Å miste et ben betyr ikke at båtlivet er over
Når legen fortalte meg at de måtte fjerne det ene benet, var det en ting som for gjennom hodet på meg. - Kan jeg fortsette båtlivet, spurte jeg forsiktig.
Ingen skal fortelle meg at ikke Per-Helge Berg (52) er en ekte båtentusiast. Når man har vært gjennom det å miste et ben og kanskje har nok med å komme seg opp å gå, ville denne karen ut på sjøen igjen. Han ville ikke miste livet sitt han hadde før operasjonen, i sin Nidelv 24 som han satte så uendelig stor pris på.
Jeg er oppvokst med båt og mye av oppveksten var vi på sjøen. Min første båt var en Dromodille.
Vi møter Per-Helge i det han kommer sigende inn i gjestehavna i Holmsbu en lørdag formiddag. Han skal på konsert sammen med gode venner og har tatt båten rundt Hurum-landet og vil overnatte i Holmsbu. Per-Helge er lidenskapelig opptatt av musikk og båtliv. Han har ligget på Sætre og ventet på at været skal bli til hans fordel før han stakk ut på Breiangen og rundet langs kysten av Hurum. Breiangen kan være frisk, spesielt hvis du får sjøen inn på tvers på en Nidelv 24.

Sår under foten
10. april i 2015 var dagen Per-Helge måtte kappe det høyre benet i underkant av kneet.
– Det begynte med at jeg hadde et sår under foten, noe som normalt ikke betyr så mye hvis man er frisk og rask. Såret kom fra en stein jeg hadde i skoen. Jeg har diabetes, legger Per-Helge til.
– Jeg kjente ikke steinen med en gang da følsomheten i benet er redusert på grunn av diabetesen. Til slutt ble det et hull under foten og jeg havnet på A-hus. Det var der de til slutt måtte ta deler av benet, legger han til og viser meg samtidig den nye protesen han nå går med.

«Bergtatt»
Nidelven han nå reiser rundt med er hans første båt.
– Egentlig var jeg på utkikk etter en Sjømann 22, forteller han. Jeg er blitt bedt ombord i båten, som kan smykke seg med navnet «Bergtatt». Per-Helge er en dyktig båtmann og manøvrer båten perfekt til kai innerst i gjestehavna. Gode venner sto klar og tok i mot Nidelven og Per-Helge.
– Det gjelder å tenke praktisk. Ikke alltid lett å balansere på utriggere med krykker, legger han til. Samtidig er det greit å korte ned avstanden inn til billettautomater og andre fasiliteter, legger han til. Per-Helge har installert seg kjekt i Nidelven. Termosen har fått et greit feste rundt seg i tilfelle slingring, mens kaffelars er innen armlengdes avstand. Det er bare å vippe fram førersete så er kaffelars i sving.

Baatplassen.no
Per-Helge er barnefødt i Narvik. Han er ivrig medlem av Baatplassen.no under nikket «Pequod» som stammer fra Moby Dick. I dag jobber Per-Helge som journalist i NTB i Oslo.
– Jeg er oppvokst med båt og mye av oppveksten var vi på sjøen. Min første båt var en Dromodille. Som jeg nevnte så var det en Sjømann 22 jeg var på utkikk etter, men folk fikk meg penset over på denne, en Nidelv 24 som jeg trives godt i. Nidelven drives av en Yanmar på 22 hester. Hjemmehavna er på Nesodden tvers av Oslo.

Rockefoten
– Holmsbubesøket skal brukes til å få med meg en konsert sammen med gode venner. Jeg er lidenskapelig opptatt av musikk. Selv spiller jeg trommer, forteller han og vi lurer på hvordan det praktiseres med et friskt ben og en med protese? – Jeg jobber med saken, forteller han.
Rockefoten skal bli god igjen. Han titter ned på protesen som han har slengt opp på det doble førersetet i Nidelven.
– Eneste fordelen er at jeg nå ikke svetter under det ene benet, smiler han. Humor og et handicap er en god kombinasjon, noe Per-Helge utnytter.
– Jeg må spille på en litt enklere måte nå enn tidligere.

Fant kjærligheten
Per-Helge har tre barn og var skilt når dette med benet oppsto.
– Etter operasjonen ble jeg pumpet full med mye medisiner. Jeg lå åtte uker på A-hus før jeg ble sendt til Halden for opptrening. Mens opptreningen pågikk fant jeg også kjærligheten akkurat der nede, smiler han. I dag er han tilbake i full jobb i NTB. Båten klarer han med visse grep.
– Ønsket mitt er å legge til der jeg kan ligge langsetter bryggen. Jeg har laget et skilt som forteller at jeg er handicappet som jeg setter i sideruta på båten, smiler han.
– Det å komme tilbake til jobb og båt var for meg god terapi. Med båten har jeg vært så langt som til Kalvøen sør for Havstensund i Sverige, avslutter Per-Helge, som har bevist for meg at dette med båtliv er verdens beste terapi. Og akkurat her er vel samtlige av våre lesere enig med Per-Helge?
Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2016, og er skrevet av Astor