Bruker seilbåten som pendlerbolig

Los-direktører er ikke som andre direktører.

Jeg har skrevet det mange ganger og sagt det enda flere: I KNS’ medlemsmasse finner vi folk fra alle samfunnslag. Men, enkelte skiller seg ut. Erik Freberg Blom er en av dem.

I SEILAS bestreber vi oss på å presentere medlemmer fra hele Norge. Det er ikke til å stikke under stol at vektskålen får litt slagside mot Østlandet, der hvor hovedtyngden av medlemmer bor og hvor det er flest aktiviteter rundt KNS’ Dronningen.

image00009
Skippern Erik nyter en stille morgenstund.

Til sjøs

Vi skal til Fana og bli bedre kjent med denne mannen som jeg skal lose dere frem til. Jeg overdriver ikke når jeg bruker et forslitt uttrykk om at han har gått gradene. Det er betryggende å vite. Når vi får vite at det er en slik person med en slik utdannelse og bredde, og som er sjef for losene. Hans imponerende CV, finner dere i egen ramme. Den bør studeres nærmere.

image00003
For fulle seil over Vestjorden.
Annonse
Norsk_batmeglerforening_Panorama_710x218Norsk_Batmeglerforening_mobil

Erik ble født i Horten, sjøfartsby og marinebase. Kanskje det var et lite dytt i ryggen til tidlig å satse på en karriere til sjøs? I hvertfall, som 16-åring begynte det som skulle vise seg å bli en eventyrlig karriere. Da gikk Erik på Sjøaspirant-skole og var elev om bord på Christian Radich. Deretter gikk det fort. Sjøkrigsskolen i Bergen. Dørene åpner seg, en etter en. Det virker som om noen holder en veiledende hånd over ham.

Jeg nyter det gode liv, også i Ålesund. Nå får jeg 200 deilige dager om bord per år.

Losdirektør

Fra 2012-2015 ble han hyret inn som CEO for Norwegian Training Center på Filippinene, hvor de tilbyr oppdatert trening til filippinske sjøfolk som jobber på norskkontrollerte skip.

NTC driver dessuten et kadett-program der også. Norges Rederiforbund, via medlemmene, finansierer en stipendordning for denne utdanningen. De utdanner 350-500 kadetter hvert år, og alle mottar stipend. Til enhver tid er det cirka 1 500 kadetter under utdanning i dette programmet.

image00005

I 2015 blir Erik Freberg Blom tilbudt stillingen som losdirektør. Det er han fremdeles. Og KNS-medlem. Det er som det, han skal få føre ordet i SEILAS.

– Jeg har jo hatt en jobb der jeg enkelte år har vært på havet i opptil 275 døgn. Det var særlig i den aktive tjenesten i Kystvakten, jeg var lenge hjemmefra. Men, det er klart vi hadde et aktivt privatliv også. Vi hadde venner med båt, og det smittet over på oss. Denne formen for båtliv appellerte til oss. Friheten og gleden over at seil kunne bringe oss til spennende steder.

Til å begynne med valgte vi å kjøpe en passe stor og rimelig båt. Ikke større eller dyrere enn at vi kunne koste på oss seilferie i Hellas uten å ha dårlig samvittighet, for seilbåten som lå ensom hjemme i Norge. De siste årene har vi seilt der nede i 18 uker tilsammen.

image00001
«Masaya» - Jeanneau 49 SO 2004

Pendlerbolig

– Båten vår betyr for oss livskvalitet, frihet og samhold. Da vi flyttet til Filippinene, solgte vi vår forrige båt. Etter tre år ved hjemkomsten, lengtet vi etter en ny. Samtidig skulle jeg se meg om etter en pendlerbolig i Ålesund. Her var det mulig å slå to fluer en smekk. Ved å kjøpe en noe større båt enn vi trengte til feriebruk, kunne jeg bo i den i Ålesund, bruke den som pendlerbolig.

Det har vist seg veldig smart og fornuftig. Med barnebarnet, er vi ofte seks personer på tur. Det har ikke vært skikkelig sommerferie, med mindre vi har vært flere uker i båten. Det er stort for meg å se at alle trives om bord.

image00008

Lofoten

Jeg nyter det gode liv, også i Ålesund. Nå får jeg 200 deilige dager om bord per år. Båten, som heter «Masaya», betyr «Lykkelig» på Filippinsk. Hjemmehavn er Bergen. Vi bruker henne kun til tur og hygge, der komfort og «sol i cockpit» er viktig både under seilas og under landligge. For at vi skal ha det behagelig, bruker jeg mye tid på værstudier.

Med utgangspunkt fra Bergen, har vi sett og opplevd mye av Norge, Sverige og Danmark. I 2016 seilte vi «Masaya» opp til Lofoten. Helt ufattelig fint. Ett sted må jeg trekke fram: Myken.

image00006

Påsken i år var magisk. Da kombinerte vi det beste av to verdener. Kona, Brita, kjørte bilen med ski og utstyr, og vi møttes i Stranda. Der hadde vi fantastiske dager på Strandafjellet før vi seilte inn Hjørundfjorden. Sæbø, Urke og Trandal var fine overnattingshavner. Påsken ble avsluttet i gjestehavna på Godøy ved Alnes Fyr. Sunnmørsfjordene gjorde inntrykk. På oss alle. Datter Ingrid tok en «Arnold» med ordene: «I’ll be back».

Artikkelen sto på trykk i SEILAS i 2019, og er skrevet av Bjørn Eckhardt

Endret: 19.05.2020
Tagger: Seilbåt