Kystskippern gjorde båtlivet komplett

Erik Dahle har latt interessen for sjøen spise seg sakte inn på livsstilen, og etter bestått fritidsskipper-sertifikat fikk båtlivet helt nye sider. Hans nye Storebro 500 er både hjem, hytte og undervisningsplattform.

Jeg er oppvokst med robåt og ikke verken store båter eller ukeslange båtferier med familien.

1
Erik er materialforvalter i Vy, og med lange og intense dager på kontoret i Oslo, senker roen seg når han kommer om bord. – Det er ren og skjær medisin, hver eneste dag.

Langs bryggepromenaden i Fredrikstad er det flere som bor i båtene på helårsbasis. En av dem er Erik Dahle, opprinnelig fra Bergen, som har gått svanger med ideen i flere år. – Dette er mitt femte år. Da jeg bestemte meg for å flytte om bord, sa jeg til meg selv at jeg skulle gi det fem år. Ett år klarer alle, etter to år begynner du å kjenne på hva du savner, etter tre år har du fått en rytme i det og etter fire år kan du begynne å evaluere. Jeg finner fortsatt ingen grunn til å flytte i land og kunne ikke tenke meg noe annet. Det har vært et eventyr. Jeg har aldri truffet så mange hyggelige mennesker som etter at jeg flyttet om bord, forteller han entusiastisk.

8
– Kartplotter og digitale instrumenter er kommet for å bli, men å orientere seg og planlegge turen i papirkartet sitter i min ryggrad i alle fall, forteller Erik.

– Jeg er oppvokst med robåt og ikke verken store båter eller ukeslange båtferier med familien. Jeg har imidlertidig alltid blitt trukket mot sjøen, tok dykkersertifikat som 16-åring og startet egentlig båtlivet i voksen alder, forteller Dahle.

20170311_103135
Damekursene er blitt populære. Foto: Erik Dahle.

Liten båt og store gleder

Som trettiåring var han tømrer med arbeidssted på Hvalerøyene, og fritidsbåt ble et viktig redskap – og senere frikobling.

– Arbeidsbåten var en Pioner Multi med fallem foran, og du verden så mye glede det var i den båten. For det første kunne jeg laste den med alt av byggematerialer, men den fungerte like bra som hyttebåt med tube på slep etter arbeidstid. Da var jeg solgt. Mitt beste minne med den båten er fra da vi var utenfor Singløya og det var knallvarmt, god badetemperatur og barna har med venner, bader, kjører tube og bare koser seg. Jeg ser det fortsatt for meg.

– Historien viser hvor mye glede det finnes i små båter. Det er overhodet ikke noe moment å ha stor båt i seg selv. Allikevel meldte lysten til å overnatte seg.

IMG_3129
– Jeg har ett krav, og det er at jeg skal klare å håndtere båten alene. Her er familien på båttur. Foto: Erik Dahle

Ferieturer

Den første ordentlige overnattingsbåten ble en tresnekke på 26 fot før familien avanserte til en Tresfjord 29 AC. Og da tok båtlivet nok et vendepunkt. – Det ble lengre ferier nedover blant annet svenskekysten, og båten var knallgod. Jeg var naturlig nok litt pinglete av meg når det kom til både nattseilas og værforbehold, men etter at jeg bestemte meg for å ta D5L-sertifikat forandret mye seg. Jeg fikk et mye rikere båtliv etter at jeg tok sertifikatet, og det er en myte at de fleste som tar kurset har båt over femti fot. Brorparten, meg inkludert, ønsker å tilegne seg mer kunnskap – som igjen gir trygghet. Nå er jeg blitt glad i både nattseilas og har lavere terskel for å reise ut i litt dårlig vær. Plutselig ble det morsomt å navigere og bruke radar.

Ikke minst er vi mer i uthavner nå enn før. Tidligere lå vi i gjestehavner for å føle oss trygge. Nå bunkrer vi og reiser ut til skjæra. I forfjor hadde vi fire ukers båtferie og til sammen seks netter i gjestehavn. Vi ligger både longside til berget og på svai.

DSC_1391

Fra ferie til bolig

Etter noen år med hard bruk av Tresfjorden på tretti fot ønsket Erik å realisere en drøm om å bo i båt. Med det fulgte behov for å ha litt mer plass om bord, og valget falt på en norsk Scand Kingfisher på 42 fot. – Jeg meldte meg også til tjeneste for Norsk Maritim Kveldsskole i forbindelse med praktisk opplæring i D5L, og siden har jeg vunnet to ting. Ikke bare treffer jeg nye, hyggelige båtfolk, men jeg lærer også noe nytt hver gang, forteller Erik. Han har over 100 personer om bord i løpet av en sesong.

IMG_1799

Damekurs

I tillegg til å bistå med det praktiske på Norsk Maritim Kveldsskole sine D5L-kurs, kjører også Erik sine egne kurs. – Jeg begynte med «Damer ta båten» og har cirka fire kurs per år, og det viste seg å slå godt an. Mange damer ønsker å kjøre båt selv og er veldig dyktige, mens andre ønsker bare den ekstra tryggheten om noe skulle skje. Nå kjører jeg fem deltakere av gangen over en helg, og noen kommer også langveisfra. Når de kommer om bord får de først en sikkerhetsbriefing, en innføring i grunnleggende navigasjon og må planlegge en rute ut til en gjestehavn. Fra vi legger fra kai må deltakerne kjøre båten mens jeg gir råd og veiledning. Det skal jeg love deg de vokser mye på! På turen øver vi både på tilleggingssituasjoner med en og to motorer, grunnleggende navigasjon og fordeler oppgaver. Det viktigste målet for helgekurset er å lære prinsippene bak det å håndtere en båt og ikke minst bygge selvtillit, for som på bil kreves det mengdetrening på egenhånd i etterkant, forteller Erik og fortsetter:

– Det er faktisk uhyre sjeldent jeg må gripe inn når damene tar roret, men på D5L-kurset, der majoriteten er menn, da må jeg gripe inn litt oftere, sier han med et smil.

Jeg har også en kjepphest når det kommer til VHF. Og det er at det burde vært påbudt i alle fritidsbåter på lik linje med sikkerhetsselene i biler. Det er som med sikkerhetselene i bilen, den dagen du virkelig trenger dem er du utrolig takknemlig for at de var der! VHF kan i tillegg brukes som nytteverktøy på turen. Du får hjelp når uhellet er ute. Stort eller smått.

Annonse
sensarmarine580x400_v1sensarmarine320x250_v2

Bratt læringskurve

I tillegg driver Erik navigasjonskurs med innføring i både grunnleggende, praktisk navigasjon og radar. – Jeg mener kunnskap reduserer ulykker. Vi tar utgangspunkt i papirkartet som et basis oppslags- og planleggingsverk og bruker kartplotteren om bord for å lage og følge en rute sammen med blant annet radaren. Samme rute seiler vi når det er mørkt, og vi tar utgangspunkt i store deler av navigasjonspensumet til D5L-sertifikatet, forteller Erik, som går med en drøm om å kunne leve av båtkurs.

– Jeg har også en kjepphest når det kommer til VHF. Og det er at det burde vært påbudt i alle fritidsbåter på lik linje med sikkerhetsselene i biler. Det er som med sikkerhetselene i bilen, den dagen du virkelig trenger dem er du utrolig takknemlig for at de var der! VHF kan i tillegg brukes som nytteverktøy på turen. Du får hjelp når uhellet er ute. Stort eller smått. Og ja, jeg vet du kan det med mobilen også, helt til du ligger og plasker i vannet og mobilen er død. Med VHF har du en til mange-samtale. Med mobilen 1 til 1. Ombord hos meg har vi en fastmontert og tre bærbare. Alle med DSC. Skulle man ramle over bord har man faktisk et hjelpemiddel og mulighet til å tilkalle hjelp. Bare å trykke inn «distress» i fem sekunder så får du hjelp. Og er du alene kan det være nok til å stagge panikken og redde livet ditt! Så min mening er helt soleklar! Ha enten en (minimum) bærbar og aller helst en fastmontert om bord.

Også Eriks læringskurve har vært nokså bratt fra Pioner Multi til dagens båt, en Storebro Royal Cruiser 500, som Erik kjøpte i fjor. – Jeg har ett krav, og det er at jeg skal klare å håndtere båten alene. Og så har jeg lært at jo mer du tar det med ro, desto bedre går situasjonene. Sørg for å skaffe deg god tid, tipser Erik.

12
Alt av navigasjonsinstrumenter er byttet ut om bord. Her demonstrerer Erik den nye radaren – som kan bruker både på dag og nattestid.

Fra Singapore til Fredrikstad

Med bolig om bord og fire barn og barnebarn som ville på besøk, meldte behovet seg for en ekstra lugar og litt mer plass. – Jeg er egentlig en trawlerentusiast, og det eneste som kunne få meg bort fra trawler var en Storebro. Da det dukket opp en Royal Cruiser 500 med restaureringsbehov for salg, slo jeg til. Båten har ligget i Singapore og sto på land under et bjørketre i Kragerø da jeg så den første gang. Umiddelbart ristet jeg på hodet, men da de to maskin- og elektrokyndige båtkameratene jeg hadde med kunne forsikre meg om at det tekniske var i god skikk, gikk jeg i tenkeboksen.

Annonse
20_06_Fuelservice_Bannere_BVNettFuel-service_710x21820_06_Fuelservice_Bannere_BVNettFuel-service_320x250

I fjor sommer hentet vi båten i Kragerø. De to MAN V10 på 850 hk. hver startet med en gang, men i det jeg skulle gi gass veltet det ut tykk røyk – så mye at det kom to båter for å redde oss. Jeg stoppet begge motorene for å ta en sjekk, og da vi skulle i gang igjen startet bare en av dem. Med tyve tørn på rattet og en motor klarte vi å karre oss til Sandefjord. Der lå båten i to måneder og vi byttet alt fra drivstoffslanger, forfiltere til styresystemet, og da vi la kursen mot Fredrikstad gjorde båten 34 knop. Selv om båten er fra 1992, har ikke motorene gått mer enn 1 000 timer. Siden ankomst har jeg fått ufattelig mye god hjelp av båtvenner, og Prosjekt Storebro hadde ikke vært mulig uten dem. Blant annet Øystein Skinnarland Bakke, Kjell Arne Stormo, Leif Skrøvset og Sigurd Ingvaldsen har vært utrolige støttespillere, og ikke minst min livsledsager Tone. Det er fortsatt mye som gjenstår av arbeid, men båten er fullt brukbar nå, forteller Erik.

IMG_1601
Gode båtvenner er gull verdt. Her er Leif Skrøvset i aksjon.

Bruker båten flittig

Et av områdene som har fått en skikkelig oppgradering er navigasjonsinstrumentene om bord, der absolutt alt er nytt. Radar, autopilot, kartplottere og VHF-ene er så langt byttet ut. – Jeg er også veldig opptatt av brannsikkerhet og har fått installert Bonpet brannslukker i motorrommet og skum- og pulverapparat i lugarene, byssa og ved salongene. De skal aldri være langt unna.

Eriks eksemplar av Storebro 500 har tre lugarer og seks sengeplasser og med mulighet for å re opp til ytterligere to personer.

Så fort anledningen byr seg tar han en tur på fjorden med 50-foteren – enten alene eller sammen med familien, hele året. – Det handler bare om å komme seg litt utpå, men om somrene går ofte turene nedover svenske- eller norskekysten, men det er så mange flotte steder at avstand aldri har vært noe mål i seg selv. Og når vi er på tur tar jeg alltid hensyn til mannskapet. Jeg får mer enn nok bølger og dårlig vær på kursene, og det er alltid mannskapets grenser som gjelder, avrunder han.

DSC_1375
Erik flyttet i båt for fem år siden og angrer ikke ett sekund. – Jeg har aldri møtt så mange hyggelige mennesker før. I Fredrikstad er det blitt et lite bobåt-miljø, og vi har adresse på kaia her, forteller Dahle.

Eriks tips til nye båteiere

  • Kan du ikke gå i land, er du på feil sted – ikke hopp i land
  • Det er mengdetrening som gjør deg til en god båtfører
  • Lær å navigere og å bruke navigasjonsmidlene om bord, inkludert VHF

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2020, og er skrevet av Vetle Børresen

Du kan følge Erik og Solbris på Facebook her

Endret: 21.05.2020
Tagger: Cabincruiser