Havner: Utsira i Rogaland

Norges beste vestkant

Utsira er noe helt for seg selv. Muligens vil noen si at den bare er en lite klatt i havet. Men det er i så fall en fargeklatt. Her kan vi for eksempel oppleve fantastisk gatekunst – på en øy uten gater.

Utsira er med sine knappe 200 innbyggere Norges minste kommune. Men selv om det ikke er så mange innbyggere, er Utsira et aktivt lokalsamfunn. Det er nesten en selvfølge at man deltar i sosiale aktiviteter, som musikkorps, idrettslag, velforeninger og husflidlag. Når ideen om et gatekunstprosjekt på Utsira kom opp, stilte folk opp. Slik de har gjort under hver eneste TV-aksjon, ved andre innsamlinger eller når det ellers er noe som gjelder.

07
NORDVIKVÅGEN: Indre havn i Nordvikvågen er en av Utsiras perler. Molo- og kanalanlegget er fra ca. 1870. Her ligger også serveringsstedet Dalanaustet.

På mange måter har befolkningen her alltid vært litt forut for sin tid. Utsira ble egen kommune i 1924. Ved det første ordinære valget i 1926 skjedde det mirakuløse at 11 av 12 innvalgte representanter var kvinner. Aasa Helgesen ble valgt til Norges første kvinnelige ordfører og ledet «skjørteregimet» på Utsira i to år. Kvinnevalget på Utsira var en politisk sensasjon og ble lagt merke til langt utenfor Norges grenser. De senere har gatekunst-prosjektet på Utsira vakt internasjonal oppsikt.  Men la oss først presentere Utsira – denne lille øyen utenfor Karmøy, 18 kilometer vest for Haugesund.

11
UTSIRA FYR: Utsira fyr ligger på øyens høyeste punkt (68 moh) og er med dette, det fyret i Norge som ligger høyest. Fyret ble første gang tent i 1844 og lyser fortsatt. I forgrunnen de fargerike hyttene Nyperosa og Havsula.

To havner

Det er to havner på Utsira, i Nordvikvågen og i Sørevågen. Til fots er det en 20 minutters spasertur mellom havnene (2 kilometer). Indre havn i Nordvikvågen er en av Utsiras perler. Molo- og kanalanlegget er fra rundt 1870. Her ligger også serveringsstedet Dalanaustet. På veien sørover ligger Utsira kirke. Den ble oppført i 1785, men har blitt modernisert og forbedret flere ganger. Våren 2002 stod det nye kirkeorgelet ferdig som et resultat av mange års felles sparing blant sirabuene.

Annonse

Det er havn i begge vågene. Sørevågen er den luneste under vekslende forhold, men det kan være vanskelig å ta seg inn og ut i kraftig sørlig vind. Gjestekaien ligger innerst mot moloen. Det er strøm på bryggene og toaletter i en bu på kaien – en bu som også er samlingsplass for lokale båtentusiaster. Det er dagligvarebutikk I Sørevågen, mens det altså er pub og spisested i Dalanaustet i Nordvikvågen. Det blir litt frem og tilbake.

19
SØREVÅGEN: Sørevågen er den luneste havnen under vekslende forhold, men det kan være vanskelig å ta seg inn og ut i kraftig sørlig vind. Gjestekaien ligger innerst mot moloen.

På Utsira er sykkel det beste fremkomstmiddelet. Om du ikke har egen sykkel, er det mulig å leie. Da kommer du deg frem overalt. Ikke minst for å oppleve den fantastiske gatekunsten som finnes over hele øyen. Det er som å dra på oppdagelsesferd og lete etter skatter. Og hvert år dukker det opp ny kunst. For øvrig er det slik at fergen fra Haugesund normalt legger til i Nordvikvågen, men under enkelte værforhold bruker den Sørevågen.

23
BUTIKKEN: Det er Joker-butikk i Sørevågen. Butikken er også et samlingspunkt for de lokale.

Fugl, fyr og fargerike hytter

Utsira fyr ligger på øyens høyeste punkt (68 moh) og er med dette, det fyret i Norge som ligger høyest. Fyret ble første gang tent i 1844 og lyser fortsatt. Det har vært værobservasjoner ved fyret siden 1867 og dette er Norges eldste værstasjon i sammenhengende drift. Ved fyret kan du oppleve de fargerike kunsthyttene til Solveig Egeland, Nyperosa og Havsula. Fra de små hyttene er det storslått utsikt over Nordsjøen. Ta med deg en termos med kaffe, nyt freden og kos deg med utsikten. Buene kan for øvrig leies for overnatting, et bittelite rom med kjempestor utsikt. På sommeren er det kunstutstilling i fyrgalleriet, blant annet salgsutstilling med anerkjente gatekunstnere. Det er også mulig å overnatte i vokterboligen.

Utsira er også kjent som en meget god fuglelokalitet, og blir flittig besøkt av ornitologer, eller «fuglafolk» som sirabuen sier. På høsten i trekkperioden invaderes Utsira nærmest av fugleinteresserte, spesielt under det som kalles bombeuken – i slutten av september. Utsira har flest førstegangsobservasjoner av fuglearter i Norge. Godt over 300 arter er registrert her.

28

Utsira-Art

Tove Grimsby, som i mange år har vært involvert i reiselivsvirksomheten på Utsira, har vært en av pådriverne i kunstprosjektet som har preget hele øyen i flere år. Og som har satt Utsira på det store kunstkartet. Man kan undres over hva som fikk et internasjonalt brorskap av gatekunstnere til å dra til Utsira. For å skape gatekunst, på en øy helt uten gater. – Min venninne Borghild Marie Kvale, samboer med Tor Ståle Moen fra Stavanger som er en ivrig samler av streetart-foto og har mange forbindelser i miljøet, spurte om Utsira kunne tenke seg besøk, forklarer Tove Grimsby.

Annonse

Og utsira tok i 2014 imot kunstnerne med åpne armer, og med et åpent sinn. I løpet av noen hektiske uker skapte åtte kunstnere (fire engelskmenn, to spanjoler to nordmenn) over 50 kunstverk, eller «streetart-piecer» som de selv kaller det. Det er alt fra bitte små, bortgjemte verk til store utsmykninger på siloer, vanntanker og låvevegger. Den internasjonalt meget anerkjente gatekunstneren STIK har preget de to vindmøllene som gir strøm til ti husstander på øyen. Ved de to gjestehavnene er det mange kunstverk. Prosjektet har på mange måter levd videre.

Nye kunstverk har kommet til, mens andre har blitt borte – slik det skal være med gatekunst. Det er utviklet et kart som kan lastes ned på mobilen som viser hvor de ulike kunstverkene er plassert, samtidig som du får informasjon om kunstneren og verket. Og siden det ikke finnes gater på Utsira, så heter det her ikke StreetArt, men UtsiraArt.

33

Mange vil ha

Vi lurer på hvordan lokalbefolkningen stilte seg til at øyen ble inntatt av en rufsete sprayboks-gjeng. – Folk på Utsira er rause og åpne, åpne for nye inntrykk. Og de er vant til å jobbe dugnad, sier Tove. Hun forteller at folk stilte opp og hjalp til med alt fra maling til matlaging og gratis husrom. Selv huset ekteparet Atle og Tove Grimsby flere av kunstnerne. Artistene kunne dessuten bo i Kunstnerboligen ved det gamle fyret. – Da folk her ute så hvor fine sjablong- eller frihåndstegningene med graffiti på ble, sto de nærmest i kø for å få et kunstverk på eiendommen sin, sier Atle Grimsby.

Selv ble han spesielt imponert av de to spanske gatekunstnerne PichiAvo, som i løpet av en drøy dag malte et portrett av tidligere ordfører Aasa Helgesen på øyens store vanntank. Som fugleentusiast setter Atle Grimsby dessuten stor pris på at to fuglemotiver av ATM har fått plass blant kunstverkene – en siland og en heilo. Disse står flott plassert i terrenget.

– Folk, både unge og eldre, har begynt å komme til Utsira for å oppleve gatekunst. Det er rett og slett blitt en turistattraksjon. Vi ser at bilder blir spredt i sosiale medier og får mange positive kommentarer. Selvsagt var vi litt spente før kunstnerne kom; hva var det for slags folk, hva ville de synes om samfunnet her? Men så viser det seg jo som så ofte før at folk er folk. Uansett hvor de kommer fra, forteller Tove Grimsby.

46
FERGE: Det kan være tøffe værforhold ved Utsira. Er du usikker kan du fortøye i Haugesund og ta fergen ut til Utsira. Vanligvis legger fergen til i Nordvikvågen, men ved enkelte vindretninger går den til fergeleiet i sør.

Gir energi

Selv kom vi til Utsira for å oppleve naturen, men falt for kulturen. Ikke det at det er noe galt med naturen. Den er vakker og storslått, enten det er fint sommervær eller uvær. Likevel ble vi veldig fascinert av UtsiraArt-prosjektet. Det er det vi husker, det som gjør at vi også kommer tilbake. Vi skal ikke skryte på oss å være spesielt kunstinteressert, men prosjektet på Utsira gjorde et sterkt inntrykk. Delvis for at kunsten fremstår ekstra sterkt i et miljø som i utgangspunktet er fremmed for den. Det er gategunst som er overlatt til naturkreftene. De fleste gatekunstnerne er bevisste mennesker, som regel med et buskap å formidle. Et skråblikk på samfunnet. Det er en grunn til at den norske løven holder en bensinslange med tut i hånden på kunstverket inne i det gamle fyrfundamentet (La Staa). En studie av verkene gir alltid rom for ettertanke.

Det er som det nakne landskapet på Utsira forsterker budskapet. Men vi er også imponert over befolkningen på Utsira, som har tatt imot både kunst og kunstnere med åpent sinn. Over befolkningen som får til noe ved å være positiv og ved å trekke i flokk. Det er også noe vi som besøkende opplever. Vi blir godt tatt imot, og det er alltid hyggelig. Mange småsteder preges av et sneversyn og av en befolkning som avler bygdedyr. De kan ha mye å lære av folket på Utsira.

Slagordet her er Utsira – gir energi! Vi tror på det.

 

Av Trond J. Hansen, skrevet i 2023

Endret: 20.01.2024