Et helnorsk eksporteventyr

På Bjørkelangen mellom norsk gård og landbruk, støpes og bygges Pioner-båter som aldri før. Den rotostøpte jolla fra 1959 er blitt både lengre, bredere og mer innholdsrik. Det har gjort Pioner til norsk båtbransjes eksporteventyr. 350 000 båter siden starten.

Takket være Pioner produseres det mange båter i Norge fortsatt. Volumet som årlig teller 2 200 enheter er enormt, og på fabrikken i Bjørkelangen er det overhode ingen plan å flagge ut. Her går produksjonen for fullt, og nye båter ligger på tegnebrettet.

Vi møter Erling Riise, Lars Haugli, Carl Fredrik Kleppe og Dag Eirik Thomassen på den store fabrikken i Akershus fylke. I det vi åpner inngangsdøra kan vi kjenne lukten av rotasjonsstøpte båter i polyetylen. At Pioner – og bedriften bak, Cipax AS, har vært og er flaggskip på området, er det liten tvil om. I dag omsetter Cipax AS for 100 millioner kroner, og Pioner utgjør over halvparten. Staben teller 45 ansatte. Over 600 båter eksporteres til det store utland hvert år.

Vi må innom litt historikk – og selvsagt se nærmere på hvordan båtene blir produsert, for å forstå hvorfor.

55
Deler av Pioner-teamet hos Cipax – som har fått en krevende oppgave med å forvalte et tradisjonsrikt båtmerke. F.v. Jo Erling Rise, Lars Haugli, Dag Eirik Thomassen og Carl Fredrik Kleppe.

Med stålramme

– De første ti årene produserte Pioner båter som ikke var dobbeltskroget og da med stålramme innvendig, ja faktisk med enkelte modeller noe lenger. Båtene var syv og ni fot lange. Etter hvert gikk vi over til dagens konsept med dobbeltbunn, der 7- og 8-foterne var de første. Pioner startet her i kommunen – og har vært på dagens tomt siden 1985.

– Gründeren, Knut Ringdahl, var med å utvikle rotasjonstøpingen og lå i forkant med patenter og teknikken. Vi var lenge alene om rotasjonsstøping av båt i Europa, og leverte på et tidspunkt også nøkkelferdige fabrikker rundt om i verden, så det var et stort fokus på metoden.

1
På 80-tallet økte salget til Pioner enormt, og det var ikke uvanlig å se nettopp slike bilder, her fra brosjyren til Pioner 7.
Annonse
20_07 BV egenabo_BVWebBv_egenannonse_litenpanorama420_07 BV egenabo_BVWebTegnebrett 2 kopi 3

Kunder som kommer på messa for å kjøpe sin syvende Pioner-båt til barnebarnet sitt skal kjenne igjen DNA-et.

Fra forhandler til produsent

Erling Riise begynte å selge Pioner som forhandler på 80-tallet og kjenner flere av de gamle og gode Pioner båtene. – Det var i det tidsrommet salget virkelig tok av ute i Skandinavia. Spesielt Pioner 8 ble meget populær. Mens vi i dag har åtti forhandlere i Norge hadde vi minst det dobbelte 80-tallet. Tilgjengeligheten var rett og slett enorm, og det var heller ikke uvanlig å se 8-foteren som «biltaksjolle», mimrer Riise.

Vi utfordrer selvsagt han og resten av den ivrige gjengen på om noen av de mange modellene floppet. Selv om noen av båtene solgte mindre enn andre, skal alle ha vært gode nok for datidens ønsker og krav. Men det er nok en grunn til at flere av konseptene ikke finnes lengre. Som Pioner-seilbåten Erling hadde i butikken sin i 80-årene. – Det var en seilversjon av 10-foteren med senkekjøl, men salget var ikke særlig godt. Spesielt når vi hører gutta her fortelle om toglass på toglass med 8-fotere herfra.

Og visste du for eksempel at Pioner også hadde en glassfiberbåt på menyen? På 80-tallet ble det produsert en Pioner 14 Sport glassfiberbåt, men denne båten ble aldri den helt store suksessen.

Estimert selger vi nok seks ganger så mye ekstrautstyr nå som for bare ti år siden.

99
En Pioner 14 Active ferdig bakt i ovnen i inntil en time. Klar for avforming og montering.

Førti år i markedet

Seilbåt og glassfiber til tross, Pioner slo an. Modellene 8, 10 og 12 ble produsert i stort volum, og modifiseringene fra år til år var minimale. Når Pioner relanserte 10- og 12-foterne i 2016 hadde de tilnærmet vært uforandret siden 70-tallet. Det må være rekord for produktlevetid i båtbransjen(!). – Pioner ble kjent for å være praktiske, superfornuftige og rimelige bruksbåter, og i flere tiår var vi alene om byggematerialet. Teknologien, konstruksjonen og viljen til å satse var helt klart blant vinneringrediensene. Forenklet er den grunnleggende produksjonsmetoden fortsatt den samme, mens materialet polyetylen er forbedret, blant annet med UV-beskyttelse.

Annonse
20_07 BV egenabo_BVWebBv_egenannonse_litenpanorama420_07 BV egenabo_BVWebTegnebrett 2 kopi 3
44
En Pioner 14 Active ferdig bakt i ovnen i inntil en time. Klar for avforming og montering.

Landstedsbåter

Med tiden kom flere aktører på banen, og i et spisset marked velger Pioner å utvikle større modeller på slutten av 90-tallet. Flere konstruktører har vært med i bildet, blant annet Eivind Amble med Pioner 325 og nyheten Pioner Multi I i 1993, og Helge Duus med modeller som 15 og Viking. Utover 2000-tallet ble flere av disse modernisert og relansert, noe som ga ytterligere vekst.

Det neste tiåret skulle by på en stor identitetsprosess, men før det startet – lanserte Pioner en båt med helt nye linjer. Pioner 17 Flexi kom i 2007, og ble en liten avstikker fra de øvrige modellene.

For da de velkjente «originalene» skulle opp på tegnebrettet igjen ble det mye diskusjon rundt det å bevare identiteten og sette linjer som skulle passe til dagens marked, men samtidig bevare kjerneverdiene. Pioner 14 Active var først ut av de nye modellene som ble lansert 2012, – 14 Active har en balanse mellom det at du gjenkjenner at den er i Pioner-familien kombinert med en god del nye trekk. Båten har fin finish, gjennomføringer i relingen, høyere, selvdrenerende dørk og mer moderne løsninger, forteller Riise, og markedet er enig:

– Ikke minst har flere blitt opptatt av å kunne komponere sin egen båt. Både å kjøpe til ekstrautstyr og velge farge ut ifra sitt eget ønske og bruk.

52141
Cipax har to ovner. En for båtstøp der formen roterer rundt en akse med en eller to båter av gangen. Den holder inntil 300 grader, og her «bakes» båtene i inntil en time. Herfra går formen til et kjølerom hvor den ligge 1,5 ganger støpetid, før den avformes og legges på en monteringstralle. Med slik produksjonsmetode er lønnsandelen relativt lav, en av ingrediensene for at Pioner fortsatt er helnorsk.

Relanserte travere

Siden ble også Pioner 10 og 12 fornyet med introdusering i 2016. – Det var en krevende prosess. Kunder som kommer på messa for å kjøpe sin syvende Pioner-båt til barnebarnet sitt skal gjenkjenne «DNA-et». Det føler jeg vi har klart på en god måte. Det skal være enkelt å ha en Pioner. Også når båten er blitt gammel og slitt, og vil være klar for å bli levert til gjenvinning.

526465

Prototype i glassfiber

Når nye modeller utvikles gjøres mye av jobben i 3D på datamaskin og i forkant av første støp. Det jobbes tett med forhandlere, og mesteparten av jobben gjøres på huset. Deretter lages rotasjonsformen, og etter det vi hører er det langt større arbeid å gjøre endringer i en slik form enn ved annen båtproduksjon, så her gjelder det å treffe på første forsøk. Det er derimot ikke sagt at første prøvestøp blir perfekt.

– Får du det til å likne på en båt ved første støp skal vi være fornøyde. Ofte kreves det tilpasninger med hensyn til støpetid, avkjølingsprosess og avforming blir vi fortalt. Å utvikle en ny båt tar cirka to år i snitt, og er avhengig av båtstørrelsen. For eksempel ble det laget en prototype i glassfiber da siste Multi III ble utviklet.

74141
For de største båtene går det inntil en dag i montering og prerigging av motorinstrumenter.
Annonse
sensarmarine580x400_v1sensarmarine320x250_v2
1254
Den andre ovnen – karussellovnen – roterer formen rundt to akser, og her støpes konsoller og andre deler. Pioner 8 er ferdig på tre timer, fra støp til lager. De større krever gjerne mer montering, og tiden strekkes til en dag.

Steady

I 2003 vokste Cipax-familien med et nytt merke da Steady ble kjøpt fra svenskene. Med på lasset fulgte fire modeller, og siden den gang har Cipax lansert en ny og modernisert de øvrige. – Det er en båtmodell enkelte brukere på enkelte områder setter stor pris på, men vi treffer ikke Pioner-kunden. De har et bredt nedslagsfelt spesielt nordover, avslutter Pioner-gjengen.

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2019, og er skrevet av Vetle Børresen

Endret: 22.05.2020