Båtentusiasten bygde sin egen drømmetrawler fra CD-plate

Knut-Erik Jensen, eller Knude som mange kaller ham, har et helt liv bak seg som båtbygger da båtbransjen blomstret på Sørlandet. Stor kunnskap og porsjon lidenskap gjorde at han og kona Marianne Litlekalsøy bygget sin egen drømmetrawler på 47 fot – basert på to CD-plater.

Vi tør påstå at Knut-Erik Jensen fra Tromøya i Arendal er langt over snittet båt-interessert, selv etter en travel karriere som båtbygger på Sørlandet. Kompetansen fra båtbygging, plast og skips-elektronikk, lidenskapen for båter, og ikke minst det 11 år lange båtbyggerprosjektet som nå snart er ferdig. De tre temaene kunne blitt til hver sin bok.

Det samme må sies om kona Marianne Litlekalsøy, som er født i Austevoll og vokst opp i Grimstad, og har saltvann i blodet med en far som fisker og selv brukt båt siden barndommen. Da hun traff Knut-Erik kjørte hun faktisk rundt i en Tresfjord på 33 fot alene.

Annonse

Jolleramp

Også Knut-Erik var tidlig på med interesse for båt. – Jeg var en av dem som hadde for liten jolle med for stor motor på 70-tallet. Interessen for båter har vært stor helt siden 12-årsalderen, og vi måtte stadig reparere og modifisere båtene med ny gelcoat og det hele. Yrkesmessig startet jeg med skipsbygging i Arendal. På skipsverftet var jeg «visegutt» på kontoret, men jeg var egentlig mer fascinert over det som foregikk i hallene der de drev med skipsseksjoner. De daglige rundene for å hente posten ble stadig lengre for å studere byggingen. Etterhvert tok jeg sveiserbrev og begynte i produksjonen, men siden interessen lå nærmere fritidsbåt skiftet jeg etterhvert beite. Først som innredningssnekker i 1984 og senere både som modellbygger og aktiv i utviklingen av nysatsningen Polar 820 Ekspress (1987-1988, red. anm.). På slutten av Polar-tiden fungerte jeg som en slags potet og bas før et av rederiene så muligheter i fritidsbåtbransjen og kjøpte både Polar og Fjord, forteller han.

Det er tidlig på nittitallet og Knut-Erik er produksjonssjef for det som ble kalt «Polar-linjen». En dag i 1994 trommet eieren av Polar, Thom Torgersen, sammen til et møte mellom Knut-Erik og Arnt Grenlee (tekniker fra Polar). Han hadde fått tilbud om å kjøpe formene til Skarpnes 30 og ville ha med duoen på laget – og det ble grunnlaget for Nor Star Boats.

Det her kommer til å ta tid, tenkte jeg, mens jeg estimerte 5-7 år ovenfor Marianne. Nå er vi kommet til ti år.

DSC_2123
Den 47 fots store trawleren – og boligen – ruver gjestehavna i Grimstad, og er et perfekt utgangspunkt for turer langs Sørlandskysten.

– Vi leide lokaler hos Joda på Hasseltangen og satt i gang, fire mann. Skarpnes 30 ble bygget om til Nor Star 950, og senere så også Nor Star 290 og 350 dagens lys. Verftet telte like i underkant av 30 mann på et tidspunkt og var en del av det store båtbyggerklusteret her på Sørlandet. Jeg engasjerte meg også i båtbransjeforbundet Norboat, der vi blant annet hadde et teknisk forum med en rep-resentant fra hver medlemsprodusent. Vi var nok like over tyve personer den gangen(!), forteller Knut-Erik. Gjennom båtbransje-forbundet var Jensen også med på å få på plass et fagbrev for komposittbåtbygger, og han satt lenge i fagnemda. De siste årene av yrkeslivet brukte han hos Marex, der han blant annet jobbet med dokumentasjon for den nye Marex 320 ACC.

 

DSC_2060
Knut-Erik har mange år bak seg som båtbygger, noe som er synlig om bord.

Solgte stålbåt

Knut-Erik har en omfattende båt-CV, der flere er bygget av ham selv. – Jeg bygde for eksempel en ny Polar 29 i 1986. På den tiden jobbet jeg på Polar-verftet og fikk bygge båten på fritiden. På slutten hadde jeg en 35 fots stålbåt fra 1985. For oss begge har det alltid vært båtferie i mange uker, og tanken om å bo i båt hadde nok streifet oss begge opp gjennom årene. – Vi sa til oss selv at om vi noen gang skal flytte i båt, så er stålbåten for liten og for gammel. Jeg gikk med skiftenøkkelen i baklomma bestandig, og gikk svanger med en drøm om å bygge en trawler for å kunne bo i, helt fra scratch. På nettet kom jeg over tegninger fra Bruce Roberts-Godson på en trawler som fengte. Godson har konstruert et svært langt lerret av ulike båttyper i mange år, og hovedkonseptet til kontoret hans er å konstruere og designe båter skreddersydd for kunden. Enten det er snakk om justeringer og tilpasninger av eksisterende modeller i rangen hans – fra vanvittige 28 fot til 26 meter, eller helt fra scratch.

DSC_1955
– Denne båten og dette prosjektet er også min fars drøm. Han er utrolig stolt av det, forteller Marianne. Og i løpet av intervjuet kommer nettopp faren innom på en kaffe. Her sammen med mannen og båtbygger Knut-Erik.

Fra CD i posten

Om lag nitti prosent av prosjektene blir bygget i stål og blir verftsbygget, mens de resterende er det selvbyggerne som står for. De kjøper de samme tegningene som de profesjonelle får – og her starter også Knut-Erik sitt prosjekt. Båten het opprinnelig TY 43, men ble forlenget etter Jensens ønske med fem fot i lengde og en fot i bredde. – Parallelt bestemte vi oss for å la sveitserhuset i Arendal bli utleiebolig og kjøpe oss et lite fiskerhjem med tanke på den store båten. Det viste seg jo at det ble vanskelig å ha et hus på land i tillegg til denne båten, så nå er også det utleid, forteller Jensen.

Året er 2008. Paret bestemte seg for å gå videre med planene om å bygge TY46, som modellen ble hetende. – Det her kommer til å ta tid, tenkte jeg, mens jeg estimerte 5-7 år ovenfor Marianne. Nå er vi kommet til ti år, og det er kun småplukk igjen, vi har flyttet om bord og tatt dåpen, sier han.

Vi begir oss litt innpå prosessen med å bygge båten.

– Våren 2008 kom det to CD-plater i postkassa med alt av tegninger, 3D-tegninger av skrog og overbygg. Tegningene var 1:1 og formen til skroget ble bygget etter «panel-prinsippet». Selv etter 30 år i båtbransjen hadde jeg ikke den gang hørt om panel-bygging, som kort forklart går ut på at man lager en engangsform av grove konstruksjonsmaterialer etter en tegning i skala 1:1, som gir formen på skroget utvendig. Deretter blir det støpt tynne paneler på blank og rett form cirka 3 meter tykke med skrogets farge ytterst. Disse store platene blir plassert i formen etter tegning for å få skjøtene riktig plassert og skrudd fra utsiden. Så lenge de er ferske er de relativt lette å enkeltkrumme. Skjøtene blir slipt tynne og strimlet sammen på innsiden. Når dette er ferdig, støpes skroget videre som om det hadde vært et vanlig formstøp. Det blir en god del merarbeid utvendig siden alle skjøter skal lamineres og sparkles, men en slik metode er langt billigere når man bare skal lage et skrog, forteller båtbyggeren.

DSC_2036
Fra pilothuset håndterer Knut-Erik 47-foteren med den 317 hk store hovedmotoren.

Gjennom et par år bygget Knut-Erik formen til det som skulle bli hans nye hjem på sjøen i en midlertidig plasthall han fikk satt opp. I mellomtiden besøkte han et verft i Thailand som hadde et tilsvarende prosjekt gående, riktignok i stål. Han og kona tilbringer nemlig vintermånedene der nede – hvor de også driver med et nokså utradisjonelt fritidsbåtliv til Thailand å være. Her blir Knut-Erik kalt «båtdoktor», men mer om det i en kommende utgave.

– Da vi så båten der nede, riktignok med overbygg og skrog hver for seg, fikk vi et inntrykk av hvor stort dette egentlig kom til å bli. Jeg husker vi begge ble veldig overrasket.

Hjemme igjen fortsetter arbeidstimene å rulle på. Formen blir omsider ferdig, og båten skal støpes. Året er 2010. – Bare på divinycell gikk det med 300 000 kroner, så prosjektet har ikke vært en billig affære. Det gikk med nærmere seks tonn polyester og tre tonn glassfiber. Prosessen er grundig dokumentert på forumet baatplassen.no, der leserne fikk følge hele byggeprosessen. Blant annet på grunn av dette ble Knut-Erik, eller Knude som han heter på forumet, kåret til Årets båtentusiast av Baatplassen.no i 2014.

– I 2015 sjøsatte vi en båt som ikke kunne gå av seg selv og som fløt galt på grunn av vektfordeling. Året etter begynte vi å kjøre såvidt, og i 2018 tok vi båten i bruk og flyttet om bord.

DSC_2105
Byssa har alt, men oppvaskmaskin ble valgt bort.

Det gedigne motorrommet

Knut-Erik begynner å vise oss rundt i båten. Det første han vil vi skal se, er maskinrommet. Det strekker seg omtrent fra midtskipet og akterut, under salongen. Med full takhøyde og en størrelse på cirka 28 kvadratmeter(!), er det blitt god plass til 2×650 liter + 1×300 liter drivstoff, arbeidsbenk med 300 kg verktøy, samt annet teknisk utstyr. – Skulle vi bygget denne båten for produksjon, ville vi aldri brukt så mye plass til motorrommet, slår rederen fast.

Båten har en hovedmotor fra Scania, Scania DS 11 på 317 hestekrefter og 11 liter, en «bring me home» Vetus på 42 hk. med seildrev, samt en 7 kW generator. – Alt er nytt bortsett fra motorene. Takket være at de er kjøpt brukt sparte vi en million kroner, men jeg brukte mye tid på å finne dem. Hovedmaskinen gir en toppfart på 10 knop og marsjfart på rundt 8 knop, med forbruk på cirka 10-12 liter per time.

DSC_1938
Eierlugaren forut har det meste, og her er det knapt et sjøklukk å høre.

Møbelsnekkeri

Lenger frem i båten finnes en gjestelugar på babord, et stort bad med dusj på motsatt side, samt eierlugaren helt forut. Det første som slår oss er at det verken er akustikk eller en eneste lyd utenifra eller en form for sjøklukk. – Det kommer blant annet av det 8 cm tykke skroget, bestående av gelcoat, kryssfiner og 5 cm divinycell. Grunnen til at jeg har brukt så mye divinycell er fordi jeg overtok restlageret etter Nor Star Boats, forteller Knut-Erik engasjert.

Fortsatt gjenstår deler av badet, den akterlige delen av båten der det er planer om en mannskapslugar, samt noe småplukk her og der. – Jeg tar ett rom i året, og badet er årets rom, forteller han. Badet har vaskemaskin, dusj med sitteplass og plenty av plass. Knut-Erik bygger all innredning selv, og blant annet er belistingen laget fra hans snekkerverksted på Tromøya. Og ikke nok med det: – En del av materialene kommer fra min fars skog. Han hogde en del av materialene for førti år siden, som nå har blitt til lister, profiler og innredning om bord.

DSC_6105
Dåpen foregikk i våres med stor ståhei i gjestehavna. Foto: Anna Torp Kvasjord, Grimstad Adressetidende

Hadde det vært mulig å gjøre dette om du ikke hadde båtbyggererfaringen?

– Alle kan spise en elefant bit for bit, men.. Hmm. Nei, det hadde i alle fall ikke jeg gjort. Ikke et så omfattende og stort prosjekt som dette. Jeg har et inntrykk av at mange selv-byggere kjøper tegninger fordi de «skal ha båt», og så glemmer de det i mellom med å faktisk bygge den. Det starter gjerne med at de bruker all fritid, også trodde de kanskje det var tilnærmet gratis, men det er det heller ikke. Og mye vanskeligere enn de trodde, og kanskje de gjør noe feil – og mister lysta, og prosjektet havner på Finn.no. Med et prosjekt som dette må du ikke tenke ferdig båt, men heller dele det inn i moduler, som «nå holder jeg på å lage en trapp». Ikke minst har nettverket og kunnskap om underleverandørene gitt meg mange fordeler, forteller han.

Knut-Erik Jensen har 20 år som håndverker og 15 år med dokumentasjon bak seg i båtbransjen. – Det har aldri bare vært en jobb. For meg har det vært like mye hobby og lidenskap, sier han.

Annonse

Hva er dere mest fornøyde med?

– Egentlig hele prosjektet, men hvis jeg skal trekke frem noe, så må det være at dette er blitt en fungerende bobåt, forteller Knut-Erik. Vi sitter i styrhuset og har panoramautsikt til Grimstad by. Denne salongen bruker paret mest.

– Jeg er også veldig fornøyd med det store motorrommet, eller kjelleren min, som det også er blitt med så mye lagerplass.

Båten har fått fast plass i Grimstad gjestehavn, men i sommersesongen legger også Knut-Erik og Marianne ut på båtferie, selv om båtlivet har fått en ny form med bolig som ferieplattform.

– Det er annerledes å dra på båttur nå som vi har huset med oss hele tiden. Også blir det mindre kjøring og mer bruk, forteller de to. Først i år ble båten døpt med stor ståhei i gjestehavna i Grimstad.

Selv om Knut-Erik ble litt overkjørt, synes jeg båten fortjener å hete Knude. Det er hans livsverk.

Kona Marianne Litlekalsøy

– Trawleren skulle egentlig hete Pompoi, som betyr «tjukka» på thailandsk, men etterhvert som prosessen skred frem tenkte jeg at navnet ikke passet. Takket være tråden på baatplassen.no kom flere også langveisfra for å se nærmere på båten til nettopp «Knude». Så jeg fikk min far til å kjøpe bokstavene til bursdagen i fjor, forteller Marianne.

– Selv om Knut-Erik ble litt overkjørt, synes jeg båten fortjener å hete Knude. Det er hans livsverk, forteller hun.

Nå brukes båten på det de to kaller for turer i den nære skjærgården på Sørlandet.

– Men jeg hadde flere drømmer om lengre turer før. En gammel drøm var å gå til Miklagard mellom Bulgaria og Romania gjennom kanalene, men jeg innser at vi har bygget en altfor stor båt. Vi stortrives spesielt godt i skjærgården rundt Arendal og Tvedestrand. Da ligger vi også i uthavner på svai eller longside til fjellet, selv om det krever litt ekstra planlegging, forteller Knude.

 

Artikkelen er skrevet av Vetle Børresen

Endret: 02.02.2021