Frivillige i Redningsselskapet er gull verdt

Jeg møter mannskapet på redningsskøyta til intervju på Østre Bolærne. Dagen før blåste det hatter og blomster. Liten storm ble målt på Færder. – Ja, da er det guffent. Det var det i går. Og spesielt med denne reserveskøyta, RS Ryfylke. Denne er jo mye mindre enn den vi vanligvis bemanner, RS Eivind Eckbo. Hun er til justering av utstyr, så derfor kommer vi noe redusert.

1_red

RS Ryfylke duger, bevares og stikker ikke så dypt, heller. Vi får ta med de fordelene som finnes. Men det er trangt her, selv om vi kan ta oss av skadde med båre. Den 38 fot store skøyta har 2 x 500 hk, akkurat under grensen for å unngå maskinist. Vi gjør drøye 30 knop og har en aksjonsradius på en times tid.

4_red
Skipper Jan Kristiansen viser stolt frem skøyta i Vestfold.

Skipper Jan R. Kristiansen (47) jobber også som senior rådgiver på RS Sjøredningsskolen i Horten. Med seg ombord har han matros Asle Borgen (37) fra Geilo. Til daglig å finne hos Norske Veritas hvor han tester utstyr til typegodkjenning. Og bestmann Petter Børge-Ask (36), som hver tredje uke tjenestegjør som løytnant og forpleiningsoffiser på KV Senja.

RS Ryfylke legger seg longside brygga sideveis inn. Etter utallige treningstimer, er skuta kjapt fortøyd.

Annonse
Norsk_batmeglerforening_Panorama_710x218Norsk_Batmeglerforening_mobil
3_red
3x mannskap på Ryfylke: Fra v.: skipper Jan Kristiansen (47), bestmann Petter Børge-Ask (36) fra Oslo, bosatt i Tønsberg, og Asle Borgen (37) fra Geilo(!). Neste generasjon foran mannskapet – Mats og Mikkel.

– Ja, som sagt, den duger. Er jo veldig hendig i forhold til den mye større RS Eivind Eckbo.

Vi er uteksaminert på både Bergesen og Simradklassen. Det er om å gjøre å trene i begge båtene. Vi bør helst ikke nøle når alarmen går. Skipperen ser på sine to kolleger, han smiler, vi blir gode av hverandre, roser ikke i unødet, vi vet alle hva som kreves, men et anerkjennende nikk er fint å få.

– Vår oppgave er å redde, venn eller fiende, uansett. Vi skal ikke rette noen pekefinger mot noen.

Skipper Jan R. Kristiansen er en reflektert og sindig person. Sikkert hjulpet av utallige oppdrag i sjøredningens tjeneste.

2_red
2x500 hk Yanmar

Redningsselskapet har helt siden starten i 1891 hatt sitt formål:

Redde liv: Vi er til for å forhindre at liv går tapt på sjøen

Forebygge: Vi er til for å gjøre sjøvett til allemannseie

Berge verdier: Vi er til for å berge og verne verdier på og ved sjøen

Visjonen vår er at ingen skal drukne. Derfor jobber vi hver dag for å bedre sikkerheten til sjøs.

– Visjonen vår er at ingen skal drukne. Derfor jobber vi hver dag for å bedre sikkerheten til sjøs. Siden den gang er RS selvsagt utvidet til å foreslå for myndigheter råd vi mener er samfunnsnyttige. Vi møter forstandige båtfolk. Klart er det flest av dem. Men, det er stadig flere som bør trene mer…. Derfor har vi i Redningsselskapets båtførerkurs fokus på praktisk båtbruk. Legge til kai, trene, drille bli vant til å føre båt. Vi holder elevene i tre dager. Mye teori, blant annet om å ta hensyn til andre der ute. Alle som har cabincruiser burde oppholde seg en ukes tid i en snekke. Alle vet hva som skjer ombord i snekka og kaffekoppene når en cabincruiser med en uvitende båtfører kommer forbi. Nærme? Ikke sant?

Båtføreren er ikke ond. Han kjenner bare ikke konsekvensen av sine hekkbølger.

Skipperen blir ivrig nå.

– Derfor vil RS slå et slag for egne sertifikater for hurtigbåter. Sørge for at dødmannsknapp blir brukt. Vi ser at farten øker, år for år. Nå kommer vannskuterne også, med sine 60-70 knop.

– RS foreslår obligatorisk praktisk prøve til båtførerprøven. Vi tror dette vil hjelpe mange.

RS bygger nå et nytt senter på Langgrunn i Horten. Det har fått navnet RS Noatun. Der får vi et kurssenter som få land kan matche. Vi skal kunne kurse alle former for maritim utdannelse.

I vår krets her i Tønsberg teller vi 70 personer. Gode kolleger, noen er blitt venner. Alle lærer vi av hverandre.

Kanskje ser vi bedre adferd da?

I vår krets her i Tønsberg teller vi 70 personer. Gode kolleger, noen er blitt venner. Alle lærer vi av hverandre.

Vår sjef, generalsekretær Rikke Lind, er mesteren for brua som er bygget for å forene de faste mannskapene og oss som er frivillige. Vi kurses hos dem som er profesjonelle, og de øser velvillig av sin lærdom. RS er et fint sted å være.

– Vi frivillige lærer mye. Ydmykhet overfor dem som har vært uheldige er noe jeg personlig tar med meg videre i livet. Vi tror det er bra for egen mentale helse, og vi lærer å holde hodet kaldt. Det er også en treningssak.

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2017, og er skrevet av Bjørn Eckhardt

Endret: 21.05.2020