Toll eller tull til sjøs?
Redaksjonen i Båtens Verden har fått en del henvendelser fra båteiere som det siste året har fått tollere ombord. Ikke ved svenskegrensa. I Drøbaksundet. Det er nok en del som synes det er ubehagelig å bli bordet av uniformerte tollere midtfjords. Litt skummelt. Slikt skjer da ikke i Norge, midt på lyse dagen?
Vi lovet våre lesere å høre med Tolletaten hvordan de forholder seg til båtfolket. Båtens Verden holder det vi lover!
Seksjonssjef Paul Johan Ask i Tolletaten er positiv til at vi tar opp saken og er glad for å få sjansen til å uttale seg før saken kommer på trykk. Det ville være lett for Båtens Verden å skrive en kritisk artikkel om busete framferd og engstelige mennesker. Og la Tolletaten forsvare seg i neste nummer. For Båtens Verden er det dårlig etikk.
Derfor er Tolletaten med fra begynnelsen. Dialogen blir bedre. Den blir korrekt.

Seksjonssjefen inviterer Båtens Verden ut på et normalt oppdrag. Jeg gleder meg.
18. mai står jeg på Aker Brygge. Tollbåten «Snøgg» skal hente meg her. I gjestehavna er det smekk fullt. En Targa 31 glir stille inn. Med duoprop og baugthruster legger de til longside med et lite kyss. Dette har båtfører ‘n gjort før. Det er trangt.
Tollseksjonssjef Paul Johan Ask i flott uniform med stilige distinksjoner ønsker meg velkommen ombord.

– Det er viktig at vi oppfattes som offentlige tjenestemenn. Derfor er både båt og alle ombord skikkelig uniformerte. Ikke for å skremme, men for å vise ansikt.
Vi glir elegant ut av havna. Båtfører for øyeblikket er Anders. Tollinspektør. Det holder med fornavn.
– Dette er som et rutineoppdrag å regne. Anders er nøye med å holde fartsgrensen på fem knop. Ombord er også tollinspektørene Tom Erik og Solveig.

Vel utenfor Dyna Fyr overtar Solveig som båtfører.
– Jeg trenger litt mengdetrening. Foreløpig er det tryggest at de mer erfarne fører båten i trange havner. Det er tross alt store verdier vi håndterer. Fort gjort å komme borti andre båter. Solveig vet hva hun driver med. Rutinert tar hun den store Targaen opp i plan. De kraftige Volvoene reagerer raskt. Her er det krefter.

Vi cruiser sydover i tretti knop, speidende etter båter som kan være verdt et besøk… De store kartplotterne justerer Solveig målestokken på etter behov. Hun kan sine saker. Trenger bare mengdetrening. Sjefen sjøl, Paul, gjør foreløpig ikke stort.
– Jeg har bursdag i dag. Har tatt med kaffe og sjokoladekake.
Jeg kan ikke dy meg: Kanskje finner vi en båt med for stor kvote. Er vi heldige, får vi en konjakk til kaffen?

Alle ombord har selvsagt hørt den før, men vi har funnet tonen.
– Alt som Tolletaten konfiskerer, blir nøye loggført, og alt går til rødsprit eller vindusspylervæske. Husk på det neste gang frontruta trenger en vask. Det kan være en Remy Martin du spyler på…
– Alle tolletatens båtførere har sertifikatet D5L. Vi trener sammen med politiet. Sambandsmessig også. Alle ombord i Tollbåtene er håndplukkede. De må være interessert i båt og å være på sjøen. Det er ikke alltid sjøen er blank som i dag. Det kan være røft.
Anders og Tom Erik er i tillegg dykkere.

Her kommer stridens kjerne:
– Joda, vi er pålagt å sjekke småbåtflåten. Seksjonssjef Ask kremter litt, tar litt sats liksom.
– Det er mye som smugles sjøveien. Alt fra varer og båter som unndras toll og moms, og varer som er ulovlige i Norge. Ask blir belærende.
– Tolletaten er underlagt Finansdepartementet. Vi har som oppgave å beskytte samfunnet for ulovlig inn- og utførsel av varer og sikre statens inntekter ved korrekt og rettidig innbetaling. Og for å forhindre smugling.
Vi i tolletaten vil selvsagt gjøre hva vi kan for at besøk i småbåter skal være så skånsomt som mulig. Det er som å balansere på en knivegg.
– Vi i tolletaten vil selvsagt gjøre hva vi kan for at besøk i småbåter skal være så skånsomt som mulig. Det er som å balansere på en knivegg. Vi vil absolutt ikke fremprovosere en situasjon med en eim som får oss til å tenke på stater vi ikke vil assosieres med.
Her får vi plutselig en seilbåt i sikte på vei mot Oslo. Vi befinner oss ved Steilene, en øygruppe rett nord for Drøbak i Oslofjorden. Båtfører Solveig slakker av pådraget og svinger nordover etter seileren og legger oss elegant i samme fart ved siden av.
Når du får en uniformert stor Targa med TOLL i store bokstaver opp på siden, kan hvem som helst bli litt nervøs.
Sjefen får litt å gjøre, går ut på sidedekket og presenterer seg. Snakker rolig med dem ombord. Hvor de kommer fra, hvor de skal. Hvor har de hjemmehavn? Ekteparet i seilbåten svarer fint og ordentlig for seg. Tollseksjonssjefen ønsker dem god tur videre.
Fint å se på nært hold hvordan en reell situasjon kan foregå.
– Vi gjør oss opp en mening ved å snakke med folk. Vi er ganske gode til å bedømme situasjoner. Her er jeg sikker på at ombordbesøk ville være bortkastet tid.
Med skjønn, erfaring, trening og romslighet kommer vi langt. Vi i Tolletaten er ikke din fiende. Vi er offentlige tjenestemenn som skal hjelpe deg og samfunnet vårt. Men, vi skal gjøre det med stil!
Men jeg gjentar, med skjønn og romslighet, kommer vi langt. Vi er din venn.
Vel inne i gjestehavna for å slippe av meg, tar tollerne seg tid til å sjekke en av gjestebåtene. Eieren viser fram barskapet. Seksjonssjefen beroliger oss alle om at det er ikke slik at en del flasker ombord er interessant for dem.
– Det er selvsagt narkotika og annet ulovlig vi primært jakter på. Men har du hamstret kassevis av brennevin og vin gjennom lovlige besøk i nabolandet, vil vi nok heve øyenbrynet en smule. Paul Ask må smile litt, han er jo båtmann selv. – Men det vil lette situasjonen for oss alle hvis du har tatt vare på kvitteringer. Samtidig skjønner også vi at det kan være vrien logistikk.
– Men jeg gjentar, med skjønn og romslighet, kommer vi langt. Vi er din venn.
Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2016, og er skrevet av Bjørn Eckhardt