Båtlivet førte dem sammen
– Eller skal vi si Bavaria? Øystein Bangsund (41) gliser.
Kona Tonje Karenina Pettersen hadde sin egen seilbåt da de fant fram til hverandre for syv fine år siden. – Vi har begge vokst opp med båt, og fikk tidlig inn langturer med morsmelka som Norge på langs fra Kirkenes til Lindesnes. Felles kjærlighet til sjøen og båtliv var nok en medvirkende faktor til at det slo ekstra gnister mellom oss da vi traff hverandre. Begge hadde da hver sin båt. Hun seilbåt, jeg motorbåt, som passet best til koseturer innerst i Oslofjorden, men vi fant fort ut at vi trengte noe større for å komme oss ut forbi Færder.
Først valgte vi en Bavaria 37 som har gjort sin nytte med lengre turer til Amsterdam via kanalene gjennom Nederland, samt Bornholm og så videre. I dag har vi også en lettmatros om bord. Hun heter Lila og er 3 år. Hun har bare erfaring med båtlivet og storkoser seg, forteller Bangsund.

Det er midt i Påsken, nydelig vær, men minusgrader om natten. Vi ligger i en naturhavn i indre Oslofjord. Ikke alene, med så sen påske, har mange flere enn vanlig søkt seg ut med båten. Neste morgen kommer en helt svart Bavaria 45 glidende og legger seg til. Svart? Denne Bavaria-kombinasjonen trodde jeg ikke fantes. Dette må undersøkes.
Sort Bavaria
Jeg finner skipper Øyvind på dekk. – Vi kjøpte denne Bavaria-en i fjor. Vi seiler mye, både regatta, som Skagen Race og Færderseilasen og selvsagt på tur. Det blir mye gjester og hygge. Oppblåsbare kajakker og mye annet som er kommet til, tar plass. Vi måtte ha større båt. Kanskje noen som kjenner seg igjen?
I januar i fjor kom nyheten om Bavaria C-45. Den var perfekt for oss, alle våre venner. Når den også etter sigende skulle seile bedre også, var ikke bare båten solgt. Vi også. Vi var de første som kjøpte denne i Norge. Hvorfor er de fleste seilbåter hvite?
På våre turer i utlandet, har vi sett større variasjon av båttyper og farger enn her hjemme. Da utstyrslista til den nye båten skulle krysses av, dukket det opp et valg: «Skrogfarge i Midnight blue». Vi ville ha noe spesielt og huket raskt av denne. Vi trodde dette var farget gelcoat fra verftet. Etter kontrakten, skulle båten leveres oss 1. juli 2018 og fulle av forventning ble billetter til Kiel bestilt. Sammen med familie, skulle båten seiles hjem i sommerferien.

Ikke i Norge
Now what! Bavaria Norge hadde aldri levert en båt med dette tilvalget, «Midnight Blue» tidligere. Etter hvert ble det klart for alle, at båten skulle lakkeres hos Peter Wrede i Neustadt før levering. Dette er en prosess som tar to uker og som innebærer flere tynne lag med lakk fra «Alex Seal». Veftet satte oss i kontakt med lakkverkstedet, som kunne opplyse at vi kunne velge mellom flere farger. Tonje så på meg. Vi behøvde ikke kysse for å si i munnen på hverandre. SVART. Eller «Super Jet Black» som den heter. Vi husket alle de blikkene vi tidligere har sendt etter de svarte båtene vi ha møtt.
Den omfattende lakkeringsjobben forsinket leveransen, men iherdig innsats fra riggerne i Tyskland og påtrykk fra Bavaria Norge, gjorde at båten ble ferdig et par uker ut i juli. Men det positive: Vi fikk oppleve og ble godt kjent i Nord-Tyskland de to ukene vi ventet. Turer til lakkeringshallen og se på vidunderet og hvor nøyaktige de var, ble det også tid til.

Nå starter vår andre sommer. Tiden vil vise hvor godt lakken holder seg. Men, så langt ser det veldig lovende ut. Vi fikk glansen og fargen vi ønsket, og lakken ser ut til å være motstands-dyktig mot slitasje fra vær, vind og gnissing mot fendere. Polering, hvis nødvendig, gikk som en lek og vask av skrog utføres enkelt med klut, vann og mild såpe.
PS! Som journalist kan jeg si følgende: Jeg har aldri sett maken til glans. Båten var som et speil. Jeg kunne gre midtskillen…
Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2019, og er skrevet av Bjørn Eckhardt