Ble et vendepunkt i båtlivet

Vi skal hilse på og presentere en «Flying Dutchman». Nei, nei, ikke nok en sak om båttypen Peder Lunde vant OL-gull med , men Hollenderen som gjorde nordmann av seg!

– Vår tredje båt, som vi kjøpte i ‘83, ble et vendepunkt i vårt seilerliv. Ikke bare fordi denne båten representerte noe helt annet i forhold til de to forgjengerne, men særlig fordi vi fikk båtplass på Dronningen. Med medlemskap i KNS, ble vi aktive i foreningen og utviklet bred kunnskap om seiling og organiseringen av et liv med seilbåt. Vi håper vi har bidratt til det levende miljøet i tur- og havseilergruppen. Og dermed den økende interessen for langturseiling, forteller Rudi Doornbos, og fortsetter engasjert:

4_red
Lunsj på vei ut Nordfjor.

– Vi har deltatt i mange Færderseilaser, og selvtilliten fikk sin peak i ‘99 da vi vant vår klasse. Men, det var i ‘74 i USA, det hele begynte:

Rudi (Rudolf), som er skipsingeniør arbeidet dag og natt med å markedsføre et computersystem for skipsverft. Jorunn studerte hardt på College. For å få mer tid sammen og å finne en felles syssel, foreslo Rudi å kjøpe seilbåt. Båtvant var han fra farens marina i Amsterdam. Men det var uten seil.

1_red
Runding av Stad/ Jorunn på Dehler 39.

– Valget falt på en engelsk to-kjølet båt. Westerly 31 med dieselmotor. Lite ante vi da, hva seiling skulle bety for oss resten av livet. Vi døpte båten «De Dollard» etter skipsverftet i Holland. Hun forandret våre liv. Vi var om bord alle helger og ble seilere etter prøve- og feile-metoden. Vi fant det paradisiske farvannet, Chesapeak Bay. En beskyttet fjordarm som strekker seg 155 nm fra Baltimore i nord, til Newport News i syd. Her fant vi bukter, halvøyer, elver og flotte ankringssteder. De Dollard ble tidlig uunnværlig for oss.

2_red

Dollard ll ble kjøpt i England i ‘77. Fra samme verft, men med finnekjøl. – 1. juni forlot vi Portsmouth. Etter mye vind, en brukket spristake, søkte vi inn i Dover. Det falt sammen med Dronning Elisabeths 25-års jubileum. Vi feiret i to dager. Turen over Nordsjøen ble vår erfaring med kulde, manglende søvn, heftige bevegelser og vindstille. Aldri har vel en fiskesuppe smakt bedre enn den på Den Blå Lanterne.

6_red
Her ser vi Dehler 39 på en frisk kryss.

– Seks år er gått. Vi er lei av å bli fraseilt. Ny båt blir bestilt. Denne gang en fransk dame, uten dramatiske fakter. Dollard lll er en Pretorien 35. Vi henter henne i Lille, nord i Frankrike.

I 1983 er APs Decca-navigator kommet. Du får opp lengde/breddegrader. Fantastisk. Den virket. Denne båten hadde vi til nye eiere overtok i 2001. Den var forøvrig en fantastisk turseiler, en familievenn, en del av oss. Vi hadde nemlig, året før, sett en dame som Rudi falt pladask for: Dehler 39. Mørkeblå. Hun fristet Rudi over evne. Det var kjærlighet ved første blikk. Ja, han husket forrige gang, Jorunn!

7_red

Vi seilte hjemover i herlig østavind, via Hardangerfjorden, hvor vi opplevde tropenatt ved Baroniet. I årene som fulgte, seilte vi mye regatta og trente opp nye mannskaper.

Vi hadde en fantastisk tid.

Etter at også vi nådde pensjonsalder, utstyrte vi Dollard IV som turbåt. AIS, radar, checkstag og tungt Rocna-anker kom på plass. Vi har seilt langt, lenge, raskt og langsomt i Østersjøen, Vesterålen og Skottland. I fremtiden, vil være lenge på hvert sted. Vi vil alltid ha AIS, VHF og radar påslått. Vår elskede Dehler vil vi seile så lenge helsa er enig.

10_red
Jorunn/Norfjord 2009

Artikkelen sto på trykk i SEILAS i 2019, og er skrevet av Bjørn Eckhardt

Endret: 19.05.2020
Tagger: Seilbåt