Vi kunne (og burde kanskje) skrevet en hel bok om hvordan et jernbruk midt i skogen, i et tettsted som i dag teller 972 innbyggere, 64 kilometer fra nærmeste havn, kunne utvikle seg til å bli en svært stolt båtprodusent med importører over hele verden. Et varemerke som fortsatt står sterkt hos de fleste båtfolk, og som er forbundet med en overlegen kvalitet. Fra den første robåten i treverk i 1946, bygget i tyve eksemplarer, cabincruiseren i tre «Solö Ruff» på 24 fot bygget i 2 800 eksemplarer, til de mer moderne 380 Biscay i 74 enheter, Royal Cruiser 31 i 475 eksemplarer og flaggskipet 730 i ett eksemplar. Hvordan kunne Storebro selge båtene sine med en pris nesten femti prosent over nærmeste konkurrent, bygge båter midt i Sverige og eksportere til hele verden, og skape det som er beskrevet som en uvanlig gjestfrihet på verftet? Remsa kunne vært lang, og reportasjen omfattende.

Vi besøkte Storebro-verftet – der det fortsatt er aktivitet gjennom den nye eieren – og møtte den som kanskje kunne gi oss svaret på hvorfor Storebro ble så vellykket. Etter fem timers intervju, besøk på Storebro Bruks eget museum og tre bøker og flere permer fulle av gamle dokumenter og tester med oss tilbake, måtte vi innse at kun milepælene kunne få spalteplass. Vi treffer Lennart Ivarsson (78), sønn av grunnleggeren Ivar Gustafsson. Lennart startet i produksjonen med trebåtskrog allerede som 12-åring, og ble senere daglig leder for Storebro Royal Cruiser. Lennart husker historien i detalj som om det var i går, og har et hjerte for fabrikken som går langt utenpå jakka.

– På 80- og 90-tallet hadde vi 240 mann ansatt og bygde for fullt. Vi hadde to verft i drift, både her i Storebro og ved kysten i Västervik, mimrer Lennart. Vi prøver å begynne der det hele har sitt opphav.

Det startet med estlendere

Storebro Bruk har en historie som strekker seg helt tilbake til 1728. Kort fortalt dreide det seg om jernhåndtering – man skrapte myrmalm på bunn av sjøene og gjenvant dette. Lennarts far, Ivar Gustafsson, startet firmaet Örnmaskiner i 1933 og var verktøysmester. Örnmaskiner produserte opprinnelig dreibenker, og Ivar var ingen båtmann. Hør bare hvor tilfeldig båt skulle bli en del av industrifirmaet hans:

Etter krigen i 1945 ble det etablert flyktningmottak for estlendere blant annet to kilometer utenfor Storebro. Som nærmeste nabo lå en innsjø, og en dag da Ivar og hans kone var på spasertur i området hørte han noen som snekret i et skur. Inne fikk han se estlendere som bygget seg en robåt for å fiske med. De hadde verken ambisjoner eller verktøy, så snartenkte Ivar tilbød både verktøy og lokaler hos Örnmaskiner. Flere av estlenderne hadde riktignok båterfaring fra kysten hjemme, og den mest språkkyndige ble valgt til arbeidsleder. Et båteventyr er i gang, midt i Storebro, der det overhodet ikke var tradisjon for å bygge båter! Året er 1946, og lokalet ligger innenfor det som ble – og fremdeles er – båtfabrikkens porter. Området var opprinnelig Storebro Gård, en bondegård som Ivar fikk kjøpt noen år tidligere. Like nedenfor lå det nedre bruket – Storebro Bruk, som Ivar og familien kjøpte i 1963. Selskapene hans ble da slått sammen og hetende Storebro Bruk.

Serieproduksjon

Den første båten som ble bygget var nettopp robåten – i 1946 – i tyve eksemplarer. Örnmaskiner fikk sving på sakene. Ivar styrte produksjonen og sto for modellutviklingen i samarbeid med estlenderne, og allerede i 1947 kom eieren av Archimedes utenbordsmotorer, Elektrolux, med en spennende forespørsel. De ønsket båter til sine motorer, og dermed var Elektrolux P510, S1M og P540 født. Tre mahognibåter med lengde på henholdsvis 5,1 meter, 5,25 meter og 5,4 meter, konstruert av Elektrolux og bygget i hele 1 500 eksemplarer frem til 1952. Den første serieproduksjonen av fritidsbåter i Sverige ble til i Storebro. Men Ivar innså at det lille båtbyggeriet trengte egne modeller. Han allierte seg med konstruktør Einar Runius, som gikk i lære hos Sveriges mest kjente motorbåtkonstruktør, C G Pettersson og satt hos Volvo Penta og beregnet propellere.

Den første modellen Ivar og gjengen utviklet på eget hus med hjelp av Runius, var modellen «Örnen/Vindö», som fra 1951 til 1962 ble bygget i cirka 1 100 eksemplarer, etterfulgt av «Solö Ruff». Her var heller ikke antallet beskjedent, med hele 2 800 bygde eksemplarer i Solö-serien. Allerede da var nemlig et lite forhandlernettverk i Sverige etablert, etterfulgt av Tyskland. Tyskland ble tidlig et viktig eksportland, og siden ikke båtene kunne bære de opprinnelige modellnavnene fra den svenske skjærgården, ble båtene hetende Adler (på norsk ørn) i Tyskland. Etter hvert kom flere land på eksportlisten, og her fikk båtene bære navnet Royal Cruiser, et navn som ble innført allerede i 1959. Nitten år før den svenske kongen kjøpte sin første båt fra Storebro. Lennart blir tydelig engasjert nå, over en historie han gjerne vil fortelle.

Storebro Royal Cruiser

Forløperen til navnet Royal Cruiser kom nemlig fra seilbåten Örnmaskiner bygget på lisens av Telfa AB i Göteborg, Kings Cruiser. Den 28 fot store seilbåten i mahogni ble litt av et eksporteventyr – med cirka 200 båter levert til USA fra 1957 til 1965(!). Navnet og modellen slo godt an internasjonalt. Siden Adler-navnet var forbeholdt Tyskland, og Solö-, Vindö-, Svanö- og Bergö-modellene ble brukt hjemme i Skandinavia, måtte svenskene finne et internasjonalt navn. – Vi ville jo bruke Kings Cruiser som allerede var godt kjent i USA, men rettighetshaverne ville selvsagt ha mye penger for navnet. En dag kom min fetter med den geniale og lyse ideen om Royal Cruiser. Og det tente vi på, forteller Lennart ivrig. Allerede samme år lanseres 28-foteren Storö I, som internasjonalt altså blir hetende Royal Cruiser I. Senere, etter at Örnmaskiner hadde kjøpt Storebro Bruk, kom også Storebro inn i modellbetegnelsene og ble også navnet på foretaket – Storebro Royal Cruiser AB.

Vi beveger oss til nyere tid. Ivar hadde to sønner, Roy og Lennart. Mens Roy beundret dreiebenkene, kjørte Lennart rundt i Elektrolux-båtene i elva – og slik ble også fordelingen da de to skulle ta over familieselskapet. I 1965 vendte Lennart hjem fra noen år i USA som 25-åring, der han hadde jobbet i produksjonen hos både Chris-Craft og Donzi, og med seg i bagasjen hadde han utdanning innen skipsbygging. Da ble Storebro Bruk – med verktøymaskiner og båtproduksjon, splittet i to selskap – og Lennart fikk ansvaret for båtselskapet.

– Mitt kontor besto av to rom, der det ene hadde stort tegne- og konstruksjonsbord. Jeg husker fortsatt konstruktør Runius satt her og konstruerte Storebro Royal Cruiser 34 i 1965. Frem til 1969 ble den bygget i mahogni og deretter også i glassfiber frem til 1978, før den utelukkende ble bygget i glassfiber frem til 1988. Vi bygde 800 eksemplarer av den båten. Men vi må trekke frem at vi allerede i 1954 begynte å støpe plastdetaljer som kabintak, luftinntak og liknende, og startet først med glassfiberskrog på slutten av sekstitallet, forteller Lennart. Også her var Storebro tidlig på. Første skrog i glassfiber kom i 1968 med Solö Lyx II.

Størrelsen øker

I takt med bedre marked utvidet Storebro Royal Cruiser stadig modellsortimentet utover syttitallet. Bare i løpet av dette tiåret ble 12 modeller lansert hvorav to aldri ble bygget. To seilbåter på rundt førti fot ble produsert i totalt 23 eksemplar. Den største av dem alle var Royal Cruiser/Storö 47 bygget i mahogni i tre eksemplarer. I 1975 må vi nevne Royal Cruiser 31, som ble lansert i tre forskjellige utgaver og betegnelser som får følge Storebro i mange tiår fremover – Adriatic (åpen med kalesje), Biscay (lukket med skyvedør) og Baltic (med akterkabin). Disse tre typenavnene ble samtidig benevnelse for alle Storebros båtmodeller. En Baltic har alltid akterkabin, for eksempel.

80-årene blir aktive og får en «pangstart» med lanseringen av Storebro Royal Cruiser 40 Baltic i 1979 og kongen som en av kjøperne. Nå er det glassfiberskrog som gjelder, og båten er svært luksuriøs med stort boareal. Baltic står fortsatt for akterkabin, men med opphøyd akterdekk og skyvedør. Med 2 x 800 liters drivstofftanker og 600 liters vanntank er dette bobåt med stor B. Året etter lanseres også en Biscay-variant uten akterkabin, og totalt bygges det 115 eksemplar frem til 1988. Tidlig på åttitallet innføres også den karakteristiske måkevingen med Royal Cruiser 400 Baltic, 380 Biscay – og den tyske konstruktøren W. H. Wilke moderniserer formspråket.

Store planer

I 1983 viser verftet midt i de dype skoger større vyer og presenterer tegninger av en 60-foter. Brosjyrer, tegninger og prisliste med startpris på 5 825 000 svenske kroner (ca. 15,8 millioner i 2018), ble presentert for markedet, men båten så aldri dagens lys. Den 22 tonns tunge båten ble prosjektert med motorer fra 2 x 557 hk. og toppfart på tretti knop. En modell som derimot ble realitet var Storebro Royal Cruiser 470 Baltic, i 1987. I dette tidsrommet begynte også et av de store eksportlandene, Japan, å presse på for større modeller. De hadde betydelig lavere avgifter på båter over 50 fot, noe som resulterte i 500 Baltic. 19 båter gikk dit før båten ble presentert hjemme i Skandinavia.

De større båttypene ble bygget på Storebros eget verft ved sjøen i Västervik. Dette verftet bygget Storebro allerede i 1969, og Storebro Royal Cruiser 47/Storö 47 var den første båttypen som ble bygget her på begynnelsen av 70-tallet.

Og det trengtes da japanerne for alvor ønsket størrelse. Skal vi tro Lennart var det nemlig drakamp om størrelsen da japanerne opprinnelig etterspurte en 85-foter. Det som kom til å bli det absolutte flaggskipet for Storebro, ble Storebro Royal Cruiser 730, en 73 fot, 22,2 meter lang og 5,90 meter bred yacht. Japanerne bestilte to stykker, og tanken var å serieprodusere båten i over ti eksemplarer. Som følge av de økonomiske tidene som fulgte da båten sto klar i 1993, ble det bare produsert ett eksemplar, og båten kom aldri så langt som til Japan. Den tyske importøren kjøpte båten, og for et par år siden kjøpte nordmannen Asbjørn Abrahamsen den tilbake til Skandinavia. Vi følger oppussingen her i Båtens Verden, og har allerede skrevet en større reportasje om det omfattende prosjektet av «The Only». Den økonomiske uroen spesielt i ett av hovedmarkedene – Japan, ble tøft for verftet. Importør Panasonic sto for så mye som 40-50 % av verftets omsetning på et tidspunkt. Men verftet klarte å holde seg flytende med suksessmodeller som 380 Biscay, 420 Baltic og 420 Biscay.

240 ansatte

– Storebro Royal Cruiser var størst på 80-tallet og inn i 90-årene. Da hadde vi 240 ansatte, to verft og det var mye positivt som skjedde. Jeg husker stadige besøk fra det store utland. Vi hadde kontorer, gjesterom og representasjonslokaler i herregården her. Vi hadde to flaggstenger utenfor, og det hang all verdens forskjellige flagg side om side med det svenske. Japan, Saudi Arabia, Kuwait, Libya, USA, Tyskland, Italia, Norge og mange andre, flere ganger i uka.

I 1988 solgte familien den mekaniske delen av Storebro Bruk, og først i 1996 solgte de aksjene i båtdelen til en mangeårig kunde, Hans Mellström. – Han kjøpte vår kusines aksjer etter avtale med oss allerede et par år i forveien, og vi samarbeidet godt i de årene. Hans var suksessfull gründer av WM-data, finansielt sterk, elsket båt og hadde hatt Storebro i hele sitt liv. Han hadde store ambisjoner for å utvikle nye modeller og selskapet videre. Etter noen år kjøpte han Nimbus og Ryds og slo sammen de tre merkene i gruppen Viamare Boats, forteller Lennart.

I år 2000 slutter Lennart i verftet, og etablerer Storebro Trading AB med fokus på salg av brukte Storebro-båter. Han kjenner hver båt i minste detalj, og kan det meste om hvordan båtene ble bygget, og til hvem. Det er imponerende å høre han fortelle om de mange kundehistoriene.

– Skal du kjøpe en Solö fra 50-tallet og har byggenummeret, kan jeg finne når den ble levert, til hvem og har kanskje mer historikk på båten, forteller han.

Grand Series

Vi tar steget inn i det nye årtusen igjen:

At den nye eieren Mellström hadde store ambisjoner, vises nok godt i modellen som ble lansert i 2000 – Storebro Grand Series No. 1. Fire eksemplarer ble det bygget av denne 62-fots store båten konstruert av German Frers, og der svenske Tilberg Design, kjent fra cruiseindustrien, sto for interiøret. Linjene skilte seg drastisk fra de øvrige modellene, og var nok noe forut for sin tid. Et eksemplar ble utstyrt med vannjet og resten med propelldrift på strake aksler, og prislappen lød på saftige 15 millioner kroner (21 millioner kroner i 2018). Det ble imidlertidig ingen flere modeller i den nye serien, men båter som 515 Baltic og 465 Biscay ble lansert og varte noen år, frem til Commander-modellene kom i 2002. Storebro 475 Commander ble lansert i 2002, bygget i seksten eksemplarer frem til 2004. German Frers konstruerte også Storebro J32 og J34 i henholdsvis 1997 og 1999.

På salg

I årene som fulgte var det kun Storebro 410 Commander som ble produsert – og delte skrog med Nimbus 42 Nova. I 2003 solgte Mellström 51 % av båtgruppen Viamare Boats til en sammenslutning blant annet bestående av Nimbus-gründerne Lars og Hans Wiklund, og det ble bestemt at Nimbus skulle satse på båter under 40 fot, og Storebro stå for de større båtene. På denne tiden eier Viamare Boats Storebro, Nimbus og Ryds og omsetter for drøyt 500 millioner kroner årlig. I 2009 lanseres 435 Commander, en videreutvikling av 410.

Under disse årene ble blant annet anlegget i Västervik solgt til Windy Boats. I 2006 kjøper private equity-selskapet Altor majoriteten i båtgruppen – og i 2012 går Nimbus konkurs. Samme år kjøper Roger von Haugwitz fra Stockholm Storebro fra Nimbus sin nye eier, og lanserer prosjektet Storebro 460 Commander allerede året etter. Modellen har ikke sett dagens lys ennå, men i disse dager ligger en mindre 31-foter på tegnebrettet – Storebro 31 på 9,1 meter. Foruten å jobbe med nye modeller, foregår det også restaureringsarbeide på de eldre, «evigvarende» Storebro-båtene fra verftet – i tillegg til å serve et stort ettermarked. For er det en ting det ikke er tvil om, så er det at både kulturen – og båtene – lever videre.

Artikkelen sto opprinnelig på trykk i Båtens Verden i 2020, og er skrevet av Vetle Børresen

Storebro Passion

Storebro har en stor fanskare av båteiere og interesserte. Storebro Royal Cruiser Club (SRCC) ble etablert i 1990 og er en sterk interesseklubb med stor aktivitet, eget medlemsmagasin og egen klubbholme i Stockholms skjærgård. Er du interessert i Storebro finnes det mer informasjon på www.srcc.se. Vi anbefaler også å ta en nærmere titt på det imponerende nettstedet Storebro Passion, der entusiast Jens Oelerking har samlet historikk om verftet, personene og båtene. Disse sidene har også vært nyttige kilder til denne artikkelen.

Storebroklubben

Det er stor lidenskap og interesse rundt Storebro-båtene. I Norge og Sverige finnes klubben Storebro Royal Cruiser Club (SRCC) som ble etablert i 1990 og har flere hundre medlemmer spredt over hele Norden. I Norge skal det være cirka 65 medlemmer. Hvert år arrangeres en rekke treff, og i Sverige har klubben egen «klubbholme», «Jolpen».