Å eie et klenodium

Det skjer så mangt på Hankø-øen… Jeg står på Vikane-siden. Det regner vannrett. Vinden fra vest. Det er skikkelig ufyselig. Det er 18. juni! Midtsommer er 5 dager unna. Det virker ikke slik.

Jeg har avtale med Simen Løvgren, KNS-medlem som sammen med Rune Åsberg ble Årets Seiler for et par år siden. Nå er Solo, båten som bragte dem ære og berømmelse, solgt. – Ja, nå som regattaeventyret er over for denne gang, har jeg bedre tid til «Santana» og kjæreste. Og den tiden skal brukes til Simen Løvgrens Seilskole, firmaet jeg driver ved siden av min ordinære jobb.

Jeg elsker å være om bord. Ligge å lese de gamle loggbøkene. Sirlig ført i pennen av erfarne seilere.

Annonse
sensarmarine580x400_v1sensarmarine320x250_v2

Og, Simen smiler. Han kler det. Ja, det korte skjegget også, som gråner kledelig. Forresten, seilturer med Amor og samboer også.

Vi sitter ombord i «Santana». Det er ingen hvem som helst dame. Her er litt av historien:

Simen tar litt sats, en slurk av kaffen og er igang.

– Skuta ble bestilt av skipsreder Høegh og levert i 1971. 71 fot lang. Konstruktør er van der Stadt, og bygget i The Solent, England. Ketch-riggen på en slik båt er perfekt. Dermed blir ikke storseilet for digert. Når mesanen er trimmet skikkelig, er det som å styre et tog.

under-seil-2_red

Båten har hatt flere eiere. Alle hengivne. Alle har oppgradert henne. Tatt vare på klenodiet. Byssa og en av lugarene forut, har byttet plass. Dermed er byssa inkorporert i salongen.

12kW Ebersprächer, vannvarmer, sørger for deilig varme. Både konvektor-radiatorer, vanlige og gulvvarme må til. Fint å ha vanlige radiatorer også. Konvektorene støyer en del…

1_DiskStation_Aug-16-1447-2018_CaseConflict

Nytt av året er cockpit-telt. – Ok, ok, jeg krøp til korset. Det er ikke vakkert, men det praktiske og komfortable vant den kampen. Jeg angrer ikke.

Vi bruker båten mye. Både med kunder/gjester og helt privat. «Santana» betyr alt for meg. Jeg trodde ikke jeg kunne bli så glad i en «ting». Det er ikke langt unna at vi har halve året som overnatting. Jeg elsker å være om bord.

Snart er det vår tur til å seile «Santana» på langtur, slik de andre eierne har gjort. Jeg koser meg når jeg ligger i køya og leser de gamle loggbøkene, som har sin faste plass her.

Samtidig må jeg innrømme, det er alltid morsomt å komme til havn. Folk som kommer bort, vil bare si hvor fin båten er… Jeg kommer aldri til å bli blasert. Det er alltid like hyggelig.

Jeg ser på Simen at han mener det.

2_DiskStation_Aug-16-1447-2018_CaseConflict

Artikkelen sto på trykk i SEILAS i 2018, og er skrevet av Bjørn Eckhardt

Endret: 19.05.2020
Tagger: Seilbåt