2 500 nautiske hver sesong med Antares

Det er fremdeles drømme-påske. Vi ligger i Dragsund, en uthavn på Hå-øya (den høye øya) rett vest for Drøbak i Oslofjorden. Oslo kommune har forært Follo kommune en 80 meter lang betongkai. På denne presangen ligger vi, sammen med 15 andre båter. På innsiden er det lagt ut bøyer, slik at vi ligger med hekken til brygga. På utsiden ligger et par båter longside. Det er én som ruver. Jeg må bort å kikke. Stående ved siden av, føler jeg meg liten. Chris Craft’en er skikkelig diger.

Dette er nok ikke noe som er solgt av nåværende importør Kragstad. Fra oven stikker et hode ut. Like blid som sola som varmer. – Nå, hva synes du? Skuta, eller Dronninga, som jeg kaller henne, fyller 50 år i år!

Jeg ser at det er en trebåt. Veldig godt vedlikeholdt. For en plass det må være om bord.

Ved å leve tett sammen som vi gjør i en båt, gir det en ekstra dimensjon til kontakten med våre nærmeste.

IMG_3735_RED
ANNE: Matrosa kan også bestemme om bord!

Det får jeg snart oppleve. – Har du lyst på kaffe? Kom om bord, da vel.

Vi sitter på akterdekket. En del av det. Arnulf Wibe, matrosen og jeg. Det er god utsikt herfra, lett å bli litt blasert, kanskje.

– Ok, ok, sier Skipper’n. – Vi har det storveis og god plass, men skuta trenger vedlikehold. Hele året. Men, jeg liker det. Ligge i maskinrommet og skifte olje, filtre er en del av min livsstil. Båten kom fra USA til Holland… Nå skal du høre:

Båten ble bygget og sjøsatt i 1969 på Chris Craft-verftet i Fort Lauderdale, Florida, USA – antagelig verdens største trebåtbyggeri en gang i tiden. – Jeg har ikke hele historien, men tidligere eiere sier at båten først ble kjøpt av et US/internasjonalt konsern. Etter cirka et år ble den solgt og fraktet fra USA til Hellas. Deretter finnes det dokumentasjon og bilder av Antares II i Hamburg. Der ble den aktivt brukt i forretningsvirksomheten til eier/rederi som hadde dedikert mannskap ombord. Antatt at de hadde den fra slutten av 1970-tallet, gjennom 80-tallet og fram til en gang på 90-tallet da den kom til Norge. Bømlo Engineers and Constructors på Rubbestadneset brukte den da som representasjonsbåt. I 1997 ble den solgt og registrert med hjemmehavn i Oslo (Maritim båtforening). I 1999 ble den solgt til Fredrikstad, og lå i Glomma et par år. I år 2000 skiftet den eier igjen, og havnet tilbake i Oslo, Asker og Bærums skjærgård, og etter hvert fikk den igjen plass på Maritim, forteller Arnulf Wibe – som kjøpte båten i mars 2009. Samme sommer kjørte han den alene til Nord-Norge for å lære seg båten. Etter fire år på diverse leieplasser i Asker fikk båten enda en gang fast plass på Maritim, der den har hjemmehavn i dag.

P8035637a_RED
PÅ AUTO: Inn Sognefjorden på flatt vann, med fjernstyrt autopilot.
Annonse
580×400[1]320×250[1]
5411
Om bord: Team Antares på «koseplassen» til Anne og Arnulf.

– Vi har hvert år brukt båten på drøyt 3 måneders sommerturer – til Sverige og Danmark, men mest langs norskekysten. Totalt 20.000 nautiske mil i tiden 2009-2019. Så langt har det blitt fire turer fra Oslo til Nord-Norge og tilbake (ca 2.500 nautiske mil), men det planlegges med flere. Vi er frelst i den unikt vakre kysten med de fantastisk gjestfrie folkene som bor der. Og Helgeland er den absolutte favorittkysten, forteller båteierne.

Skipper aw_RED
VENNETUR: Skipper’n til rors på årlig tur med barndomsvenner.

Og hvordan brukes båten?

– Antares lever og krever hele året! Enkelte vinterhelger drar vi på «hytta». Det er like mørkt under presenningen som ute, men inne i Antares er det lys og lukt som vekker gode minner. Fyrkjelen står på hele vinteren, så når den skrus opp er komforten slett ikke verst. Når aprilsola varmer, forsvinner vintermattene som dekker båten under presenningen. Med værmelding som indikerer godt pussevær, forsvinner 400 kg presenning og stativ. Vaskekost, slipemaskin og lakk-, olje- og malingsspann aktiveres. Maskinene «i kjelleren» startes og kontrolleres på små fjordturer, kombinert med videre puss og litt avslapping. Annen hvert år løftes 30 tonn båt på land, men bare for de tre dagene det tar å vedlikeholde skroget under vannlinja! 17. mai feires gjerne om bord under Akershus festningsvoller der Oslo maritime kulturvernsenter låner oss en plass for å pynte kaia. Mitt sterke engasjement i Norsk motorskøyteklubb byr på den muligheten. Noen dager seinere starter sommerens 3-4 måneders sommerseilas. Hvert år gir det opplevelser med båt, natur og folk som er helt uforglemmelige, forteller Arnulf, og fortsetter entusiastisk:

IMG_3803-karlsoyvaer_RED
PÅ SVAI: Sein kveld på svai i Karlsøyvær (Steigen).

– Tid er den store innsatsfaktoren for å kunne nyte det fantastiske livet som Antares byr på om sommeren. Jeg har hatt jobber og arbeidsgivere de siste 10 årene som har gitt muligheten til å prioritere et slikt båtliv. «Noen» kroner til diesel er nødvendig, men lønningen og etter hvert pensjonen har dekket behovet. I 2018 gikk jeg av med pensjon, og har nå Antares, Norsk motorskøyteklubb og «skriverier» som heltidsbeskjeftigelse. Matros Anne har fleksible jobber og mønster på så ofte hun kan – gjerne 7-8 uker i løpet av sommeren. Familie og nære venner mønstrer jevnlig på og av i havner med god offentlig kommunikasjon. Ved å leve tett sammen som vi gjør i en båt, gir det en ekstra dimensjon til kontakten med våre nærmeste. Når værmeldingen indikerer uvær, kan gjester og mannskap mønstre av. Skippern kan da glede seg over mestringen av båten helt alene – i havn eller på havet, fortsetter han.

Annonse
Norsk_batmeglerforening_Panorama_710x218Norsk_Batmeglerforening_mobil
IMG_2841-kirkefjorden_RED
På svai i magiske Kirkefjord, Lofoten («Der ingen skulle tru at nokon kunne bu»)

Når høstvindene begynner å vise muskler langs kysten, typisk i september, er Antares trygt tilbake i den skjermede Oslofjorden. – Der møtes likesinnede båtvenner og familie til høst- og fårikålsamlinger på vannet. Trebåten trives ikke over lengre tid med våte og kalde høstdager. Så for å spare vedlikehold legges den under presenning, typisk på den tiden vi blar kalenderen over til november. Saltvann gir trivsel for treskrog som bader hele året, mens ferskvannet som kommer ovenfra er trebåtens fiende. Etter 2.500 nautiske mil og 400 motortimer tilbringes mange høstkvelder i båtens «kjeller». Kanne på kanne med olje skiftes, reparasjoner på maskiner og elektro utføres og øvrige tekniske duppeditter ettersees. Det er trivelig og interessant arbeid for skipperen det også, for kjennskapen og nærheten og kjærligheten til «Dronningen» øker – år for år, avslutter Wibe.

Skjermbilde

Tid er den store innsatsfaktoren for å kunne nyte det fantastiske livet som Antares byr på om sommeren.

99

En av mange opplevelser som er beskrevet på blogg fra Antares

16-19. juni 2017: Det blir en annerledes tur til Hardanger trebåtfestival i dag. Det kommer ulyder i styrbord propellaksling ved fralegging i Sundal (der vi et par dager har mosjonert opp i de vakre fjella mot Bondhusbreen). Jeg forstår raskt at den propellen gir ingen framdrift! Telefonkontakt oppnås med det fantastiske båtmiljøet i Norheimsund, og de tror sikkert at noen kan hjelpe oss i området. Så da slingrer vi oss innover Hardangerfjorden, på én motor i 5 knop, og håper på god hjelp. Ved ankomst blir vi tatt i mot av en hjelpebåt som dytter oss inn på en trang, men fin plass. Nabobåten har nettopp vært heist på land i Omastrand (Fjellstrand verft og båtbyggeri) i store og gode stropper, som jeg blir anbefalt. Formannen på Fjellstrand sitter i en buss på vei hjem fra jobb til Norheimsund når jeg treffer han på telefon. Han stikker gjerne innom festivalen for en prat, og en time senere er alt avklart! Vi skal opp på Omastrand mandag morgen kl 0700, og de har et par karer å avse til å hjelpe meg. Det er dårlig tider i bransjen, og dette kan falle prisgunstig ut for Antares! Nå har vi forberedt det vi kan, og vi hiver oss ut i gjensynsglede med gamle båtvenner og hygger oss rundt fra båt til båt til morgenen gryr.

Neste dag møter jeg en yngre kar på brygga som påstår at vi båtfolk er blitt en gjeng med gamlinger som ikke lager noe liv. «Det var dørgende stille på alle båter i natt. Hva skjer’a?». Dette må vi med skikkelig musikkanlegg, gjøre noe med! Vi inviterer gamle og nye venner til en skikkelig fest om bord på Antares akterdekk i kveld. De strømmer om bord etter festivalens tradisjonelle fellesmiddag (Bacalao). Den smaker så fantastisk godt at det bare er plass til ankerdrammer på toppen. Men kombinasjonen av lykkelige mennesker og «medisin» gir stormende jubel og dans på Antares akterdekk gjennom hele natta.

Festen høres i hele havna til langt på natt, og kommenteres positivt av mange neste dag!

Festgleden på Antares var god å minnes når vi de neste dager og uker hadde relativt store bekymringer, og måte gjennom kostbare og strevsomme reparasjoner. Men på Vestlandet fikser de alt (!), og sommerturen ble fullført med Antares i god stand og et lykkelig mannskap!

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2019, og er skrevet av Bjørn Eckhardt

Endret: 22.05.2020
Tagger: Cabincruiser