Vi møter Henning Kvitnes (58) i båthavna i Halden indre havn. En koselig liten båthavn hvor vi kan skue rett opp den velkjente Fredriksten festning. Henning hilser på en av de faste i havna før han kommer bort til meg. Han er akkurat så jovial og koselig som jeg hadde forestilt meg, og vi drar ut til den nye båten hans for å prate. Henning peker inn mot det store gule huset innerst i havnebassenget. – Der lå min første arbeidsplass, Halvorsens skofabrikk.

Vi skjønner fort at Henning ikke er noen nybegynner i båtlivet. Han har hatt mange forskjellige båter og båttyper opp gjennom årene. – Men jeg vil ikke kalle meg båtmann for det, legger han til. – Jeg har vokst opp med en Rana 18-foter hvor faren min monterte en vindskjerm fra en bakrute på en Opel Rekord. Det var slik den gangen. Vi hadde ikke råd til noen dyre greier. Min første båt var en 14 fots Selco med en 40-hester på. Etter det ble det en Sandvik 25 med akterkabin og en Askeladden 530. Den hadde jeg i mange år. Vi brukte den mye rundt Grønholmen ute ved Kirkøy. Vi holdt mye til der, forteller han. – Joda, det ble flere båter. En 20 fots Ibiza, så en Beneteau Antares 650 og deretter et par Vikneser før denne vi sitter i nå – en Finnmaster P7 Weekend.

Stort antall sanger

Vi har kommet oss ombord og satt oss inn i den koselige salongen i Finnmasteren. Jeg kikker på Henning. Joda, han er akkurat slik jeg hadde forestilt meg. Fruen og jeg var på konsert i Drammen og så Henning sammen med hans danske venn opptre. Musikken hans var litt mer fremmed for fruen enn meg, men nå er hun også en av mange fan som har fått sansen for musikken til den folkekjære artisten fra Halden. Han forteller at ofte kommer inspirasjonen fra turer ute med båten.

– Jeg skriver små lapper og tar de med hjem til kjøkkenbordet. Der kladder jeg ned det jeg får av inspirasjon og deretter går det inn i Mac-en. Før var musikken en hobby. Så ble musikken yrke. Nå er båten og båtlivet min kjære hobby, forteller han. Henning forteller at han har skrevet rundt 350 – 400 sanger. – Det er Tono som holder orden på dem, så jeg vet ikke nøyaktig antall, legger han til. Siden 1990 har Henning skrevet sine sanger kun på Norsk.

Ingen storfisker

– Jeg har hatt noen verv i Tono. Jeg mener slikt bør gå litt på omgang, sier han bestemt. Faren min var fagforeningsmann.

– Jeg hater å dorge, forteller han. Faren min skulle absolutt dorge da vi skulle hjem fra Hvaler. Dette var når vi var små. Og du skal tro Sekken ble lang og kjedelig, når vi små gledet oss til å komme hjem for å leke. Noen fisker er jeg heller ikke, men hvis noen som er med har lyst, så får de gjerne prøve. Vi var flinke til å fiske som unger. Det var mer ferskvannsfiske, forteller Henning.

Glad i Hvaler

– Jeg ville anskaffe meg en båt som gikk litt fortere enn den Viknesen jeg hadde. Nå kan jeg komme meg ut til Hvaler litt kjappere. Jeg er glad i Hvaler, forteller han. – Har du vært langt avgårde med båt, spør vi? – Jeg vært så langt som ned til Marstrand.

Han legger samtidig til: – Har du vært innover Iddefjorden? – Nei, vi må innrømme at vi har vært endel ganger i Halden med båt. Et sted vi gjerne går innom hver sommer hvis det passer, men innover Iddefjorden har vi aldri tenkt på som turområde med båt. – Da drar vi innover!

– Premie nok å få være på sjøen

Jeg spør forsiktig. Jeg har lest at du er avholdsmann? – Jeg sluttet å drikke for 24 år siden. Jeg kaller meg ikke avholdsmann, men jeg drikker ikke. Henning blir engasjert når vi kommer inn på tema alkohol og båtliv. – Folk må tenke seg om fem ganger før de tyr til alkohol når de kjører båt. Mange kjører båt fra pub til pub. Å kjøre båt i duskregn og mørke og att på til være påvirket av alkohol, ja det kan du lese om i nyhetene hvordan det går. Det er mange hensyn å ta. Man kan hygge seg når man kommer til land. – Det burde vært premie nok å få være på sjøen! Jeg har opplevd mange stygge tilfeller og har sagt til folk jeg kjenner at: – Nå skal du ikke kjøre noen steder slik du ser ut nå. Vi har et ansvar.

Mot riksgrensemerket

Vi går i par og tyve knop innover mot Riksgrensemerket innerst i Iddefjorden. Langs land ser vi rester av steinbrudd fra svunnen tid. Jeg spør hvor Monolitten ble hentet ut fra? Jeg forteller at faren min jobbet på taubåten Breifjord som var med å dra lekteren med steinblokka opp Oslofjorden. Henning peker og viser oss hvor den ble hentet ut. Vi er kommet helt innerst og gått forbi flere koselige plasser. Det står to riksgrensemerker innerst i Iddefjorden. Vi stopper ved det første, som har merket I-II. Man blir litt andektig når vi tenker på at langt der oppe i nord står det siste merket inn mot mektige Russland. Han er godt kjent og vi får god guiding på turen. Vi blir så engasjert at hit skal vi tilbake senere på egen kjøl.

Bytter capser

Jeg spør Henning, som nå har lagt Finnmaster ´n i god plan på vei inn mot Halden: – Har du vært på grunn, spør jeg forsiktig. – Nei, det har jeg ikke. Han ser ganske ærlig ut når han svarer, så jeg tror han med en gang. – Har du et favorittsted langs svenskekysten, spør vi? Det må være Fjällbacka, utenom fellesferien. Vi går mot hjemmehavna og han svinger båtvant opp mot båsen. Henning og caps har vi alltid sett på bilder, og vi spør om han har mange av disse hodeplaggene. – He, he, jeg samler på capser, innrømmer han. – Men jeg har ingen Grand Banks-caps, legger han til og peker mot min. Vi bytter. Jeg får en med Herføl Marina på tilbake. Hennings varemerke er jo nettopp capsen.

«Ut å vekke sola»

Nå skal jeg inn til Oslo med dattera mi på konsert og i morgen går turen til Trondheim. Da skal vi ha konsert der oppe. Han forteller at de er syv i besetningen som reiser. – Jeg og Claudia Scott, tre musikere og to teknikere.

Vel inne i bilen på vei hjem finner jeg fram telefonen med musikken min. Må få med meg stemningen fra «En sommarnatt i Bohuslän», «Ut å vekke sola» og de andre folkekjære sangene til Henning. Det blir god stemning av slikt.

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2016, og er skrevet av Astor