De har lagt sjela i Nidelv

En gang Nidelv – alltid Nidelv. Hakon Blandehoel og Rune Tressum ble så frelst på Nilsen-båtene at de ikke har latt seg friste av verken trefotssyken eller andre båter.

– Siden Nidelv kun produserte båter opp til 32 fot måtte dessverre en del Nidelv-eiere se til andre merker når de ble rammet av trefotssyken, forteller Blandehoel. Verken for han eller kamerat Rune Tressum har det vært et alternativ.

Helt siden 1967 gikk Hakon og siklet på Nidelv-båtene, og elleve år senere skulle han få ta jomfruturen med egen skute.

6
Hakon Blandehoel og Rune Tressum har vært Nidelv-frelste i flere tiår, og etablerte det som ble Norges mest aktive og største merkeklubb. Nidelv Klubben hadde en rekke medlemseffekter – både vimpel, magasin, pins, kopper og krus, klistremerker – ja til og med egen sang.

– Ved overtakelsen sa Ingolf Nilsen til meg at han aldri hadde trodd det skulle bli noe båt på meg, men den 23. mars 1977 bestilte vi en Nidelv 24, som ble utlevert 16. juni året etter, forteller han stolt. Datoene sitter som klistret i hjernen, og siden den gamle Polar 20-snekka ble byttet inn i en Nidelv har det kun vært et merke som gjaldt for båtfrelste Hakon. Første åretak tok han som fireåring på Sørlandet med en fjorten fots pram, og senere fikk han overta families Sørlandssjekte med 3,5 hk. Marna.

a
Rune Tressum sin Nidelv 28

Ikke troa

Hakon er halvveis Arendalitt, og hver sommer besøkte han båtbyggeriet ved Nidelva for å se på båtene, drømme seg bort og prate med de karakteristiske og hyggelige Nilsen-brødrene.

– Selv om de nok etter hvert fikk lave forventninger om at jeg kom til å bestille båt, tok de meg varmt i mot hvert eneste år. Gjestfriheten var formidabel, forteller Hakon. Kamerat Rune nikker bekreftende. Han fikk også utlevert sin splitter nye Nidelv 18 samme år, og fem år etter bestilte han størstemann – en Nidelv 28, som han fortsatt har i dag.

1

– Hvorfor det i utgangspunktet ble Nidelv kan du spørre han som sitter der om, sier Rune. Vi møter de to om bord i Hakons 26-foter ved Frognerstranda Båtforening i Oslo, Hakons tredje Nidelv.

– Vi byttet inn den første i en tilsvarende, ny og bedre utrustet 81-modell, og tjente faktisk gode penger på den også. I den fikk vi autopilot og 61 hestekrefters Volvo Penta, men med to unger ble det litt vel trangt i lengden, så i 1983 fikk vi låne prototypen av Nidelv 26 på et klubbtreff, og da bestilte vi en tvert, forteller Blandehoel.

2
Tressum har alltid vært tidlig ute med teknologiske nyvinninger om bord, og startet med en Decca-navigator i 28-foteren. – Den hadde en nøyaktighet ned på en tyve meter på de mest gunstige posisjonene, men i alle fall ned i en tre hundre meter, men du tok deg frem med det også, forteller han. Noe av det første som ble montert i 1983 var baugpropell og autopilot.

– Den ble kalt for romskipet på grunn av all plassen, og i 1984 var dette en stor båt. For oss betød ståhøyde mye, til og med på badet. Selv om vi ble veldig glade i de to 24-foterne vi hadde, var det enormt behagelig å ta det skrittet, og vi har ikke angret et sekund, og ikke syslet med å selge eller bytte den ut heller. Her sitter en bunnsolid Yanmar på 77 hester som har gått 3 609 timer på de årene. Den ble riktignok levert med Yanmars største alternativ den gangen, på 55 hk, og året etter byttet jeg inn i en 66 hk., før vi fikk installert denne motoren i 1986, og siden har ikke båten vært til å kjenne igjen. Den gjør nå 17 knop på maks og marsjer fint opp mot femten knop, og for oss som tar turen til Arendal hvert år er det ganske ideelt. Normalt har vi kjørt cirka 250 timer hver sesong og holdt oss mellom Smögen-Mandal, og selv om vi har hytte på Sørlandet er vi heller i båten. Det er noe med å våkne opp og være der.

Hvert år arrangerte vi busstur til fabrikken med omvisning, men et år dro vi det litt lenger. Da leide vi et helt lokomotiv med seks vogner og tok turen fra Oslo til Arendal.

Annonse

En del av Nilsen

Så glad ble han i Nidelv at han trommet sammen flere likesinnede, sammen med Rune, og etablerte «Nidelv Yacht Club», senere Nidelv Boat Club, med pølser og Arendalspils i 1982.

– De første fem årene satt jeg som formann før jeg overlot roret til Rune. Vi fikk stor oppmerksomhet og oppslutning, og rekrutterte de fleste medlemmene fra standen til Nidelv under Sjøen for alle-messene flere år på rad. Medlemmene kom fra hele landet, men vi hadde også noen båteiere fra Amerika og Sverige med på laget. Det var sånn at vi nesten ikke kunne ligge i fred i gjestehavnene vi var innom, forteller Hakon. De ivrigste styremedlemmene i klubben ble nærmest en del av familien Nilsen, og båtbyggerfamilien stilte mer enn gjerne opp på årlige klubbtreff og fabrikkbesøk. Til og med Nils Nilsen, som etablerte seg som trebåtbygger, men senere gikk over til plast, deltok på treffene og laget formannsklubba til klubben. Det må være det nydeligste stykket treverk som er laget, understreker Tressum.

Med eget tog

– Hvert år arrangerte vi busstur til fabrikken med omvisning, men et år dro vi det litt lenger. Da leide vi et helt lokomotiv med seks vogner og tok turen fra Oslo til Arendal. Vi var seksti – åtti personer på tur, og vi hadde egne sovevogner, dansevogn og restaurantvogn med hvite duker. Etter besøk på fabrikken kjørte toget inn på et sidespor med tilhørende festligheter, før det litt senere på natten returnerte mot Østbanen igjen.

På selve båttreffene var det allsidig program for hele familien, med særlig vekt på aktiviteter for de minste. I tillegg arrangerte vi en rekke treff hos interessante samarbeidspartnere, som på brannstasjonen for å lære mer om brann i båt, hos Yanmar, Volvo Penta og alltid blitt tatt godt imot. Hvert år arrangerte vi også felles busstur til Göteborg-messen i februar, en tur KNBF har fortsatt å holde i live i ettertid. Vi var en fagbåtklubb som bidro til at folk fikk mer ut av båtlivet sitt. Det var veldig givende og morsomt å være med på, fremholder de to entusiastene.

– Og så var vi nok gode ambassadører for verftet, og sørget nok for noen av ordrene, tillegger de.

DSC_0363

Gjestfritt båtbyggeri

Nå er både Rune og Hakon blitt æresmedlemmer, mens klubben mer eller mindre har trappet ned aktivitetsnivået til en felles Facebookside, noe Båtens Verden har omtalt tidligere.

– Jeg tror det var full aktivitet i en 25 års periode, og på det meste var vi over 170 medlemmer – altså båter. Etter hvert vokste medlemmene ut av båtene sine, og i og med at Nidelv ikke hadde større alternativer ble det stadig flere andre båtmerker representert på treffene, og sakte gikk aktivitetsnivået nedover, forteller Blandehoel, som understreker at det nok gjorde ganske vondt i hjertet til de som byttet seg bort fra Nidelv.

Den ble kalt for romskipet på grunn av all plassen, og i 1984 var dette en stor båt. For oss betød ståhøyde mye, til og med på badet. Selv om vi ble veldig glade i de to 24-foterne vi hadde, var det enormt behagelig å ta det skrittet, og vi har ikke angret et sekund.

– De bygget båtene for hånd i Arendal. Det var ekte håndverk, og båtene ble bygget og konstruert med sjel av fire brødre, som også var båtfolk. Og de hadde fire koner som elsket å fortelle hvor skapet skulle stå, bokstavelig talt. Det gjorde at båtene ble funksjonelle familiebåter. Det er uten tvil blitt Nidelvs varemerke, helt frem til de leide inn en designer som skulle fornye rangen og begynne med mer sportslige varianter. Da meldte jeg meg litt ut, forteller Tressum. Da han vurderte å bytte ut 18-foteren i en Nidelv 28 var det ikke det minste spørsmål om å få til en testtur.

– Brødrene på verftet ga deg nøkkelen i hånda og lot deg prøve ut båten i en helg. En sånn kultur har det alltid vært der borte, avrunder han.

Endret: 18.05.2020
Tagger: Snekke