som har disse utfordringer. Når det er sagt så skjærer Trondheimsfjorden seg langt inn landet med sine 160 km. Det gir muligheter for å dyrke båtliv i innlandsklima, noe flere har lært seg å sette pris på. Kommer vi inn til Frosta og Innherred er det et frodig kulturlandskap som ikke uten grunn er Trøndelag sitt store spise kammer. Vi er ofte litt misunnelig på andre deler av landet som har en skjærgård som en kan stikke seg bakom i dårlig vær, men det leves godt med.

Trondheimsfjorden kan for mange fremstå som åpen og ugjestmild. Det er ikke tilfelle hvis en kikker nærmere og lærer fjorden å kjenne.

tromdheimsfjorden grillstad
Fra Grillstad Marina ved Trondheimsfjorden.

Hvordan vil dere beskrive båtparken i regionen, og tror dere den skiller seg ut fra resten av landet?

Båtparken i Trondheimsfjorden skiller seg lite ut fra resten av landet. Noen har båt for å dra på langtur, andre har mindre båter for å komme seg på fjorden når den ligger der i blankstilla. Ja, det kan også hende og da er det bare å komme seg utpå. I Trondheim var det lenge en oppfatning at en måtte ha en hurtiggående båt for å komme seg raskest mulig ut av fjorden. Dette ser ut til å ha endret seg. I godværsdager er det ofte de små og åpne båter som dominerer slik som det er i resten av landet.

Skjermbilde
Trondheimsregionen har mange små kystperler for båtfolket, med restaurant og overnatting.

Hvordan er båtlivet i regionen? Hva brukes båten primært til?

Som nevnt tror jeg ikke at båtbrukere i Trondheimsfjorden skiller seg så mye ut fra resten av landet. Aktive båtbrukere har erfart at fjorden kan være interessant for fiske. Artsmangfoldet er stort og det gir mening når en kan bruke båten til egen matauk. Noen fiskearter er særegne for Trondheimsfjorden. Vi har bl.a. en skate art som først ble fanget her. Svartskate med det latinske navnet Raja nidrosiensis. Sistnevnte er ikke tilfeldig, det er her i Nidaros vi finner den. Men det kreves målrettet fiske for å få den på kroken. Hvis vi går langs småbåtbrygger rundt fjorden så ser vi båter som er i prima stand og jevnlig i bruk. Også det motsatte, båter som trenger omsorg. Sånn er nok båtfolk i Trondheimsfjorden på linje med resten av landet.

hitra
Fiske står sterkt i regionen - også oppdrettsanlegg.

Hva er det beste med deres region?

Til det vil jeg svare at den ligger der den ligger og binder by og land sammen. Vi føler et fellesskap alle som har tilknytning til Trondheimsfjorden. Det er 53 båtforeninger i fjorden. Disse er lokalisert i lokale sentrum og fører med seg et positivt bidrag til nærmiljøet. Mange havner ville vært svært tamme og kjedelig uten fritidsbåter. Båtforeninger er ofte samlingsplass for andre arrangement som ikke er direkte relatert til båt. Det er trygt å bruke båt i fjorden, ikke lumske skjær og vi har en godt utbygd redningstjeneste. Trondheimsfjorden er allemannseie som gir meningsfullt friluftsliv.

Lær fjorden å kjenne, da får du en større opplevelse. Se litt nedover og utstyr deg med et ekstra øye i form av ekkolodd. Da vil en oppdage en ny verden.

Har dere noen gode tips til de som skal bruke båt i regionen – enten som båtgjest/tilreisende eller som innbygger med båt?

Lær fjorden å kjenne, da får du en større opplevelse. Se litt nedover og utstyr deg med et ekstra øye i form av ekkolodd. Da vil en oppdage en ny verden. Trondheimsfjorden er dyp, ofte ned til 400 meter. Langveisfarende har ofte lett for å legge turen utenom på vei sørover eller nordover, på grunn av omveien. Men det er en omvei som kan by på mange opplevelser. Forutsetningen er at en kan stikke ut seilasen der det er noe av interesse. Det er utgitt en guide «Trondheimsfjorden – fjordnære turopplevelser i båt og bil» som jeg på det sterkeste vil anbefale. Det gjelder langveisfarende og ikke minst for de som bor her. Guiden kan skaffes fra Trondheim Båtforening for en rimelig penge. Vi kjenner alle til at når vi er på sjøen så er det vanskelig å danne seg inntrykk av hva som skjuler seg i land hvis vi ikke har kunnskaper. God tur!

Endret: 21.05.2020